Bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

Transkript

1 Bosetting og oppfølging av ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Berit Berg, NTNU Samhandlingskonferansen 2016

2 Myter eller realiteter? Forskningsprosjekt på oppdrag fra Bufdir Prosjektperiode Gjennomføres av NTNU Samfunnsforskning i samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Formålet med prosjektet: å videreutvikle og forbedre arbeidet med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn, herunder bidra til at minoritetsperspektivet i større grad blir integrert i barnevernets tjenester.

3 Data og metode Casestudier i 12 kommuner (sju barneverntjenester, én dekker seks kommuner) Intervju med ansatte i kommunene ledelse, barneverntjeneste, botiltak, skole, helse mm Intervju med enslige mindreårige Besøk i tiltak/boenheter Breddeundersøkelse Sendt ut til samtlige bosettingskommuner Svarprosent på 59 god variasjonsbredde, anses å gi et representativt bilde

4

5

6

7

8 Hvem er de enslige mindreårige? En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall : pr år Ankomster av EMA i 2015: av 4 er under 15 år 2 av 3 fra Afghanistan 8 av 10 er gutter

9 Sårbare grupper Barn og unge Enslige mindreårige Kvinner som har vært utsatt for vold Traumatiserte flyktninger Asylsøkere med kronisk sykdom/nedsatt funksjonsevne Jfr. EUs mottaksdirektiv

10 Levekår for barn i asylsøkerfasen Mer enn halvparten av barn og unge har emosjonelle problemer i form av: Bekymringer Nedstemthet Nervøsitet Redsel, blir lett skremt Hodepine og magesmerter Hovedkonklusjon enslige mindreårige har behov for tettere oppfølging, mer voksenkontakt og hjelp til å håndtere emosjonelle utfordringer (Berg og Tronstad, 2015)

11 Doble identiteter Offer overlever Ressurs - problem Avhengig - selvstendig Barn - voksen Flyktning ungdom Hvordan forholder vi oss til denne dobbeltheten?

12 Utfordringer på ulike nivå Individnivå Flukthistorie Bekymringer og usikkerhet Sårbarhet, men også.. Forventninger og vilje til å gå videre Kommunenivå Ansvar for å utvikle et helhetlig tilbud Handlingsrom innenfor eksisterende rammer Samfunnsnivå Skape rammer økonomisk, juridisk, faglig, praktisk

13 Helhetlig oppfølging Kunnskapsstatusen (Paulsen, Thorshaug og Berg, 2014) understreker behovet for en helhetlig gjennomgang av de enslige mindreåriges omsorgssituasjon, med særlig fokus på bo- og omsorgsløsninger etter bosetting, sammenhengen mellom omsorgssituasjon og opplæring, utvikling av lokale samarbeidsprosjekter der barnevernet samarbeider med skolemyndigheter på ulike nivå.

14 Kartlegging før bosetting Både mottak og omsorgssenter er pålagt å kartlegge enslige mindreårige før bosetting (KOPP og IKTP) Flertallet utarbeider slike planer, men kvaliteten varierer. God informasjon om kjønn, alder, nasjonalitet fra både mottak og omsorgssenter Informasjon om utdanning, helse, atferd og spesielle behov er dårlig fra mottak, bedre fra omsorgssenter. Omsorgssentrene er generelt best til å kartlegge

15 Besøk fra kommunen før bosetting Hvis ikke fysisk besøk, så sendes velkomstbrev med ungdomshåndbok (strukturer og rammer for botiltaket, samt økonomi, forventninger og plikter). I tillegg sendes bilder av bolig og omgivelsene rundt. Vi har laget et velkomstbrev som gis til ungdommen på mottak eller omsorgssenter. Dette blir oversatt til ungdommenes språk. Velkomstbrevet inneholder informasjon om hva de kan forvente seg når de kommer til kommunen.

16 Avklaring av forventninger Jeg kunne ikke forstå at det kunne bo folk så høyt opp på kartet. Trodde bare det bodde isbjørner der. Det så jo ut som om det var på Nordpolen. Jeg hadde absolutt ikke lyst til å reise dit og bo der! (Enslig mindreårig) Det er viktig at ungdommene er klar over at om de har fått tilbud om å bli bosatt i vår kommune, så er det ikke noe alternativt valg. Da må de komme hit og være her den tida de trenger støtte og oppfølging. Om de takker nei må de vite hvilke konsekvenser det kan føre med seg. I realiteten har de ikke noen valg. (Bosettingsansvarlig i en liten kommune) Jeg ville gjerne bli bosatt i samme kommune som min storebror bodde i. Det hørte de på, og jeg fikk komme dit. Det satte jeg stor pris på! (Enslig mindreårig)

17 Ansvarsfordeling i kommunene 25 % Barnevern Flyktningtjenesten 75 % Ulike modeller Barnevernet har ansvaret alene Flyktningtjenesten har ansvaret (evt som del av NAV) Egen enhet med både barnevernfaglig og flyktningfaglig kompetanse Tiltak/enhet underlagt andre tjenester

18 Hovedfokus i arbeidet - rangering 1. Omsorg 2. Skole 3. Relasjon til voksne 4. Selvstendiggjøring 5. Fritid 6. Nettverk Det er umulig å sette opp en rangering, da det vil avhenge av den enkelte ungdoms utfordringer, og hvor lenge han har bodd i kommunen. Generelt fokuserer vi i starten på trygghet, relasjonsbygging og struktur, skole og fritid. Etter hvert kommer nettverksbygging og selvstendiggjøring, arbeidstrening etc. (Ansatt i barneverntjenesten)

19 Bruk av ulike hjemler i BVL 4-4 Hjelpetiltak for barn og barnefamilier brukes av de fleste (85 % bruker den som regel) 3-4 Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere brukes sjelden (20 % bruker den ofte) 4-12 Vedtak om å overta omsorgen for et barn benyttes svært sjelden (2 % bruker den noen ganger) Vi fatter så å si alltid vedtak etter 4-4 når det gjelder bosetting av enslige mindreårige. Det begrunnes ofte med at det ikke finnes noen å ta omsorgen fra. Men det er jo egentlig et paradoks. For om ikke barnevernet tar omsorgen, så er det faktisk ingen som har omsorgsansvaret for disse barna i Norge. Og sånn skal det jo ikke være! (Barnevernsarbeider i stor kommune)

20 Boløsninger Bofellesskap Hybel med tilsyn Husverttiltak Fosterhjem Slektsplassering Barnevernsinstitusjon Nye boløsninger Direkteplassering Familiehjem Andre løsninger?

21 Bo- og omsorgstilbud Har endret seg betydelig de siste tiårene Omsorgstilbudet har stor betydning Behov for mer kunnskap om fordeler/ulemper med ulike boog omsorgstiltak, og hvordan de selv opplever tiltakene Stor variasjon mellom kommunene i organisering av tilbudet og tilgjengelige tiltak Økt bruk av bofellesskap, men få retningslinjer Ulik hjemling av tiltak gir ulike krav til kvalitet, faglighet, oppfølging og tilsyn Behov for presisering og lovendring

22 Språk, skole, arbeid - kvalifisering Manglende/avbrutt skolegang fra hjemlandet Utfordringer med å finne/skape aldersadekvate tilbud Dilemmaer: Språkopplæring som del av voksenopplæringen? Tilbud på samme arena som alderen tilsier? Fokus på språk eller fokus på skolefag? Ønske om å komme i arbeid raskt vs samfunnets vektlegging av utdanning og formalkompetanse

23 Tre ting på en gang Lære norsk Fullføre skolegang Forberede for arbeidsliv Tre ulike kvalifiseringssystemer og lovgrunnlag Hvordan få til samarbeid på tvers? Hvordan skape smidige overganger? Hvordan sikre fleksibilitet i gjennomføringen?

24 Ettervern og overgang til voksenliv Hjemlet i BVL 1-3 Krav om enkeltvedtak Ungdommene ønsker ettervern Variasjon i tilbud gjennomsnittlig 1,5 år Ved fortsatt behov for oppfølging «overføring» til NAV

25 Kommunens utgifter til bosetting av EM Integreringstilskudd får kommunen i 5 år, og refusjonsordning til de er fylt 20. Det betyr at å ta inn ungdom under 15 år påfører kommunen atskillige større utgifter, da de er lenger i systemet enn f.eks. ved mottak av 17-åringer. Ungdommens fungering og behov for oppfølging vil også spille inn. Erfaring viser at mange av dem har behov for omfattende og riktig hjelp, som medfører utgifter i forhold til ansatte og den kompetansen de bør ha. (Fra Breddekartleggingen)

26 Endring i refusjonsordningen Reduksjon i refusjon og økning i generelt tilskudd Går særlig ut over de dyreste barneverntiltakene Rammer de mest sårbare barna (de yngste og de med ekstra behov) Beregningsutvalget 2015 Kommunene har utgifter som ikke dekkes av statlige refusjons- og tilskuddsordninger Vanskeligere å bosette de med størst behov etter endringene i tilskuddsordningen

27 Tre typer kommuner Tett på Fokus på emosjonelle behov for voksenkontakt Vektlegger omsorg, nærhet og tett oppfølging Omfattende tiltaksvifte Både og Ser enslige mindreårige som både avhengige og selvstendige Løpende vurdering og tilpasning av omsorgs- og oppfølgingsbehov Selvstendig Ser enslige mindreårige som selvstendige og ressurssterke Begrenset tiltaksvifte, mye overlates til enslige mindreårige selv

28 Anbefalinger enslige mindreårige 1. Bedre kartlegging av behov i mottak besøk av kommunen før bosetting 2. Organisering som ivaretar både det barnevernfaglig og flyktningfaglige 3. Bo- og omsorgstilbud tilpasset den enkeltes behov 4. Gjennomgang og avklaring av lovgrunnlag for bo- og omsorgstilbud 5. Helhetlig oppfølging bo- og omsorgstilbud, tilpasset skole- og opplæringstilbud, psykososial oppfølging 6. Tilgjengelige voksne 7. Fokus på integrering og nettverksbygging 8. Aktiv bruk av ettervern ved behov til 23 år 9. Refusjonsordninger som sikrer både kvalitet og kommunal utgiftsdekning 10. Kompetanseutvikling

29 Viktige faktorer Tillit Anerkjennelse Bekreftelse Respekt Omsorg

30 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

31 Mennesker på flukt Moktar Paki Pudenik, 2009

32 Kontakt Berit Berg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering