SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER"

Bengt Dahlen
8 år siden
Visninger:

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier eller fem enslige voksne pr år i perioden Dersom kommunen har kapasitet til flere bosettinger tar kommunen kontakt med IMDi for yterligere bosetting utover framiliegjennforening. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning. Det vises til vedlegg fra IMDi om anmodning om bosetting av flyktninger i perioden IMDi har anmodet Karlsøy kommune om å bosette 10 flyktninger årlig i perioden, og i tillegg kommer bosetting som følge av familiegjenforeninger. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Kommunen har tidligere gitt avslag på mottak av flyktninger pga mangel på boliger. Kommunen har allerede store utfordringer med å skaffe boliger til de lovpålagte oppgavene innenfor rus/psykiatritjenesten. Karlsøy kommune er i dag ikke i stand til å skaffe ytterligere 10 boenheter til flyktninger hvert år i 4 år, totalt 40 boenheter. I forslag til boligplan legger rådmannen fram forslag om omdisponering, salg av uhensiktsmessige boliger, og nybygging for å imøtekomme boligmangelen. Forutsatt at kommunestyret vedtar boligplanen vil dagens pressa boligsituasjon på litt sikt endres og det vil bli rom for å imøtekomme IMDi sin anmodning. Slik rådmannen ser det vil det være mulig å framskaffe maks 5 boenheter til flyktninger i løpet av 2016, der ombygging av den gamle barnehagen i Vannvåg inngår i denne planen. Når de nye boligene til PU står ferdig vil det frigjøre boliger på Tunet i I boligplanen er disse boligene planlagt brukt til rus/psykiatritjenesten. Det vil igjen frigjøre andre kommunale boliger som kan brukes til flyktninger. Formål med mottak av flyktninger. Det primære formålet er å hjelpe mennesker i nød. I første fase må det planlegges med at det er mennesker som trenger hjelp av det kommunale tjenesteapparatet. De må tas imot på en

16-2019. 2. Dersom kommunen har kapasitet til flere bosettinger tar kommunen kontakt med IMDi for yterligere bosetting utover framiliegjennforening. ::: Sett inn innstillingen over denne linja.

2 verdig måte med det kommunale hjelpe- og støtteapparatet som er nødvendig ut fra deres behov. Så langt det er mulig må kommunen også ta hensyn til det sosiale aspektet i bosettingen. Vi bør motta flyktninger som kan kommunisere med hverandre og som ikke kommer fra ulike fraksjoner i eget land. Ved bosetting i Karlsøy kommune bør vi i introduksjonsperioden bosette på maksimum to plasser slik at flyktningene kan støtte og være til hjelp for hverandre. Tjenester og ressurser. Anmodningen går ut på mottak av 40 flyktninger over en 4-årsperiode. I tillegg kommer evt. familiegjenforening. Skal vi klare å handtere bosetting av 40 flyktninger i tillegg til familiegjenforening må kommunen styrke enkelte tjenester. Det må ansettes en miljøarbeider som skal hjelpe til med det praktiske arbeidet. Det vil bla omfatte boveiledning og hjelp til å orientere seg i lokalmiljøet. Det vil også være oppgaver som kjøring og henting mellom Karlsøy kommune og ulike instanser i Tromsø. Innenfor helse må helsestasjon og tjenesten innen psykiatrien styrkes. Kommunen må styrke språkopplæring og ressurser og kompetanse innen barnehage og skole. Karlsøy kommune er en kommune bestående av mange øyer og dårlig offentlig kommunikasjon. De fleste flyktninger har ikke bil eller sertifikat når de blir bosatt i kommunen, og det betyr at de er helt avhengig av offentlig transport. Dette må vi ta med i vurderingen av hvor i kommunen vi skal starte med bosetting. Introduksjonsprogrammet skal være som et vanlig arbeidsår, det betyr at kommunen ikke bare kan basere seg på transport som følger skoleruta. Skal det være bosetting i mange ulike bygder må kommunen ha eget transportmiddel disponibelt til flyktningene. Økonomisk og organisatorisk vil dette være ei utfordring for flyktningetjenesten. Økonomi Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Bosettingsår Sats kr (voksen)* År-1 (2015) kr (barn)* kr (enslig voksen) Integreringstilskudd kr (enslig mindreårig) År-2 kr År-3 kr År-4 kr År-5 kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr

Ved bosetting i Karlsøy kommune bør vi i introduksjonsperioden bosette på maksimum to plasser slik at flyktningene kan støtte og være til hjelp for hverandre. Tjenester og ressurser.

3 Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Hvert år kartlegger Beregningsutvalget kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker de 5 årene kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Det beregnes en gjennomsnittsutgift pr person. Utvalget er sammensatt av fire representanter for kommunesektoren og fire representanter for staten. Innhenting og bearbeiding av data er gjennomført av SSB og IMDi. I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartleggingen «at det er et avvik mellom den gjennomsnittlige beregnede utgiften pr person og integreringstilskuddets sats for voksne på kroner over femårsperioden.» Vi må derfor beregne at bosetting kan koste mer enn det vi får i tilskudd. Kommunen må styrke tjenesten for språkopplæring. Ved bosetting på mange steder i kommunen vil det bli behov for flere lærere, lokaler og utstyr samtidig som gjennomsnittlig gruppestørrelse da blir mindre. Alle voksne flyktninger skal delta i et individuelt introduksjonsprogram dersom de skal motta stønad. Introduksjonsloven 8.Rett til introduksjonsstønad: «For den tid en person deltar i program som nevnt i 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.» Grunnbeløp er pr oktober 2015 kr Det betyr at hver voksen flyktning som deltar i introduksjonsprogrammet vil få kr pr år i introduksjonsstønad. De fleste kommer gjennom introduksjonsplanen i løpet av 2 år. Det gis mulighet til å utvide programmet inntil totalt 3 år dersom særlige grunner tilsier det. Det tilsier at introduksjonstilskuddet til voksne går til introduksjonsstønaden i den perioden programmet pågår. Kommunene får samme beløp for barn som for voksne. Tilskudd for barn kan brukes til dekning av kostnader de første ukene før flyktningene er klar til å starte på introduksjonsprogrammet. I tillegg vil tilskudd for barn dekke noe av kostnadene med møbler, hvitevarer, kjøkkenutstyr og et minimum av klær. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for norske innvandrere. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: TILSKUDDSÅR LAV SATS (3ÅR) HØY SATS (3 ÅR) ÅR 1 (2015) ÅR 2 (2014) ÅR 3 (2013) I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i

Kartleggingen dekker de 5 årene kommunen mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring. Det beregnes en gjennomsnittsutgift pr person.

4 personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom- Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartlegging av kommunenes utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap at utgift til gjennomsnittlig undervisningstime ligger på mellom kroner. Undersøkelsen bygger på gjennomsnitt i 21 kommuner som har deltakere i voksenopplæring fra 100 deltakere i en kommune til i Oslo. «Om det gis undervisningstimer pr deltaker og timeprisen er kroner, vil det være nødvendig med en gruppestørrelse på 15 personer for at norsktilskuddet skal dekke utgiftene.» Det tilsier at norskopplæringa bør gjøres i større grupper for å holde kostnadene nede. Samlet vurdering er at rådmannen vil anbefale at kommunen tar i mot fem personer og i tillegg mulige familiegjenforeninger i Dersom det blir bosetting av to familier vil vi klare å handtere dette innenfor det personellet vi har i dag. Skal vi motta fem enslige som får familiegjenforening er det behov for ei stilling som miljøarbeider. Det vil være mulig å skaffe fem boenheter forutsatt at den gamle barnehagen i Vannvåg bygges om. Det er ledig kapasitet i barnehage og skole som kan handtere et begrenset antall barn som ikke har norsk som morsmål. Fra et økonomisk perspektiv vil den beste løsningen være å bosette kun på Hansnes i introduksjonsperioden pga nærhet til de fleste offentlige tjenestene. Det vil gi kun ei gruppe på norskopplæring i introduksjonsprogrammet og dermed redusere lærer- og lokalutgifter til et minimum. På Hansnes har kommunen også mange egne varierte praksisplasser til deltakerne etter hvert som de skal over i språktrening. Ut fra et integreringsperspektiv kan det være gunstig å starte på to ulike plasser. I perioden anbefaler rådmannen at kommunen vedtar mottak av fem personer pr år i tillegg til familiegjenforening. Rådmannen vil vurdere mulighetene for økt bosetting i forhold til kapasiteten og dersom det er mulig med mer bosetting tar rådmannen kontakt med IMDi. Dette vil som tidligere nevnt forutsette boligbygging eller omdisponering av dagens boliger. Det vil også kreve økte ressurser til styrking av ulike tjenester. Disse ressursene må innarbeides i økonomiplanen. Vedlegg: Arkivsak 15/680 Anmodning om bosetting

I sluttrapporten fra Beregningsutvalget august 2015 viser kartlegging av kommunenes utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap at utgift til gjennomsnittlig undervisningstime ligger på mellom

5 ... Sett inn saksutredningen over denne linja

Like dokumenter

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal