NYANKOMNE BARN OG FORELDRE HVA SIER FORSKNINGEN?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NYANKOMNE BARN OG FORELDRE HVA SIER FORSKNINGEN?"

Toralf Bjørnstad
5 år siden
Visninger:

1 NYANKOMNE BARN OG FORELDRE HVA SIER FORSKNINGEN? Konferansen Nyanlända barn och familjer, Göteborg 26. april 2018 Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef NTNU Samfunnsforskning

2 Noen blikk på forskningen Internasjonalt Nordisk Fire norske eksempler Levekår for barn i asylsøkerfasen Dialogbasert foreldrearbeid med fokus på forebygging SAMMEN et integreringsprosjekt for ungdom

4 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr. EUs mottaksdirektiv

5 Levekår for barn i asylsøkerfasen Oppfølging av stortingsmeldingen Barn på flukt (Meld. St ) Todelt målsetting Identifisere aktuelle problemstillinger og utarbeide design for levekårsundersøkelse som departementet kan ta i bruk jevnlig for å innhente kunnskap om levekår for målgruppen Gjennomføre første levekårsundersøkelse for målgruppen Oppdragsgivere: Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet Prosjektperiode

7 Mottaksliv Venting Isolasjon Passivitet Trangboddhet Mangel på innflytelse Tap av status NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom 7

8 Strengths and Difficulties Questionnaire SDQ er et spørreskjema laget for å kartlegge psykisk helse, vennerelasjoner og prososial atferd hos barn og unge. Fire problemskalaer: Atferdsproblemer Hyperaktivitet oppmerksomhetsproblemer Emosjonelle symptomer Venneproblemer. Respondentene angir om utsagnene i skjema stemmer, skårene summeres for hver delskala og summeres til en skåre for totale vansker. Symptombelastningen skåres fra 0 til 40 der 40 er størst belastning. Skår fra 0-15 omtales som normal, skår gråsone, 20 og høyere avvik. Andelen asylbarn som befinner seg i en gråsone eller har avvikende problemer er vesentlig høyere enn blant andre barn i Norge Sliter mest med emosjonelle problemer

9 Problemområder målt med SDQ

10 Emosjonelle problemer Indikatorer Jeg har ofte hodepine, vondt i magen eller kvalme Jeg bekymrer meg mye Jeg er ofte lei meg, nedfor eller på gråten Jeg blir nervøs i nye situasjoner Jeg er redd for mye, jeg blir lett skremt 43 % innen kritisk sone, 15 % «borderline»

12 Internasjonale erfaringer 12 Successful care arrangements for unaccompanied refugee children should help them to form a secure-enough base from which they can make the transition from childhood to adulthood within the context of secure and lasting, appropriate attachments that can be maintained through time and across geographical boundaries (...) Fra rapporten Good Practice Guide, BAAF 2001

13 Boløsninger Bofellesskap Hybel med tilsyn Husverttiltak Fosterhjem Slektsplassering Institusjon Familiehjem

14 Doble identiteter Offer overlever Ressurs - problem Avhengig - selvstendig Barn - voksen Flyktning ungdom Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?

15 SAMMEN ET INTEGRERINGSPROSJEKT FOR UNGDOM

16 SAMMEN-prosjektet Ungdom er ungdom. De er forskjellige, men likevel ganske like. De trenger kontakt med jevnaldrende og tilhørighet der de bor. De trenger å møte venner og gjøre ting de liker. SAMMENprosjektet har handlet nettopp om å la likesinnede ungdom møtes og jobbe ut fra felles interesser. SAMMEN-prosjektet kan ikke garantere evig vennskap. Men vi har klart å utvikle en modell som gir nye bekjentskaper, spennende lærdom, uforglemmelige opplevelser og mye moro. Sissel Aarak, programsjef i SOS-barnebyer Norge

17 Et samarbeid mellom SOS-barnebyer og kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger Målgrupper Enslige mindreårige Norske ungdommer

18 En sammensatt gruppe Migrasjonsbakgrunn Botid i Norge Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn Familiesituasjon Alder Utdanningsbakgrunn Helse Med mye mer

19 Betydningen av relasjoner Nære relasjoner er viktig for å få tilbake tryggheten. Odd Harald Røkenes, psykolog, RVTS Midt

20 Viktige faktorer Sosiale relasjoner, nettverk og integrering Ung til ung på like premisser Nøkkelen å gjøre noe sammen Samarbeid på tvers Fleksibilitet og lokal tilpasning Planlegging, organisering, rekruttering Betydningen av voksenstøtte Tett oppfølging fra SOS-barnebyer

22 SAMMEN INDIVIDUELT LOKALT SAMFUNNSMESSIG Utvikling av relasjoner til jevnaldrende basert på likeverd og gjensidighet Inkludering i nærmiljø og lokalsamfunn Samarbeid mellom samfunnsinstitusjoner

24 En glad gutt Jeg vil bare si ifra at nå kom det akkurat en ekstremt glad gutt inn døra. Smilet hans gikk nesten rundt, og han var så lykkelig nå fordi det var så bra på prosjektet. Det er så gøy å oppleve ungdommene komme hjem med et sånt smil. Dere gjør virkelig en god jobb, altså! Ansatt ved bofellesskap for enslige mindreårige.

25 Foreldre under nye betingelser Informasjonsproblemer Språkproblemer Kulturforskjeller Manglende sosialt nettverk Flyktningrelaterte utfordringer AVMAKT MISTILLIT MANGLENDE MESTRING

«Jeg glemmer å være trist» Samarbeidsprosjekt mellom asylmottak, BUP og flyktninghelseteam Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama- og musikkterapi Barnegrupper gir barna et

26 «Jeg glemmer å være trist» Samarbeidsprosjekt mellom asylmottak, BUP og flyktninghelseteam Aktivitetsgrupper for barn og foreldre basert på drama- og musikkterapi Barnegrupper gir barna et hvileskjær Foreldreveiledning gir foreldrene «litt mindre dårlig samvittighet» «Jeg glemmer å være trist». Evaluering av et gruppebehandlingsprosjekt for barn og foreldre i mottak. (Berg 2006)

27 Evaluering av dialoggrupper Forebyggende arbeid med særlig fokus på godt foreldrearbeid og samhandling mellom barn og foreldre Dialogbasert informasjonsarbeid har vært en del av det Trondheim kommunes flyktningarbeidet i mange år Fra høsten 2014 har dette vært et byomfattende tiltak Temahefte, NTNU Samfunnsforskning 2016

28 Eksempler på temaer i gruppene Barneoppdragelse og familieforståelse Forståelser av barn og barndom Being Becoming Belonging Barnevernet barnets beste, mellom hjelp og kontroll Kjønnsroller og likestilling Barnehage og skole Plikter, rettigheter, muligheter Foreldresamarbeid Fysisk og psykisk helse forebygging og behandling Sykdomsfremkallende forhold System helsestasjon, fastlege, spesialisthelsetjeneste

29 Omsorgsevne og foreldrekompetanse Verdikonflikter mellom minoritet og majoritet Å bli fratatt foreldreautoritet Mangel på Referanserammer rollemodeller praktiske støtte Det handler om å informere om vårt gjennom å spørre om deres å forstå de norske kodene å styrke foreldrerollen gjennom å bygge videre på eksisterende omsorgsevne og foreldrekompetanse Kontinuitet og forandring

30 Familiegjenforening i eksil Forebygging gjennom familiesamtaler Ventetid, forventninger, utfordringer Kulturelle forskjeller og rolleutfordringer Risiko, sårbarhet, mestring Temahefte, RVTS/NTNU 2016

31 Flyktningtilværelsen Påkjenninger Ekstreme opplevelser Tap Svik Usikkerhet Situasjonen i hjemlandet Flyktningstatus Eksiltilværelsen SÅRBARHETSFAKTORER RISIKOFAKTORER BESKYTTELSESFAKTORER MESTRINGSFAKTORER Potensial Individuelle ressurser Ressurser i nettverket Ressurser i tjenesteapparatet 31

32 Utfordringer på ulike nivå Individnivå Flukthistorie Bekymringer og usikkerhet Sårbarhet, men også.. Forventninger og vilje til å gå videre Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud Handlingsrom innenfor eksisterende rammer Samfunnsnivå Skape rammer økonomisk, juridisk, faglig, praktisk

33 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg Begripelig, håndterbar, meningsfull «A sense of coherence» (Antonovsky)

34 Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

35 Kontakt Berit Berg Institutt for sosialt arbeid, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering

Like dokumenter

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no 1 SAMMEN-prosjektet