MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon

Transkript

1 MODUM KOMMUNE Sentraladministrasjon SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Thorsrud Arkivsaksnr.: 14/937 Arkiv: F30 REFUSJON AV UTGIFTER TIL ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: Alternativ 1. Drift av to bofellesskap videreføres. Det forutsettes at driften rasjonaliseres så langt som mulig for å tilpasse seg nye rammevilkår. Tiltaket tilføres økningen på det kommunale integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet for 2014, til sammen kr Alternativ 2. Redusering fra to til ett bofellesskap. Besparelsen vil for 2014 vil bli egenandelen + refusjon fra Staten. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken er at det i Statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt at Bufetats (Barne, ungdoms- og familieetaten) refusjon av kommunenes barnevernutgifter til enslige flyktninger reduseres fra 100 % til 80 % fra Samtidig har integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet for enslige flyktninger økt. Da Flyktningtjenesten ble oppmerksom på endringene i rammevilkårene hadde vi en korrespondanse med Bufetat og KS (Kommunenes Sentralforbund) og svaret fra KS var: «det er uheldig at endringen av refusjon ikke har blitt varslet i god tid. Staten begrunner reduksjonen med at altfor mange enslige er under omfattende barnevernstiltak. Det er imidlertid staten selv som har oppfordret til iverksetting av tiltakene for å oppnå rask bosetting av enslige. Mange kommuner har vist til at de får store utgifter på grunn av redusert refusjon til denne gruppen. Selv om halvparten av tilskuddet legges tilbake, så vil dette fordeles på alle i målgruppen. Det tilfaller derfor ikke de personene som har utløst refusjon. Departementet sier de vil vurdere ordningen i løpet av 2014» (Nina Gran, Kommunenes Sentralforbund ). For Modum får denne endringen store økonomiske følger. Tidligere har kommunene fått refundert alle utgiftene under ordningen utover en egenandel på kr pr. barn pr år. Det vil si lønn til personalet, utgifter til livsopphold, andre nødvendige tiltak for støtte og oppfølging, husleie, renter på huslån for botiltak kommunen eier, løpende driftsutgifter til botiltakenes leasing bil, som bensin, årsavgift og forsikring. Det er kommunens nettoutgifter

2 som dekkes. Derimot dekkes ikke kjøp av bolig, møbler og bil og helsetjenester, vergelønn og tolk må kommunen betale selv. Bufetat har lagt vekt på at det skal gis god omsorg for enslige flyktninger og ønsker at det skal lages stabile og trygge omsorgsløsninger. Flyktningtjenesten har jevnlig hatt kontakt med Bufetat og blitt veiledet i forhold til drift. I Modum er det opprettet to bofellesskap for enslige flyktninger og et tiltak som benevnes hybel med tilsyn. Tiltakene fungerer slik at når en ungdom flytter ut av et bofellesskap, gir Flyktningtjenesten beskjed til Bufetat/Imdi om ledig plass og en ny enslig mindreårig fra flyktning mottak flytter inn i bofellesskapet. Ungdommene får tilbud om å bo i bofellesskapet til de er 20 år, men de fleste flytter ut når de er år. Geithusveien bofellesskap: er et fullt bemannet bofellesskap med 9 ansatte fordelt på 8 stillinger. Det er som regel en person på arbeid på dagtid og alltid 2 ansatte på arbeid om kveldene og i helgene. Det er plass til 5 enslige i boligen. Det er pr. i dag en ledig plass fordi vi avventer med å bosette til det er avgjort hva som vil skje med driften videre. Modum kommune kjøpte boligen i 2009 og kjøpet ble finansiert ved hjelp av kommunens flyktning fond og Husbankens ordninger. Stalsbergveien bofellesskap: er et fullt bemannet bofellesskap med 9 ansatte fordelt på 8 stillinger. Det er som regel en person på arbeid på dagtid og alltid 2 ansatte på arbeid om kveldene og i helgene. Det er plass til fire gutter i boligen, men det er pr. i dag en ledig plass fordi vi avventer med å bosette til det er avgjort hva som vil skje med driften videre. Boligen leies av Sevaldstunet og det er avtalt leie fram til Hybel med tilsyn: de enslige flytter ut av bofellesskapene til hybel/leilighet når de mener at de er i stand til å bo alene. Da har de tilbud om oppfølging av miljøarbeider til de fyller 20 år. De har fortsatt mulighet til å ha tett kontakt med bofellesskapene og de får også oppfølging av andre ansatte i Flyktningtjenesten. Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år (2013) som behandles i For Modums del utgjør dette til sammen kr og dette vises på tabellene 1,2,3 under. Tabellene 1,2,3 Geithusveien 121 Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Sum utgifter Sum refusjon Resultat(egenandel)

3 Hybel med tilsyn (Dælveien) Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Sum utgifter Sum refusjon Resultat(egenandel) Stalsbergveien bofel Budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik Sum utgifter Sum refusjon Resultat(egenandel) Tabell 4 Bosettingsår Integreringstilskudd sats Særskilt tilskudd enslige Sum tilskudd pr år pr bruker År-1 (2014) Kr Kr Kr År-2 (2013) Kr Kr Kr År-3 (2012) Kr Kr Kr År-4 (2011) Kr Kr Kr År-5 (2010) Kr Kr Kr Tabell 4 viser integreringstilskudd og særskilt tilskudd fra staten. Det er også summert slik at det vises hvor mye tilskuddet er pr enslig pr år. Summen vil variere hvert år avhengig av hvor lenge den enkelte enslige har vært bosatt i Modum. Eksempel: enslig mindreårig bosatt i kommunen i 2010 (år 5)vil utløse kr i tilskudd, mens enslig bosatt i kommunen i 2014 (år 1) vil utløse kr i tilskudd. Særskilt tilskudd for enslige flyktninger har økt med pr. år, fra kr i 2013 til i Tilskuddet utløses til og med det året personen fyller 20 år. For år 1 regnes det særskilte tilskuddet fra den måneden den enslige bosettes for eksempel ved bosetting 1.7, utgjør tilskuddet kr for Tabell 5 Det bor vanligvis fire enslige flyktninger i hvert bofellesskap og fem har for tiden tiltak «hybel med tilsyn». Det er utført en beregning ut i fra eksisterende ungdommer Økning tilskudd 2014

4 Særskilt tilskudd 13 enslige flyktninger + Integreringstilskudd 13 enslige flyktninger Sum tilskudd 13 enslige Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Tabell 5 viser tilskuddet for 2013 og 2014 for 13 enslige flyktninger og viser at økningen i tilskudd for de 13 enslige utgjør kr Summen vil variere hvert år avhengig av hvor lenge den enkelte enslige flyktning har vært bosatt i Modum. Jfr tabell 1. Tabell 6 Geithusveien/Stalsbergveien Bofellesskap, +»tilsyn på hybel» - Tilskudd fra staten 80 % Budsjett 2014 Egenandel for kommunen Egenandel + 10 % Egenandel + 20 % Kr Sum Tabell 6 viser at egenandelen + 20 %, minus tilskuddene fra Staten, kr er summen som kommunen går i minus for begge bofellesskapene og «hybel med tilsyn» når tilskuddene (integreringstilskuddet og særskilt tilskudd) fra staten er trukket i fra. Tabell 7 Egenandel + 20 % Egenandel for 13 enslige (kr pr barn pr. mnd) Ekstra kostnad ved 20 % dekning av kostnadene utover egenandelen Tilført budsjett Underbudsjettert Tabell 7 I budsjett 2014 ble helse- og sosialetaten tilført kr som følge av den planlagte endringen på 90 % refusjonsdekning, mens det ble vedtatt at det ble 80 % som blir refundert. I budsjett for 2014 er driften av to bofellesskap budsjettert med kr Ved en eventuell redusering til et bofellesskap vil besparelsen bli: Tabell 8 1 bofellesskap Kr Egenandel + 20 % Kr

5 For at driften skal kunne fortsette som tidligere med endringene i refusjonsordningen får Helse- og sosial etaten en ekstra kostnad utover egenandelen på kr (tabell 7). Samtidig viser tabell 5 at de økte tilskuddene for 2014 utgjør kr og dersom dette tilskuddet tilføres etaten vil underskuddet på driften utgjøre kr Men på grunn av at den reduserte refusjonen også gjelder eventuelle krav fra foregående år, vil det i 2014 bli en merkostnad på kr (tabell 1,2,3). Årsaken er at kommunen bare får refundert 80 % av utgiftene for desember Det har vært en treghet i regnskapet i november, som har resultert i at mange fakturaer har blitt mottatt i desember. Bufetats refusjonsordninger har bidratt til at bofellesskap for enslige flyktninger har blitt driftet på en romslig, økonomisk måte til beste for de som bor i boligene. Personalet har i utgangspunktet høy og variert kompetanse og de har i løpet av den tiden de har arbeidet i bofellesskapene ved erfaring og mange kurs tilegnet seg ny kompetanse i barne- og flyktningfaget. Enslige flyktninger har ofte store utfordringer i forhold til traumer, sorg og savn og har i perioder behov for tett oppfølging av personalet. Erfaringer har vist at de klarer seg godt i Modum og av de ni gutter som har flyttet ut av bofellesskapene, er åtte i gang med videregående skole. Den niende har reist tilbake til familien sin i Uganda. Endring i refusjonsordningen vil medføre at det blir endring i driften av bofellesskapene. Det er opprettet en intern arbeidsgruppe med deltakelse av tillitsvalgte, leder i bofellesskapene og leder i Flyktningtjenesten, som har en gjennomgang av dagens drift. Gruppen ser på endringer i turnusene uten at det går utover driften. Formålet er å se på bruk av ressursene på en mer hensiktsmessig måte. Dersom det ender opp med at det blir nedleggelse av et av bofellesskapene så vil ni personer ha behov for annet arbeid i kommunen. Dette er en gruppe med godt kvalifiserte ansatte med ulik utdanning. Etter gjennomgang så langt er det mulig å kunne ha en forsvarlig drift etter 1. alternativ med forslag til vedtak. Dette gjelder innenfor eksisterende rammer med driftsmessige endringer og med tilført ekstra tilskudd. Ved redusering fra to til ett bofellesskap vil besparelsen bli egenandelen pluss 20 % refusjon av utgifter etter 2. alternativ. Samtidig er vi avhengig av at vi til enhver tid har tilgang på nye enslige slik at plassene i bofellesskapene er i bruk. Det er utslagsgivende å forstå at «bilde» endrer seg i forhold til det særskilte tilskuddet og at tilskuddet differensieres etter bosettingstidspunktet i bosettingsåret. Det er varslet en sak våren 2014 der det vil bli vurdert å opprette et bofellesskap som driftes etter modellen «bofellesskap for enslige flyktninger». Dette er ungdom i alderen 16 til 22 år med ulike behov, som har behov for trygge rammer og tett oppfølging av personale. Bosettingsprognosen for enslige for 2013 var 410 og for 2014 er tallet 510. Situasjonen pr. i dag ( ) er ifølge nyhetsbrev fra Imdi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) at det er 100 bosettingsklare enslige i transitt/emmotak/omsorgssentre. Imdi/Buf-etat har gjort avtaler med kommuner om bosetting av 28 av dem og det betyr at ca. 70 enslige venter på en kommune å flytte til. Bofellesskap for enslige flyktninger gir en god start for ungdommer som bosettes i Norge og er samfunnsøkonomisk en god investering.

6