Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. F31 Saksnr. 2011/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Bosetting av flyktninger. Tilleggsanmodning for 2014 og 2015 Vedlegg 1 Bosetting av flyktninger Nærmere om bakgrunnen til anmodingen 3 Behov for økt bosetting Saksopplysninger Viser til anmodning fra Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) datert med forespørsel om å bosette 15 flyktninger i 2014 og 15 flyktninger i Det vises også til vedleggene i denne saken som beskriver bakgrunnen for dagens bosettingssituasjon og nødvendigheten av at kommunene bosetter flere flyktninger. Midtre Gauldal kommune har vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden (10 årlig i snitt). I 2012 ble det bosatt 16 flyktninger. Snittet for de neste tre årene er derfor redusert til 8 årlig. Det ble bosatt 8 i I 2014 er det så langt bosatt 5 flyktninger, og det er fremskaffet bolig for å gjennomføre de resterende 3 bosettingene. Det gjenstår dermed å bosette 11 flyktninger på gjeldende vedtak i Den nasjonale bosettingssituasjonen tilsier at kommunene i Norge må øke antall bosettinger i tillegg til at nye kommuner må starte slikt arbeid. Alternativt må den frivillige bosettingsmodellen opphøre og kommunene pålegges bosetting. Boligsituasjonen For å nå kommunens plantall for bosetting i er det hovedsakelig kjøp av boliger som har bidratt til å fremskaffe husrom. Disse er selvfinansierende med husleie og tilskudd fra Husbanken. NAV og Eiendom og kommunalteknikk har nå startet et samarbeid for å få til større rullering i den kommunale boligmassen. Tidligere har tilgangen på boliger vært en utfordring for å gjennomføre bosettingene, men bedre planlegging og samhandling har ført til at det har vært tilstrekkelig antall boliger i bosettingsperioden

2 Kvalifisering I arbeidet med kvalifisering står introduksjonsprogrammet sentralt. Introduksjonsprogrammet har en varighet inntil 2 år og har fokus på norsk, samfunn og arbeidsliv. Tiltakene er derav norskopplæring, samfunnsfag, språkpraksis/arbeidspraksis i bedrifter og arbeidsrettede kurs. På nasjonalt nivå gikk 47 % over til arbeid eller ordinær utdanning (videregående eller høyere) etter fullført introduksjonsprogram i Regjeringens målsetting er 55 %. NAV har ansvaret for introduksjonsprogrammet og den videre kvalifiseringen og oppfølgingen mot jobb var et meget positivt år med tanke på å få flyktninger fra kvalifisering og videre over i arbeid eller utdanning. Ved utgangen av 2013 var 62,5 % av flyktningene* som var ferdige i programmet i arbeid. Av flyktningene som har avsluttet programmet så langt i 2014 har 80 % gått over i ordinært arbeid. Totalt er 60 % av alle flyktningene som er ferdige i introduksjonsprogrammet i jobb pr Resultatene tilsier at NAV Midtre Gauldal og norskopplæringen gjør en god jobb med å kvalifisere flyktningene og bistå dem inn i arbeidslivet. NAV har på grunn av gode resultater pr i dag kapasitet til å bosette og følge opp flere flyktninger i På sikt vil det imidlertid føre til behov for økt bemanning, og dette kan dekkes av integreringstilskuddet**. * Flyktninger i denne sammenhengen er de som er bosatt/familiegjenforent/tilflyttet de siste 5 årene og som kommunen mottar integreringstilskudd for. ** Kommunen mottar integreringstilskudd pr flykting i bosettingsåret og de neste fire årene. Voksenopplæringen (norskopplæring) Etter bosetting starter flyktningene på norskopplæring for å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Norskopplæringen består av to grupper med to ulike språknivåer. Klasserommene har plass til 7 og 13 elever. Ved bosetting av flere flyktninger utgjør romstørrelsen en utfordring. I skoleåret 2013/2014 har klasserommene vært tilnærmet fulle og norskopplæringen kan snart vokse seg ut av nåværende lokaler. Dette gjelder også ut fra gjeldende vedtak. Midler til å ansette lærere er ikke et problem ettersom norsktilskuddet øker med antall elever. Ved mottak av flere flyktninger kan vi på sikt få mulighet til å differensiere undervisningen og gi opplæring i tre grupper. Gruppene blir dermed mer homogene og undervisningen bedre tilpasset for den enkelte. Dette utløser imidlertid også behov for flere klasserom. Skole/barnehage Støren barneskole har mange minoritetsspråklige elever hvorav de aller fleste er barn av arbeidsinnvandrere. Dette er en utfordring både pedagogisk og med tanke på ressurser. Dersom det påløper ekstra utgifter på grunn av bosetting av flyktningbarn er det mulig å dekke dette av integreringstilskuddet. Barnehagene på Støren er også presset og har ikke kapasitet til å ta inn barn utover de som har rettigheter etter barnehageloven. Flyktninger kan bosettes når som helst på året og har umiddelbart behov for barnehageplass. Det er en utfordring at det ikke er samsvar mellom foreldrenes rett til å delta i introduksjonsprogram og barnas rett til plass i barnehage.

3 Helsestasjonen Flyktningene har gjerne behov for ekstra veiledning fra helsestasjonen som for eksempel helse, kosthold, påkledning, osv. Særlig barnefamilier har stort behov for oppfølging. Helsestasjonen får overført midler tilsvarende en 30 % stilling for å følge opp flyktninger (hvorav 20 % er fast). Dette kan økes i henhold til behov dersom det skal bosettes flere flyktninger. Til sammenligning Rennebu kommune bosetter 10 flyktninger årlig i henhold til anmodning. Melhus kommune bosetter 15, men er i år anmodet om å bosette 35. Sør-Trøndelag har 4 nye bosettingskommuner fra 2014: Åfjord, Ørland, Meldal og Bjugn. Ifølge IMDi tilsier folketallet i Midtre Gauldal at kommunen bør bosette 15 flyktninger årlig. Vurdering I bosettingsperioden har Midtre Gauldal kommune så langt gjennomført 29 av 40 planlagte bosettinger. Når IMDi legger til grunn at kommunen bosetter 8 årlig i , ser de bort fra at kommunen bosatte 16 flyktninger i I perioden bosetter kommunen gjennomsnittlig 10 årlig. Midtre Gauldal kommune mangler derfor å fatte vedtak om nye 5 bosettinger i 2014 og 5 nye bosettinger i 2015 for å komme opp i IMDi s målsetting om 15 flyktninger årlig. Flyktninger som sitter i asylmottak har fått vedtak om opphold i Norge og må få en kommune å bo og leve i. Med den frivillige bosettingsmodellen er det opp til hver enkelt kommune å vurdere sine forutsetninger og muligheter. Dagens situasjon tilsier at kommunene må ta flere flyktninger enn de gjør pr i dag dersom dagens ordning med frivillighet skal opprettholdes. Bosetting av flyktninger kan betraktes som en del av befolkningsveksten. Befolkningsvekst er positivt, men medfører også utfordringer med hensyn til kapasitet i ulike deler av det kommunale tjenesteapparatet. Dette må det tas høyde for i den overordnede planleggingen, enten dette gjelder anskaffelse av boliger eller kapasitet i barnehager og skoler. Rådmannen kan ikke se at Midtre Gauldal kommune har større utfordringer med å bosette flere flyktninger enn hva andre kommuner har. Fra et faglig perspektiv vil det være positivt å bosette flere flyktninger. Økt bosetting fører til økte midler fra staten, og det vil bli mulig å videreutvikle kvalifiseringstilbudet for flyktningene og større fagmiljø for de ansatte. Behov for nyansettelser vil eventuelt bli tatt opp til vurdering når det er aktuelt. Bosetting av flyktninger bidrar også til å dekke behovet for arbeidskraft i kommunen. I en tid med lav arbeidsledighet øker mulighetene for overgang til arbeid, og prognosene viser at samfunnet vil ha behov for flere arbeidstakere innen en rekke yrker i årene framover. Kvalifiseringen av flyktningene bør tilpasses dette behovet. Sist men ikke minst er bosetting av flyktninger en berikelse som bidrar til å gjøre Midtre Gauldal til en flerkulturell og mangfoldig kommune! Rådmannen er positiv til økning i antall bosettinger, under forutsetning av at oppfølgingsapparatet på sikt får tilstrekkelige ressurser til å gjøre et godt kvalifiserings- og integreringsarbeid.

4 Økonomiske konsekvenser Kostnader og økte stillingsressurser i forbindelse med bosetting og oppfølging av flyktninger finansieres av integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring, og skal ikke belaste kommunens økonomi for øvrig. Det bør settes av midler på fond i år med overskudd for å kunne dekke eventuelle underskudd i senere år. I 2013 hadde flyktningtjenesten et overskudd på Det ble først vedtatt å sette disse midlene på flyktningfondet, men vedtaket ble omgjort for å dekke det generelle underskuddet i kommunen. Ved fortsatt gode resultater i arbeidet med flyktninger, kan bosetting bidra positivt til kommuneøkonomien. Det medfører både innbyggertilskudd og økte skatteinnganger. Enhetsleder NAV/flyktningetjenesten ser tre alternativer. Disse er: A Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 11 flyktninger i gjenstående periode (3 i 2014 og 8 i 2015). B Midtre Gauldal kommune øker antall bosettinger med 5 flyktninger i 2014 og 5 flyktninger i Det vil da bosettes til sammen 21 flyktninger i gjenstående periode C Midtre Gauldal kommune imøtekommer IMDi sin anmodning fullt ut, og øker antall bosettinger med 7 flyktninger i 2014 og 7 flyktninger i Det vil da bosettes til sammen 25 flyktninger i gjenstående periode Enhetsleder og flyktningetjenesten anbefaler alternativ B. Rådmannens vurderinger Flyktningetjensten og kommunen utfører i dag et godt arbeid med henblikk på mottak og integrasjon. Utredningen synliggjør og at mottak av flyktninger har flere positive aspekter, men tjenenesteapparatet utfordres i forhold til rett og bred nok kompetanse på noen områder. For å kunne tilby f.eks barnehageplass må det og foretas investeringer. Rådmannen vil således innstille på alternativ A, men vil utrede mulighetene for å kunne iverksette alternativ B i arbeidet med kommende Handlingsprogram med økonomiplan. Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak om å bosette 40 flyktninger i perioden Det vil da bosettes 11 flyktninger i gjenstående periode (3 i 2014 og 8 i 2015). 2. Midtre Gauldal kommune utreder mulighetene for å øke antall flyktninger med 5 i 2015 i kommende Handlingsprogram med økonomiplan.

5