BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE

Transkript

1 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune opprettholder sitt tidligere vedtak om å bosette 25 personer årlig, hvorav 3 enslige mindreårige i perioden SAMMENDRAG Avgjøres av: Kommunestyret Behandles i følgende utvalg: UOL Videre saksgang: Saksopplysninger: Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 120 nye flyktninger for bosetting i perioden flyktninger årlig hvorav 3 enslige mindreårige. Alle flyktninger som bosettes, bosettes etter avtale med Integrerings- og Mangfolds Direktoratet, IMDi. Familiegjenforente kommer i tillegg. NÅSITUASJONEN: I kommunestyrevedtak 11/2842 ble det besluttet at Askøy kommune skulle bosette 75 nyankomne flyktninger i perioden Nærmere bestemt 25 personer i året. Av disse skal 3 være enslige mindreårige pr år. I tillegg kommer familiegjenforente. Så langt har det i vedtaksperioden blitt bosatt 41 flyktninger og 8 familiegjenforente i samme periode. Det ble i 2012 bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger. 3 av dem er fortsatt mindreårige og ingen av dem er foreløpig klar til å bo i egen bolig.

2 Mottakssituasjonen: Det har vært en økning i personer som har et reelt trygghetsbehov. Dette medfører at flere søkere fyller vilkårene får flyktningstatus. Samtidig har UDI jobbet for å få ned restanser på søknad om oppholdstillatelse i Norge. Dette har medført at det har vært en økning i antall personer som oppholder seg på asylmottak og som fyller vilkårene for å bli bosatt i en kommune. En betydelig del av dem som får innvilget oppholdstillatelse er enslige. Til tross for at de er enslige, kan de ha familie i hjemlandet som på sikt kan søke om familiegjenforening. IMDi presiserer at det er viktig at kommunen har dette med i vurderingen av sitt bosettingsarbeid. På bakgrunn av dette anmoder nå IMDi alle kommuner om å bosette en større andel bosettingsklare pr år. De største folkegruppene som nå får oppholdstillatelse kommer fra Somalia, Eritrea, Sudan og Syria. Enslige mindreårige som venter på kommune er i hovedsak fra Afghanistan, Somalia og Eritrea. FORESPØRSEL OM MOTTAK: Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 120 nyankomne flyktninger i en treårsperiode fra Kommunen har bosatt flyktninger siden 1988 og har bygget opp en god tverrfaglig kompetanse på integrering av flyktninger. Siden 2003 har barnevernstjenesten i tillegg bygget opp et apparat for å kunne ta i mot enslige mindreårige flyktninger (EMF). Kommunen har egen voksenopplæring på Florvåg. For enkelte blir det tilrettelagt for å ta i bruk undervisningstilbudene som ligger utenfor kommunen. Bergen kommune har et godt utdanningstilbud på høyere nivå. I tillegg er det et godt variert arbeidsmarked. Dette er med på å gjøre Askøy kommune til en attraktiv kommune å bli bosatt i. BOLIG: Viser til boligsosial handlingsplan Boligforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Deriblant nyankomne flyktninger som skal bosettes i kommunen. Anskaffelser og tildeling av boliger blir framskaffet gjennom et tett samarbeid mellom flyktningetjenesten og boligforvaltningen. I 2013 har kommunen også åpnet opp for leiekontrakter på det private markedet. Pr dags dato har kommunen bosatt 3 enslige på private kontrakter. Dette innebærer at vedkommende har funnet en egnet bolig på det private markedet og kontakter så flyktningetjenesten for å avklare om vedkommende kan bli bosatt i kommunen. Flyktningetjenesten i samarbeid med IMDi vil utforme gode rutiner og retningslinjer for flyktninger som kommer i denne gruppen. Utfordringer: Askøy kommune har inngått en samarbeidsavtale med IMDi, Inculdio 15, hvor et av punktene omhandler bosetting. Her er det fastslått at kommunen skal bosette kvartalsvis. Dette vil for begge parter gi en forutsigbar bosetting. Til tross for det, er det en utfordring å finne egnede boliger til enslige. Det finnes få små boenheter som passer én person i Askøy kommune. Dette medfører at flyktningetjenesten nå utprøver ordninger for å bosette enslige i bofellesskap. Det er laget gode rutiner for ordningen. En annen utfordring er å finne egnede boliger til rett pris. Både på private og kommunale boliger har høye husleier. Nyankomne flyktninger er derfor ofte avhengig av kommunal bostøtte i tillegg til Husbankens bostøtte for å betjene sin husleie. Det ble i vedtak i Kommunestyret av pkt. 2, avsnitt 2: «Det tilrettelegges for en kommunal bostøtteordning som sikrer leietakerne en husleie som er en rimelig andel av introduksjonsstønaden».

3 I 2013 utgjør det en maksimumshusleie pr måned for familier pålydende kr 5000,- og kr 3000,- for enslige. For enslige mindreårige er det en utfordring å finne et tilfredsstillende botilbud på det private markedet når de er blitt myndige og klare for å flytte ut av Grønebrekka bofellesskap. Utfordringen er å finne egnede boliger og med en husleie som de vil få dekket. Dette medfører at personer blir boende lenger enn det som er hensiktsmessig i bofellesskapet. Dette får igjen konsekvenser for at kommunen skal ta i mot de 3 enslige mindreårige som kommunestyrevedtaket tilsier. For at kommunen skal kunne ta i mot enslige mindreårige er kommunen avhengig av å få sirkulasjon i bofellesskapet. Når noen flytter ut, kan nye flytte inn. Det er også en utfordring å gi et tilfredsstillende tilbud til dem som ikke lenger har behov for den tette oppfølgingen som gis ved Grønebrekka, men som heller ikke er fullt ut i stand til å klare seg selv. Til denne gruppen burde kommunen tilbudt treningshybler, der personen bor for seg selv, men får oppfølging fra ansatte ved bofellesskapet i en overgangsfase. MOTTAKSPROSEDYRER I Askøy kommune er det utarbeidet et godt tverrfaglig samarbeid i mottaksfasen. I mottaksfasen blir personen/-e bosatt i egen bolig, hvor de får hjelp til å etablere seg. Enslige mindreårige plasseres alltid i Grønebrekka bofellesskap ved bosetting. Alle nyankomne (inkl emf.) blir henvist til helsesøster. I kommunen er det en 50 % stilling som i varetar de nyankomne flyktningers umiddelbare behov for helsetjenester. I tillegg kontrollerer hun at alle smitteverntiltak er gjennomført og bistår med å finne fastlege. Videre har hun ansvar for å søke barn i førskolealder inn i barnehage. Både barn og voksne skal så snart som mulig, etter bosetting, få et skoletilbud i kommunen. Koordinator ved kommunens Undervisningsavdeling bistår barn i skolealder, slik at de får et skoletilbud. Både ved Kleppestø barneskole og Kleppestø ungdomsskole får elevene delta i innføringsgruppe for å lære norsk, for så å overføres til nærskolen på sikt. Voksne personer som bosettes etter avtale med IMDi vil i hovedsak ha rett på introduksjonsprogram. De får tilbud om norskundervisning på Voksenopplæringen på Florvåg. Utfordringer: Å ha tilgang på tilstrekkelige barnehageplasser for nyankomne, slik at både barn og foreldre ikke må gå lenge før de får tilbud om barnehageplass og norskundervisning/introduksjonsprogram. Enslige mindreårige har ofte liten eller ingen skolebakgrunn fra før. Utfordringen er å gi dem et individuelt tilpasset skoletilbud på grunnskolenivå. MOTTAK AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER: EMF som bosettes i kommunen, bosettes etter avtale med IMDi og med hjemmel i barnevernsloven 4.4, 5. ledd. Grønebrekka er en barnevernsinstitusjon/bofellesskap som er godkjent for barn i alderen år. Ungdommene kommunen har bosatt som enslige mindreårige er i aldersgruppen år. Etter fylte 18 år kan barna motta ettervern om de ønsker det fram til de fyller 20. Da bor de på egne hybler i kommunen og mottar oppfølging av personalet ved EMF-tiltaket. EMF tiltaket har plass til 4 personer. De etterstreber å ha begge kjønn boende. Ungdommene som bosettes er ikke klar for en selvstendig tilværelse når de kommer til kommunen. De ansatte ved EMF tiltaket har derfor sterkt fokus på omsorg, skolegang, integrering, rutiner, kultur og selvstendiggjøring. Mange av de unge har i tillegg behov for å få bearbeidet traumer.

4 Tiltaket har over en 10 årsperiode opparbeidet seg gode kunnskaper om bosetting av enslig mindreårige flyktninger og har et godt samarbeid med kommunal og fylkeskommunale instanser. Tiltaket får gode tilbakemeldinger fra IMDi, Bufetat og Fylkesmannen. INTRODUKSJONSORDNINGEN Flyktningetjenesten har ansvar for å ivareta de oppgaver introduksjonsloven pålegger Askøy kommune. Introduksjonslovens hovedtanke er å styrke nyankomne innvandreres mulighet til raskt å komme i jobb. Loven omfatter nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år og som har behov for grunnleggende kvalifisering. Deltakere skal så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting starte i introduksjonsprogram. Programmet skal inneholde tiltak som norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Programmet er helårlig og på full tid dvs ,5 timer pr uke, og kan vare i inntil to år. I særlige tilfeller kan programmet utvides med ett år. I hovedsak omfattes alle som bosettes i Askøy kommune av ordningen. Som deltaker i introduksjonsprogram har man rett på introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden utgjør 2 G på årsbasis. Pr 1/ er det kr ,-. Stønaden er skattepliktig og ugyldig fravær kan medføre trekk. Før oppstart i introduksjonsprogram gjennomgår alle deltakerne en grundig kartlegging, hvor det vektlegges tidligere skolegang og yrkeserfaring. Kartleggingen gjøres i samarbeid mellom flyktningetjenesten og Voksenopplæringen. På bakgrunn av kartleggingen utarbeides det en individuell plan for måloppnåelse for den enkelte i introduksjonsordningen. Introduksjonsprogram skal tilrettelegges utfra den enkeltes behov og IP. Pr i dag har de i hovedsak 3 dager med norskundervisning ut fra nivå. I tillegg kommer språkpraksis. Flyktningetjenesten prøver å finne språkpraksisplasser som er tilpasset deltakers tidligere yrkeserfaring eller fremtidige jobbønsker. Språkpraksis er en del av språkopplæringen, og følges opp av lærer ved VO og kontaktperson ved flyktningetjenesten. Språkpraksisplass skal gi deltaker mulighet til å praktisere det norske språk og gi kjennskap til norsk arbeidsliv. Deltakere kan også ha tilbud om ordinær arbeidspraksis som en del av sitt introduksjonsprogram. Hovedmålet med arbeidspraksis er utprøving i arbeidslivet med sikte på å få jobb. Programmet bør tilstrebe at alle deltakere kan bestå norskprøve 2 muntlig og fortrinnsvis skriftlig. Bestått norskprøve 2 gir mulighet til å søke kurs via NAV. For å sikre overgangen mot norskarbeidsliv er det viktig å bruke virkemidlene som finnes i NAV ved endt program. Mulige tiltak kan være arbeidspraksis, kurs og lønnstilskudd. Utfordringer: Å gi alle nyankomne flyktninger med rett og plikt introduksjonsprogram til rett tid, er til tider en utfordring dersom vi ikke har barnehageplass. Dette medfører både for barnet og den voksne unødvendig tid før de kommer i gang med sin integrering. Videre er det til tider vanskelig å gi deltakerne gode nok individuelle program. Dette pga manglende tilbud. Dette gjelder særlig de svakeste deltakerne med lite til ingen utdanning fra hjemlandet og de sterkeste deltakerne med høy utdanning fra hjemlandet. Ved ikke å kunne gi gode nok individuelle program, kan resultatet bli at personer med høy utdanning får lavt lønns jobber som i utgangspunktet personer med liten utdanning ellers ville fått. For å gi deltakerne en bedre start har kommunen søkt og fått innvilget midler til et prosjekt for å starte samtalegrupper for nyankomne som en del av deres introduksjonsprogram. Prosjektet heter Språksprell. Det er søkt midler for i samarbeid med frivillige gi nyankomne mulighet til å snakke med norske på en trygg arena. Introduksjonsloven 5 åpner opp for at kommunene kan tilby et tredje år i introduksjonsprogram. Å tilby år 3 kan være aktuelt i tilfeller hvor deltaker ikke har kvalifisert seg tilstrekkelig i løpet av en to årsperiode. Dette gjelder i hovedsak dem som han lite til ingen

5 skolebakgrunn fra hjemlandet og dem med skrive- og lesevansker. Pr dags dato finnes det ingen gode verktøy for å kartlegge voksne med skrive- og lesevansker som ikke har norsk som morsmål. Det er derfor vanskelig å kartlegge om dette er tilfellet. Samtidig opplever vi til tider at det hos enkelte deltakere er andre faktorer som påvirker læreprosessen. Behovet for år tre varierer i takt med hvem som søker asyl. Fra høsten 2013 vil kommunen ha en stor gruppe nybegynnere som har ingen til lite skolebakgrunn. Askøy kommune må derfor påregne og i større grad tilby år tre for å kvalifisere dem som har behov for ekstra tid i introduksjonsordningen. ØKONOMI Kommunen mottar integreringstilskudd for de personer som bosettes etter avtale med IMDi. Integreringstilskuddet er ment å dekke gjennomsnittlige utgifter i arbeidet med flyktninger. I rundskriv 01/13 Integreringstilskudd for år-1 og år 2-5 i 2013 er følgende satser satt for integreringstilskuddet: Bosettingsår Sats År-1 (2013) Kr Voksne * Kr Barn* Kr Enslige Voksne Kr Enslige mindreårige År-2 (2012) Kr År-3 (2011) Kr År-4 (2010) Kr År-5 (2009) Kr *Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. Kommunen mottar integreringstilskudd for personer som får vedtak om familieinnvandring med en person som har opphold på humanitært grunnlag i 3 år. Integreringstilskuddet dekker introduksjonsstønad, sosialhjelp og drift av flyktningetjenesten. I tillegg kommer følgende tilskudd: Type tilskudd Sats Skoletilskudd Kr Barnehagetilskudd Kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårige Kr Flyktningetjenesten har pr dags dato 3 faste stillinger i 100% og én fast stilling i 60%. Det er en faglig leder, en merkantil/forvaltningsstilling og 1,6 årsverk til programveiledning. Utover dette dekker integreringstilskuddet en 50 % helsesøsterstilling, en 20 % kulturmedarbeider og en 20 % koordinator i undervisningsavdelingen. EMF tiltaket, Grønebrekka, finansieres av integreringstilskudd og refusjon fra Bufetat. I EMF tiltaket er det ansatt 8 miljøterapeuter i 100 % stilling, 1 avdelingsleder i 100 % stilling og en 40 % merkantil stilling. Askøy kommune dekker utgifter til barnehage og SFO for nyankomne barn. Foreldrene plikter å delta i heldagsprogram og er derfor avhengig av tilbud om ivaretagelse av barna. Tilbudet er også viktig med tanke på integrering av barna, da barnehage og SFO både gir språkopplæring og sosial tilvenning i et nytt miljø.

6 Vurdering Askøy kommune har bosatt flyktninger siden Siden 2003 har kommunen også bosatt enslige mindreårige. Kommunen har derfor lang erfaring med bosettingsarbeid og langsiktig integreringsarbeid. Askøy kommune er blitt anmodet om å bosette 40 flyktninger årlig hvorav 3 enslige mindreårige i perioden fra Flyktningetjenesten har våren 2013 bosatt 20 av 22 som skal bosettes inneværende år. Dette medfører at flyktningetjenesten vil få mellom 35 og 40 i introduksjonsprogram i løpet av høsten For at flyktningetjenesten skal ha kapasitet til å bosette flyktninger utover vedtaket på 25 personer pr år inkludert 3 enslige mindreårige er det behov for å tilføre ekstra ressurser slik at flyktningetjenesten har tilstrekkelig med stillingsressurser til å gi kvalitativt gode tjenester både i bosettingsfasen og i introduksjons- og integreringsfasen. Grønebrekka bofellesskap har kapasitet til å bosette 9 enslige mindreårige i perioden forutsatt at personene som bosettes er i samme aldersgruppe som dem kommunen til nå har tatt i mot. Kleppestø, 5/ Odd Magne Utkilen Rådmann Siren T. Nilsen Fagsjef