SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/ BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2004 Saksdokumenter: Brev fra UDI K-sak 82/02 Saksopplysninger: UDI anmoder i brev av 12. mai i år om at Hemne kommune bosetter flyktninger i Prognosen på landsbasis er et bosettingsbehov på personer forutsatt at bosettingen går som planlagt i Det anmodes i første rekke om bosetting fra lokalt mottak inkl. mottak for enslig mindreårige. Integreringstilskudd / andre tilskudd i forbindelse med bosetting. Kommunen mottar integreringstilskudd fra staten pr. bosatt flyktning i 5 år fra bosettingsåret. Tilskuddsatser i forbindelse med mottak er som følger i h.h. til statsbudsjettet: Ant. år År År År År År Som det går fram av tabellen endres tilskuddsatsene noe for de 2 første år fra Dette gir følgende årlige summer i forhold til de bosettingsvedtak som er fattet: 2003: (i h.h. til budsjett). 2004: : : For enslige mindreårige er tilskuddet ,- pr. år t.o.m. fylte 20 år i tillegg til integreringstilskuddet. Tiltak etter lov om barnevern i forhold til enslige mindreårige refunderes i sin helhet.

2 For personer over 60 år ytes det et ekstra tilskudd på For personer med kjent funksjonshemming ytes det et ekstra engangstilskudd på kr etter søknad til UDIs regionkontor. For særlig vanskelige tilfeller av funksjonshemming er beløpsgrensen kr årlig i inntil 5 år. Årlig integreringstilskudd dekker ikke lenger løpende utgifter. Tidligere års tilskudd har oversteget det vi har brukt i budsjettet. Dette har vært satt av på fond. Det tas nå av fondet for å dekke årlige utgifter. Kommunens utgifter til bosatte går i hovedsak til styrking av bemanning på sosialkontoret (1,5 stilling) for å håndtere saksbehandling / oppfølging knyttet til selve bosettingssaken samt til bidrag til livsopphold for de som ikke kan livnære seg av eget arbeid. Grunnskoleopplæring til elever med oppholdstillatelse. I tillegg til dette kommer det øremerkede midler til grunnskoleopplæring. Høsten 2003 mottar kommunen tilskudd for 17 bosatte elever. I sum utgjør dette ca for skoleåret 2003/2004. Norsk med samfunnsfag for voksne. Kommunen har også ansvar for norsk med samfunnsfag for voksne innvandrere. Hovedregelen her er at personer med oppholdstillatelse har krav på opplæring. Her dekker staten alle utgifter. Hemne kommune har kontrakt med Hemne Ressurssenter (Hemne videregående skole) som utfører dette for oss. Kontrakten er på ca. 2,5 mill. kroner for 2003/2004. Både bosatte og personer med oppholdstillatelse som bor i asylmottak nyter godt av dette. Fra 1. september gjelder ny lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere og flyktninger (introduksjonsloven). Fram til 31. august 2004 gjelder loven ikke den enkelte kommune med mindre kommunen selv treffer vedtak om det. Loven gir en rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram for personer mellom 18 og 55 år som er gitt, etter loven, nærmere spesifisert oppholdstillatelse. Som nyankommet regnes den som har vært i kommunen i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsprogram skal fattes. Det er kommunen som fatter vedtak. Både bosatte og personer i mottak som fyller kriteriene vil bli omfattet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede deltakelse i yrkeslivet. Asylmottak Det er viktig å skille ordninger knyttet til bosetting fra ordninger knyttet til personer i asylmottak. Samtidig er det såpass komplisert at en del ordinger som er beskrevet også gjelder personer i mottak. Dette har sin årsak i at personer i mottak kan ha fått oppholdstillatelse, men ikke bosetting i en kommune. I tillegg har personer i mottak en del rettigheter uavhengig av om de har fått opphold eller ikke. Dette gjelder bl.a. rett til nødvendige helsetjenester og rett til grunnskoleopplæring. Til å dekke kommunale utgifter på disse områdene mottar kommunen egne tilskudd (vertskommunetilskudd og refusjon for fremmedspråklige elever i grunnskole).

3 Arbeid og bolig Situasjonen for fremmedspråklige på arbeidsmarkedet er vanskelig. Språkkunnskaper er her en nøkkel. Det er pr. i dag ikke ledige kommunale boliger. Ca. 40 personer står på venteliste. Husbanken yter lån både lån og tilskudd til kommuner som bygger innskuddsfrie utleieboliger til personer med boligetableringsproblemer. Oversikt over bosetting så langt: 1989: Bosetting av 8 flyktninger. Bosettinger i perioden medførte at totalt antall bosatte i 2001 var på 75 personer. I henhold til vedtak i kommunestyret (sak 161/00) ble det bestemt å ikke bosette flyktninger i Dette vedtaket ble opphevet samme år i K-sak 217/00 hvor det ble bestemt å bosette 3 personer. Som følge av kommunestyrevedtak ble det ikke bosatt flyktninger i 2002 og 2003 (K-sak 4/02 og K-sak 82/02). Fram til og med 2002 er det kommet 13 personer i tillegg pga. familiegjenforening. Totalt antall bosatte var med dette oppe i 88 personer i På grunn av flytting er det pr. november 2003 bosatt 38 flyktninger i Hemne. Pr. 1. januar 2004 vil kommunen få integreringstilskudd for 23 personer. Vurdering: Internt perspektiv kommunale tjenester Som det går fram av vedlagte K- sak ble det tatt en relativt grundig runde med berørte kommunale enheter i forbindelse med UDIs søknad om bosetting i fjor. Det har vært konferert muntlig med de samme enheter på bakgrunn av foreliggende søknad fra UDI for Når det gjelder presset på egne tjenester dreier dette seg i hovedsak om personer i asylmottak og i mindre grad om bosatte. Utfordringen for grunnskolen er stadig nye elever som ikke kan norsk og det forhold at mange blir en kort stund og reiser igjen. De språklige og kulturelle forskjellene representerer en stor utfordring for lærerne som stadig må forholde seg til nye elever med ekstraordinære behov. For med-elevene resulterer forventninger om at den nye klassekameraten snart reiser igjen i at det er vanskelig å knytte vennskapsbånd. Disse utfordringene er i hovedsak knyttet til barn fra asylmottaket. Generelt sett er det for øvrig en berikelse for skolen å ha barn fra mange kulturer. Sosialkontoret vil få flere oppgaver i tilknytting til bosetting. Pr. i dag har kontoret opprettet 1,5 stilling for integrasjonstilskuddet til dette arbeidet. Oppgavene framover vil i stor grad være knyttet til en aktuell bosettingssak med å skaffe bolig og utarbeide individuell plan i medhold av den nye introduksjonsloven. Vi ser her for oss et utstrakt tverrfaglig samarbeid internt i og med at det dreier seg både om voksenopplæring og tilettelegging for integrering og arbeid. Vi ser også for oss at vi må ha en ekstern partner til å drive dette arbeidet for oss, slik vi dag har kontrakt med Hemne Ressurssenter.

4 Vi er av den oppfatning at arbeidsbelastningen når det gjelder bosetting og oppfølging av bosatte isolert sett ikke er stor i forhold til ressursene som er avsatt. Det er en god stund siden det er bosatt nye flyktninger. Som det går fram av oversikten foran har også mange flyttet til andre kommuner. I forhold til smittevern er også utfordringen hovedsakelig asylsøkere og ikke bosatte flyktninger, selv om bosatte med smittsomme sykdommer også må følges opp. Det er opprettet 100% stilling ved helsestasjonen for vertskommunetilskuddet for å ivareta dette i forhold til asylsøkere. Rett til nødvendige helsetjenester medfører også at pleie- og omsorg har et visst press på tjenestetilbudet. Spesielt psykiatritjenestene har oppgaver knyttet til dette. Etterspørsel etter tjenester kommer både fra personer som søker asyl og bosatte med hovedvekt på asylsøkere. Ved bosetting av funksjonshemmede kan kommunen etter søknad tildeles ekstra tilskudd i 5 år. Tilskuddene dekker ikke det reelle behovet og det er beheftet med en del byråkrati å gjøre rede for hvordan tilskudd er anvendt. I det store og hele representerer ikke de bosatte en betydelig merbelastning. En bosetting vil til en viss grad kunne styres gjennom at kommunen fatter vedtak i det enkelte tilfelle. En vil uansett ikke ha kontroll over en eventuell familiegjenforening. Det etiske dilemma ved å sortere mennesker etter funksjonsgrad er dessuten åpenbar. Helsestasjonen vil måtte gi det samme tilbudet til bosatte flyktninger som til befolkningen for øvrig når det gjelder mor/barn og skolebarn / unge. En foreløpig konklusjon i forhold til det kommunale tjenestetilbudet er at en ytterligere bosetting ikke representerer en så vesentlig merbelastning at det i seg selv bør være en begrunnelse for et evt. negativt bosettingsvedtak. Samfunnsperspektivet UDIs brev gir et bilde av en betydelig nasjonal utfordring med å bosette alle som har fått oppholdstillatelse i Norge raskt.. Mange av disse bor ved mottak og har dermed en lite tilfredsstillende livssituasjon. I dag er det en frivillig sak for kommunene å bosette flyktninger. Det sier seg selv at nasjonen ikke kan oppfylle sine internasjonale forpliktelser i forhold til å gi opphold for flyktninger uten at kommune-norge er positive. En vektlegging av dette perspektivet vil tilsi at en er positiv til bosetting. Perspektiv på lokalsamfunnet Utfordringene lokalt er opplæring, arbeid, bolig og integrering. Når det gjelder opplæring (norsk med samfunnsfag) har kommunen som nevnt løst dette på en grei måte gjennom samarbeid med Hemne Ressurssenter. Den nye introduksjonsloven med krav om et gjennomarbeidet introduksjonsprogram / individuell plan med en rett og plikt til å gjennomgå opplæring, vil etter vår mening være en styrke. Med hensyn til arbeid, må vi erkjenne at det for svært mange tar lang tid før de er i stand til å få innpass på arbeidsmarkedet. Vi kan si at i så måte har det fungert slik at Hemne for mange har vært en innfallsport til det norske samfunn. Når en har fått fotfeste og er tilstrekkelig etablert, flytter mange til mer sentrale strøk. Årsaker til dette er sannsynligvis både behov for kontakt med flere fra egen kultur og et vanskelig arbeidsmarked.

5 Bolig representerer en særskilt utfordring. Boligmarkedet er stramt. Det er ikke ledige kommunale boliger og det opereres med en venteliste på ca. 40 personer. Husbanken har særlige låne- og tilskuddsordninger for flyktninger. Hemne kommune har lang erfaring med bosetting av flyktninger. De første ble bosatt allerede i Hvis vi ser tilbake er vår vurdering at vi har lykkes tålelig bra med integreringen. Spesielt den yngre garde har funnet seg godt til rette og mange representerer positive ressurser i ungdomsmiljøet. Skole og fritidstilbud som idrett og fritidsklubb er her suksesskriterier. Den eldre garde har naturlig nok hatt tyngre for å tilpasse seg. Vi finner imidlertid også her mange eksempler på mennesker som har funnet seg godt til rette og har etablert seg i det norske samfunn. Mange har etter hvert valgt å flytte. De har i de fleste tilfeller fått med seg en ballast som gjør dem godt rustet til å finne seg til rette i samfunnet. En foreløpig konklusjon er at boligspørsmålet må løses ved et evt. positivt vedtak om bosetting. Tidligere har bosettingsvedtak vært knyttet opp mot beboere på Jarlen mottak. Saken fremmes uten tilråding. Rådmannens tilråding: