BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

Transkript

1 Sakspapirer Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tilleggssaksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 96/10 10/1511 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren for Ordføreren Eli Stigen konsulent

2 BOSETTING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Saksbehandler: Astrid Kvernberg Arkiv: F31 &73 Arkivsaksnr.: 10/1511 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 96/10 Kommunestyret Innstilling: 1. Det opprettes bofellesskap for 5 enslige mindreårige flyktninger i Lunner kommune 2. Driften av boligen legges ut på anbud. Saksdokumenter: Lov om barneverntjenester. Vedlagt: N Saksopplysninger: Bakgrunn. Lunner og Gran kommune ble av IMDI anmodet om å bosette enslige mindreårige. Det ble fattet likelydende vedtak i Lunner og Gran kommunestyre i henholdsvis sak 79/09 den og sak 125/09 den Det nedsettes en interkommunal arbeidsgruppe som skal se på muligheten for å bosette enslige mindreårige i Gran og Lunner: Hvilke muligheter og behov har vi? Arbeidsgruppen skal bestå av flyktningtjenesten og barnevern i begge kommuner. Ved en eventuell konklusjon i arbeidsgruppen om bosetting av enslige mindreårige utover vedtaket i pkt. 1, skal saken opp til behandling i kommunestyret. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe for å se på muligheten for å bosette enslige mindreårige flyktninger. Arbeidsgruppen har bestått av Ingvill Alisøy-Gjerløw, tjenesteleder flyktningtjenesten for Gran og Lunner, Astrid Kvernberg, barnevernsleder Gran kommune og Janicke Brechan, tjenesteleder familie og oppvekst Lunner kommune. Arbeidsgruppas mandat var å se på muligheten for å bosette enslige mindreårige i Gran og Lunner: Hvilke muligheter og behov har vi? Arbeidsgruppen har sett på bosetting i kommunene Ringsaker og Lillehammer, disse kommunene har bosatt enslige mindreårige i bofellesskap. Lunner kommune bosatt i enslige mindreårige i fosterhjem (disse ble bosatt innenfor ordinær bosettingskvote). Saken fremmes likelydende i begge kommunene. Beskrivelse av tiltaket. Det er Barnevernloven som anvendes ved bosetting i kommunen. Kommunen bosetter barna i bofellesskap etter 4-4, 5. ledd i Lov om barneverntjenester. Bofellesskapet er barnets hjem og tiltakene ytes i form av hjelpetiltak. Det er kommunens barneverntjeneste som fatter vedtak, følger opp vedtaket og det enkelte barn/ungdom. Det er den kommunale barneverntjenesten som er ansvarlig for innholdet og den faglige kvaliteten på tiltaket. Side 2

3 Kapittel 5 om institusjoner i Lov om barneverntjenester og forskriftene vedr institusjoner gjelder dermed ikke. Dette betyr bl.a. at det ikke føres tilsyn fra Helsetilsynet, som for institusjon. Når tiltaket skal legges ut på anbud blir kravspesifikasjonen viktig for å sikre et god faglig grunnlag. Det vil være barnevernleder i Gran og tjenesteleder FO i Lunner som vil utarbeide kravspesifikasjonen. Økonomi. Kommunen kan søke om refusjon fra staten gjennom Bufetat for dekning av utgifter til drift av bofellesskapet og/eller fosterhjem. De utgifter det kan søkes refusjon for er utgifter til selve botiltaket og støtte- og oppfølgingstiltak. Det ytes ikke refusjon til etableringsutgifter (ikke utover det som ligger i husleien) eller andre investeringsutgifter, skole/utdanning, helsetjenester eller verge. Til fratrekk i refusjonen går en månedlig egenandel pr. barn på kr Denne er lavere enn ordinære egenandeler ved plassering i fosterhjem. Kommunen vil få integreringstilskudd, ekstra tilskudd til enslige mindreårige og skoletilskudd. Disse tilskuddene vil måtte dekke utgifter til egenandel, skole, helsetjenester og barneverntjenestens arbeid med oppfølging av bofellesskapet/fosterhjemmet. Nedenfor følger et oppsett over utgifter og inntekter for kommunen, fordelt over en 5 års periode. I oversikten er det tatt utgangspunkt i bosetting av 4 ungdommer, det året de fyller 15 år. Det vil gi to år med skoletilskudd og to år med grunnskole eller voksenopplæring. Det er satt en pris på til skoleutgifter, tallet er noe lavere enn kostnaden til voksenopplæring og noe høyere enn kostnaden til grunnskoleopplæring. Utgiften til egenandel og en økning av barneverntjenesten er også tatt med. Pr. kommune ved bosetting av fem enslige mindreårige (EM) Sats Antall pers. Antall mnd. SUM År 1 ved bosetting i januar Integreringstilskudd Skoletilskudd sum tilskudd Minus skole Utgifter Flyktningtjenesten År 2 Integreringstilskudd Skoletilskudd sum tilskudd minus skole Utgifter Side 3 av 6

4 Flyktningtjenesten År 3 Integreringstilskudd sum tilskudd Utgifter Flyktningtjenesten År 4 Integreringstilskudd sum tilskudd Utgifter Flyktningtjenesten År 5 Integreringstilskudd EM tilskudd sum tilskudd Utgifter Flyktningtjenesten Bosetting av 5 - økonomien gjennom perioden År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 sum årlig inntekt jevnt fordelt Side 4 av 6

5 De utgiftene som ikke er tatt med er utgifter til helsetjenester, tolkeutgifter, verge eller andre uforutsette utgifter. Disse utgiftene må dekkes av flyktningtjenesten gjennom behovs notat. Tiltakets betydning for andre tjenester Skole. Innenfor målgruppen på år, vil alle som er 15 år være i grunnskolepliktig alder. Dvs. at kommunen må gi disse et tiende skoleår på en av våre ungdomsskoler. Opplæringsloven fastslår at elevene skal gå ved nærskolen sin, dvs. den skolen som ligger nærmest eller som de har mest naturlig tilgang til i forhold til der de bor. Skoleplass vil derfor være knyttet til hvor en slik boenhet etableres i kommunen. Dette vil gi et økt behov for lærere i kun ett år, for så å måtte medføre en reduksjon året etter med mulig oppsigelser eller omrokkeringer i lærerstaben. Lærere med spesialkompetanse på dette området er vanskelige å finne, og vil sannsynligvis ikke binde seg på slike vilkår. Det vil derfor være utfordrende å skaffe til veie lærere som har kompetanse i å undervise minoritetsspråklige elever. Det vil derfor være mest hensiktsmessig at elevene er innskrevet på ungdomsskolen, men at de får norskundervisning på voksenopplæringen. Den resterende tiden vil de være i klassen sin på ungdomsskolen for å bli en del av klassemiljøet. Dette vil være den mest stabile og minst ressurskrevende måten å organisere undervisningen på for disse ungdommene. Dette er også det som blir praktisert i dag for flyktninger på tiende trinn. Barnevern. Barneverntjenesten vil være ansvarlig for plasseringene i bofellesskapet. Barnevernleder må sette av en både tid og ressurser til tiltaket, dette vil kunne gå på bekostning av barneverntjenesten for øvrig. Barneverntjenesten vil stå for faglig oppfølging av tiltaket og saksbehandling jf. Lov om barneverntjenester. Barneverntjenesten må også stå for kontroll av tiltaket. En må også påregne at barneverntjenesten må skaffe seg noe kompetanse på målgruppen for på en god måte følge opp den enkelte ungdom. Hvis noen av ungdommene får behov for hjelp etter Lov om barneverntjenester ut over selve plasseringen i bofellesskapet, vil dette også være barneverntjenestens oppgave. Dette arbeidet kommer i tillegg til eksisterende oppgaver og utfordringer. For at dette arbeidet ikke skal gå ut over øvrig drift, må det bli tilført ressurser som står i forhold til det arbeidet som skal gjøres. Øvrige tjenester. Ut fra de erfaringer andre kommuner har gjort seg vil denne gruppen ikke kreve mer av øvrig tjenesteyting i kommunen enn andre innbyggere. Skulle en eller flere enkelttjenester få ekstraordinære utfordringer knyttet til en eller flere av ungdommene, må dette løses ved behovsnotat til flyktningtjenesten. Andre forhold. Det er noen usikkerhetsfaktorer som bør belyses, dette gjelder antall som har behov for bosetting i fremtiden og refusjonsordninger til å drive tiltak. En av usikkerhetsfaktorene er knyttet til antall flyktninger som har behov for bosetting. I dag er det mange innenfor gruppen år som venter på bosetting, men man er kjent med at det er færre som søker asyl innenfor denne gruppen i dag enn tidligere. Pr.d.d. er det X antall som venter på bosetting. Det er derfor ingen usikkerhet i dag, usikkerheten knytter seg til å få fylt opp med nye ungdommer hvis en eller flere flytter ut i løpet av perioden. Noe av denne risikoen kan legges på den vi kjøper tjenesten av. Refusjonsordningen fra staten som i dag er regulert av Rundskriv Q-05/2004, dette rundskrivet er 6 år gammelt det er derfor under revurdering. Vi kjenner ikke i dag resultatet av dette arbeidet. Side 5 av 6

6 Vurdering: Arbeidsgruppa har kommet fram til at det er mulig å bosette enslige mindreårige flyktninger i bofellesskap hvis kommunen kjøper bo og omsorgstiltaket fra private aktører. Tidlig i arbeidsgruppas arbeid landet man på at skulle man bosette enslige mindreårige ønsker man å bosette dem i bemannet bofellesskap. Det er barn over 15 år som er aktuelle for bofellesskap, og det er denne gruppen som har størst behov for bosetting. Videre gir bofellesskapet en trygg og stabil omsorgsbase som kan imøtekomme denne gruppens ulike og spesielle behov. Arbeidsgruppa har i utgangspunktet sett på muligheter og utfordringer knyttet til å bosette enslige mindreårige i bofellesskap i kommunal regi. Gjennom arbeidet er vi blitt kjent med at det finnes private institusjoner som ønsker å etablere bofellesskap for enslige mindreårige. Ved gjennomgang av de utfordringer som knytter seg til planlegging, drift og oppfølging, har arbeidsgruppa etter en samlet vurdering kommet fram til at kommunen bør legge det ut på anbud. I kommunalregi ville vi måttet bruke opp mot 1 år på planleggingen og igangsetting av tiltak, en etablert privat aktør vil kunne igangsette raskere. Bufetat godkjenner at bo- og omsorgstiltak kan kjøpes av private aktører dersom det innebærer at kommunen kan bosette raskere og i gode, tilpassede omsorgstilbud. Det forutsettes videre at lov om offentlig anskaffelser benyttes ved kjøp av tjenester. Side 6 av 6