DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244"

Erling Rønning
8 år siden
Visninger:

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKTNINGER I Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå avtale om bosetting av flyktninger for Bakgrunn: Kommunestyret vedtok at arbeidet med bosetting av nye flyktninger i Dønna kommune skulle avsluttes. Det ble åpnet for at spørsmålet kunne vurderes på nytt dersom endringer i tilskuddsordningene gjorde det aktuelt. Stillingen som flyktningkonsulent ble også fjernet. Etter dette har spørsmålet vært behandlet av kommunestyret 3 ganger, uten at det er gjort vedtak om å starte bosettingsarbeid igjen. Saken legges fram med bakgrunn i at ordfører har bedt om det. Saksutredning: Hvert år inngår staten en rammeavtale med norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som får oppholdstillatelse i Norge. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Tidligere ble nesten alle kommuner bedt om å ta i mot flyktninger. Deretter endret man praksisen, slik at kommuner med større og mer variert arbeidsmarked i første rekke ble bedt om bosetting. Nå er man tilbake til ordningen med å sende forespørsel til alle kommuner. Vi kan ikke se å ha mottatt en konkret forespørsel fra IMDI (Integrerings og mangfoldsdirektoratet) når det gjelder 2014 ennå, men av informasjonen på nettstedet til IMDI fremgår det at Dønna får forespørsel om å bosette 10 personer i 2014, 10 personer i 2015 og 10 personer i For flyktninger som bosettes i kommunen gis det et introduksjonstilskudd pr person. Introduksjonstilskuddet er for 2013 kr for enslige voksne og for voksne som ikke kommer alene. Satsene for barn er lavere. Tilskuddet blir fordelt på 5 år. Tilskuddet fordeles slik:

05 at arbeidet med bosetting av nye flyktninger i Dønna kommune skulle avsluttes. Det ble åpnet for at spørsmålet kunne vurderes på nytt dersom endringer i tilskuddsordningene gjorde det aktuelt.

2 Bosettingsår: År 1: Sats: kr (voksne) kr (barn) kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År 2: kr ,- År 3 : kr ,- År 4: kr ,-. År 5: kr ,- I tillegg gis det et skoletilskudd på kr pr barn/år og et engangstilskudd på kr for barnehagebarn. Det gis også utvidet tilskudd for eldre og personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne. Ordningen er nå slik at man også kan få integreringstilskudd for familiegjenforente i 3 år på visse vilkår. Vilkårene er at det ikke skal ha gått mer enn 5 år etter herboendes førstegangsbosetting før det søkes om gjenforening. I tillegg må den som bor her og de skal gjenforenes med ikke ha blitt norsk eller nordisk statsborger. De som er bosatt må oppfylle et inntektskrav for å søke om familiegjenforening (kravet gjelder ikke alle, det er avhengig av hva slags oppholdstillatelse de har). Det er usikkert hvor mange som klarer å oppfylle inntektskravet i den 5-års perioden som gir rett til tilskudd for gjenforente. Med oppdaterte tall blir regnestykket slik for en voksen som er bosatt i 3 år, og deretter flytter til en annen kommune. Inntekter: Enslig Ikke enslig Introduksjonstilskudd år Introduksjonstilskudd år Introduksjonstilskudd år Sum: Utgifter: Etablering Introduksjonsstønad år Introduksjonsstønad år Introduksjonsstønad år Sum: Regnestykket er ikke uttømmende. Det viser seg at mange har behov for supplerende ytelser. Erfaringer fra kommunens tidligere bosetting viser dette. I tillegg viser regnestykket ikke de utgiftene som påløper til å ha et apparat som må reetableres for å bosette flyktninger hvis det blir aktuelt. Det kan anslås en kostnad på inntil pr år for 10 personer. Det er veldig vanskelig å forutsi hvordan et endelig regnestykke blir. Det avhenger av sammensetningen av gruppen som bosettes. Det er gjort et regneeksempel som viser hvordan det kan bli dersom det tas i mot 10 flyktninger år 1 og ytterligere 10 flyktninger i år 2.

Det gis også utvidet tilskudd for eldre og personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne. Ordningen er nå slik at man også kan få integreringstilskudd for familiegjenforente i 3 år på visse vilkår.

3 Det tas utgangspunkt i en familie med to voksne som har tre barn, og fem enslige voksne. Videre er det tatt utgangspunkt i at to av de voksne klarer seg med to års introduksjonsprogram og deretter kommer seg i jobb. År 1 År 2 År 3 Integreringstilskudd Kostnader til introduksjonsstønad og bosetting Mottaksapparat Sum Regnestykket har veldig mange usikre faktorer og det er ikke tatt høyde for alle kostnader. Det er ikke tatt høyde for utgifter til språkopplæring og andre merutgifter i skole og barnehager. Ca halvparten av de voksne vil i følge statistikken motta sosialhjelp disse årene og inntil 1 av 3 vil aldri komme i jobb. Vurdering: For en kommune på vår størrelse er det en økonomisk risiko ved å bosette flyktninger. For å komme positivt ut er man avhengige av gunstig sammensetning av barn/familier og at alle blir i minst 5 år, og at alle får jobb etter endt introduksjonsprogram. Dønna kommune har bosatt flyktninger tidligere, og vi har erfaring med at de fleste flytter ganske fort. Samtlige fra forrige runde har flyttet. Det er noen faktorer som er viktige for å bosette flyktninger. Behov for arbeidskraft i kommunen Boligtilbud i kommunen Kapasitet i kommunens tjenesteapparat (skole, barnehage, voksenopplæring, lege/helsetjeneste osv) Dønna kommune har et lite variert næringsliv med mange små virksomheter. Det gjør det vanskelig å skaffe nok praksisplasser, og det vil være vanskelig for de bosatte og finne seg jobb. En del vil kunne få praksisplasser i kommunen. Ved forrige bosettingsrunde var det svært få som fikk jobb lokalt. Siden den gang er det i enda større grad faglært arbeidskraft som etterspørres. Det er heller ikke nok tilgang på boliger på kort sikt. Det er allerede venteliste på kommunale boliger. Når det gjelder kommunens tjenesteapparat har Voksenopplæringen kapasitet og interesse for opplæring i norsk med samfunnskunnskap som er en viktig del av introduksjonsprogrammet for nyankomne. Det gis egne tilskudd til denne opplæringen som på den måten bør kunne være selvfinansierende. I grunnskolen er det litt vanskeligere, litt avhenging av hvor bosettingen skjer. Det gjøres spesielt oppmerksom på at ved DBU vil nye barn kunne medføre klassedeling. Det vil uansett

År 1 År 2 År 3 Integreringstilskudd 1 840 000 3 508 000 3 018 000 Kostnader til introduksjonsstønad og bosetting -1 358 000-2 551 000-2 046 000 Mottaksapparat -600 000-800 000-800 000 Sum -118 000

4 kreves tilførsel av ressurser til språkopplæring og morsmålsundervisning. Omfanget vil sannsynligvis være mellom 35% og 100% stilling avhengig av hvor mange barn det gjelder, og antall språk. Det vil også trolig bli vanskelig å rekruttere morsmålslærere (avhengig av hvilke språk det gjelder). På helsesiden er det liten kapasitet på helsestasjonen, som har mange oppgaver i forbindelse med bosetting av barn. Legetjenesten har også mindre kapasitet nå enn tidligere, samtidig som samhandlingsreformen krever mye av hele helse- og omsorgstjenesten. Legetjenesten uttaler at alle nyankomne skal ha helseoppfølging og vaksinasjoner, samt at mange flyktninger har utfordringer av helsemessig og sosial karakter som trenger mye oppfølging. De er klare på at dette ikke kan gjøres uten tilførsel av ressurser. Når det gjelder sosialtjenesten er det ikke ledig kapasitet, og man sliter allerede med å gi det tilbudet man skal, f.eks innenfor rusfeltet. Det er også liten kapasitet til økonomisk rådgivning og saksbehandling. Mottak av flyktninger medfører mye administrativt arbeid. Alle flyktninger skal ha individuelle introduksjonsplaner som skal være individuelt tilpasset med språkopplæring og praksisperioder gjennom hele introduksjonsperioden. Dette krever kontinuerlig oppfølging og kontakt. For Voksenopplæringen er mottak av flyktninger ønskelig. De ønsker å ta på seg oppgaven de vil få med opplæring i norsk med samfunnskunnskap, og har tidligere vist at de kan løse dette på en god måte. For Voksenopplæringen ville bosetting vært viktig for å opprettholde aktivitet og kompetanse. Dersom det blir gjort vedtak om mottak av flyktninger vil rådmannen anbefale at det opprettes stilling som flyktningkonsulent/programrådgiver tilsvarende full stilling. Kommunestyret må også regne med at det vil være behov for stillingsutvidelse i grunnskolen og helsetjenesten. Omfanget vil avhenge av de som skal bosettes når det gjelder alder, nasjonalitet, bakgrunn og behov. Bosetting innebærer en økonomisk risiko for kommunen. Utfordringene når det gjelder bolig, arbeidsmarked og kommunens tjenestetilbud/kapasitet (med unntak av Voksenopplæringen) gjør at bosetting av flyktninger har relativt beskjedne muligheter til å lykkes. Erfaringene fra forrige runde med bosetting bør tas hensyn til. Samlet sett vurderer derfor rådmannen saken slik at det ikke bør bosettes flyktninger i Dønna kommune i Vedlegg: Ingen Saksmappevedlegg: Innspill fra: - Landbrukskontor - Voksenopplæring - Legetjenesten - Dønna barne- og ungdomsskole

På helsesiden er det liten kapasitet på helsestasjonen, som har mange oppgaver i forbindelse med bosetting av barn.

Like dokumenter

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå