Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/ Overhalla kommunestyre 76/

Transkript

1 Overhalla kommune Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Bosetting av flyktninger 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 75/ Overhalla kommunestyre 76/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune sier ja til å forsøke å bosette totalt 15 flyktninger, hvorav 5 enslige mindreårige, i kommunen i For de enslige mindreårige flyktningene tas det som hovedløsning sikte på etablering av et bofellesskap med tilhørende tilstrekkelig personell. Rådmannen gis fullmakt til å avklare og etablere en slik løsning - eller ut fra behov, finne alternative hensiktsmessige løsninger - innenfor de mulige finansieringsrammer som staten gir for bosetting av flyktninger. Dersom dette innebærer kjøp av egnet bolig, fremmes dette som egen sak. 3. Rådmannen gis fullmakt til fortløpende å vurdere behov for og iverksette styrking av ressursene i de kommunale tjenestene ut fra tilgjengelige tilskuddsmidler til bosettingen. 4. Det orienteres om bosettingsarbeidet og bruken av flyktningemidler i den ordinære tertial- og årsrapporteringen. Formannskapet skal i tillegg holdes fortløpende orientert om bosettingsarbeidet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Behandling i Overhalla kommunestyre Behandlet.

2 Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Formannskapets forslag til vedtak vedtas.

3 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 S Bosetting av flyktninger 2010 IMDI Midt Norsk Saksopplysninger Bakgrunn: I 2010 er det behov for å bosette mer enn flyktninger i kommunene av disse flyktningene er enslige barn og unge under 18 år. De fleste kommer fra Eritrea, Afghanistan, de Palestinske områdene og Somalia. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har fått, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl. I tillegg kommer overføringsflyktninger som Norge har forpliktet seg til å ta i mot. Det er første gang man har sett et såpass høyt og vedvarende bosettingsbehov, og spesielt hva angår enslige mindreårige. Overhalla kommune har i brev datert mottatt anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 15 personer i Som en del av disse 15 personene, anmoder IMDi Overhalla om å bosette 5 enslige mindreårige (EM) flyktninger. Samarbeidet om bosetting av flyktninger er nedfelt i en egen avtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Overhalla kommune har i flere tidligere perioder bosatt flyktninger. I K-sak 29/2000 vedtok kommunestyret at Overhalla kommune skulle bosette inntil 30 flyktninger. Dette ble i K-sak 52/2001 økt med 15, slik at man fra høsten 2001 hadde et vedtak på bosetting av inntil 45 flyktninger i Overhalla. Fram til ca 2004/2005 hadde man derfor tilnærmet et slikt antall flyktninger bosatt i kommunen. På nasjonalt nivå falt deretter behovet for bosetting ganske raskt, samtidig som de aller fleste flyktningene i Overhalla etter hvert flyttet til andre steder. I 2005 ble derfor den særskilte flyktningetjenesten i kommunen avviklet. Ut over familiegjenforente har det siden ikke vært bosatt flyktninger i kommunen. Overhalla kommune har tidligere ikke bosatt enslige mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige flyktninger: Enslige mindreårige flyktninger er barn og ungdom som kommer til Norge uten foreldre eller andre som utøver foreldreansvar, og som er under 18 år ved ankomst. De er en gruppe barn og unge med ulik bakgrunn og livserfaring. Flesteparten kommer fra land i krig eller borgerkrigsliknende situasjoner. Nesten 70 % av de enslige mindreårige som er kommet i 2009 er fra Afghanistan. Andre store opprinnelsesland er Somalia, Irak og Eritrea. Blant de ankomne er det noen jenter, men de fleste (94 %) som kommer er gutter. Barna utgjør ingen homogen gruppe. Hver har sin historie og spesifikke bakgrunn. Det de har til felles er at de er uten foreldrenes tilstedeværelse og direkte omsorg, veiledning og beskyttelse. De befinner seg i et fremmed land med et ukjent språk, uvante tradisjoner, mat, osv. Ofte har de bakgrunn fra samfunn hvor det har vært væpnete konflikter eller annen organisert vold, og i ulik grad har de erfart tap, savn, sorg og andre smertelige opplevelser.

4 Erfaringer i andre kommuner er at de fleste enslige mindreårige er ressurssterk ungdom som på tross av store påkjenninger, har klart seg bra. De fleste har, etter noen år, gjennomført videregående skole, tatt videre utdanning eller er begynt i arbeid. Alle enslige mindreårige blir kartlagt mens de er i mottak. Denne kartleggingen kan avdekke eventuelle funksjons- eller atferdsvansker, og kommunen informeres om dette i forkant av bosettingen. De fleste enslige mindreårige er gjerne år når de søker opphold i Norge, og er gjerne mellom 15 og 17 år når de skal bosettes i en kommune. En del er også under 15 år når de skal bosettes. Ansvaret for bosetting av de enslige under 15 år ligger i Barne- og likestillingsdepartementet med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som utførende instans. Ventetida fra oppholdstillatelse til bosetting er p.t. ca 6 måneder og økende. Kommunale tjenester: Bosetting av flyktninger er frivillig for kommunene, og kommunene kan selv velge hvordan de vil organisere arbeidet. For enslige mindreårige vil det være behov for å rekruttere verge, og legge til rette for at vergen får gjort sine oppgaver. Kommunene benytter ulike botiltak for enslige mindreårige, bl.a. fosterhjem (som regel for de under 15 år eller ved behov for høyere omsorgsnivå), bofellesskap/bokollektiv (mest aktuelt over 15 år) og boliger/hybler med tilsyn/oppfølging (mest aktuelt for de eldste over 15 år). Uavhengig av hvordan kommunen organiserer arbeidet skal det kommunale barnevernet ha en aktiv rolle i bosettingsarbeidet, og det skal gjøres både en barnevernfaglig og en flyktningfaglig vurdering i den enkelte sak ved bosetting. 80 % av enslige mindreårige er mellom år og vil ha behov for varierende grad av oppfølging i kommunen. Det er ikke nødvendigvis behov for store barnevernstiltak for disse. Det er heller ikke samme problematikk som for andre barn som blir tatt hånd om av barnevernet, men ofte av mer flyktningspesifikk karakter. Ved bosetting av enslige mindreårige under 15 år kan Bufetat tilby råd og veiledning til kommuner i enkeltsaker. Enslige mindreårige flyktninger er ikke så annerledes andre barn og unge, og det viktigste behovet er trygge omgivelser og en pålitelig bosituasjon, gjennom å ha en kvalifisert, voksen omsorgsperson tilgjengelig. Det vil derfor gjerne være behov for fulltidsbemanning/ turnusordning ved eventuelt bofellesskap og bolig med oppfølging. Økonomiske konsekvenser: For å sikre en tilfredsstillende bosetting i kommunene, yter staten flere ulike typer tilskudd til kommunene for dette arbeidet: 1. Integreringstilskudd voksne: kr fordelt over 5 år 2. Integreringstilskudd barn under 18 år: kr fordelt over 5 år. 3. Ekstra særskilt tilskudd enslige mindreårige: kr pr år 4. Skoletilskudd (barn i grunnskolealder): kr pr år. I 2009 får kommunene i tillegg kr pr bosatt enslig mindreårig. Det er uvisst om dette gis også i Kommunen får ekstra tilskudd for bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker.

5 I tillegg til tilskuddene får kommunene refusjon fra staten for å dekke utgifter til barnevernstiltak utover en kommunal egenandel på kr pr mnd. Refusjonsordningen dekker løpende utgifter til drifts- og omsorgstiltak, dvs. husleie, lønnsutgifter i bofellesskap, fritidsaktiviteter, særskilte utgifter til leksehjelp, livsopphold m.v. Statsrefusjon gis fram til fylte 20 år. Det kan også gis dekning for utgifter til ettervern for de mellom år. Husbanken kan yte inntil 40 % tilskudd til kommuner ved kjøp av boliger til enslige mindreårige med oppfølging. Møbler/inventar i forbindelse med etablering i bofellesskap er ment dekket av ordinært integreringstilskudd/særskilt tilskudd enslige mindreårige. Vurdering Det er som alltid ved bosetting av flyktninger mange faktorer som det på forhånd er vanskelig å vurdere eksakt. Denne usikkerheten vil alltid være der, ettersom vi ikke vet når flyktningene kommer, hvilken alder de vil ha, hvilke land de kommer fra, hvilken utdanning de eventuelt har, helsemessige behov, familiesammensetning, osv. Og vi vet ikke hvor lenge bosettingsbehovet vil være til stede. Overhalla kommune har erfaringer med at det er slik fra tidligere faser med bosetting av flyktninger. Det vil derfor være vanskelig å planlegge og avklare alt på forhånd, og det synes fornuftig fra kommunens side å tidlig ta stilling til om en ønsker å imøtekomme anmodningen fra IMDi om bosetting av totalt 15 flyktninger i De konkrete løsningene må eventuelt deretter komme på plass gjennom dialog mellom de berørte aktørene. Forespørselen denne gang gjelder et lite antall flyktninger i forhold til tidligere faser. Inntil 10 ordinære flyktninger oppfatter en bør være håndterbart. Dette vil for eksempel kunne bestå av en familie eller to, og for øvrig noen enslige voksne. Hovedutfordringen vil nok være å kunne gi et trygt og godt tilbud til de 5 enslige mindreårige, på en slik måte at de gis en god plattform for sitt videre liv med utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltakelse for øvrig. En sentral oppgave vil være å finne gode løsninger for opplæringstilbudet til flyktningene. Her må vurderes både egne opplegg i Overhalla, samt mulig samarbeid med Namsos eller Grong kommuner som har slike tilbud fra før. Overhalla kommune har p.t. noe ledig kapasitet i de kommunale boligene. Det antas at det vil være mulig å finne botilbud til de 10 ordinære flyktningene vi er anmodet om å bosette. Når det gjelder boligløsning for de 5 enslige mindreårige, må ulike bo- og omsorgsalternativer vurderes. Rådmannen ser det som mest aktuelt at det etableres et bofellesskap for disse, med et tilknyttet personell etter en nærmere avklart turnus i samspill med barnevernstjenesten og andre berørte instanser. Det vil kunne ta noe tid å avklare behov/løsning og rekruttere nødvendig personell. Bosetting av 15 flyktninger i Overhalla vil berøre mange av de kommunale tjenestene, både sentraladministrasjonen, NAV, barnevern, helse og familie, barnehager, skoler, kultur, teknisk. Som ved tidligere bosettinger vil rådmannen fortløpende vurdere behov for å styrke ressursene ut fra tilgjengelige tilskuddsløsninger for bosettingen. Fagsjef oppvekst vil bli tillagt ansvar for å koordinere/administrere bosettingsarbeidet. For å få til en best mulig integrering av flyktningene i Overhalla-samfunnet, vil det være viktig å få til et nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner i kommunen. De to frivilligsentralene, idrettslaget, øvrige organisasjoner og enkeltpersoner som engasjerer seg, vil

6 kunne spille en sentral og positiv rolle for å knytte kontakt mellom flyktningene og bygda for øvrig. Erfaringer i andre kommuner og i Overhalla kommune i tidligere bosettingsfaser, tyder på at de økonomiske rammebetingelsene rundt bosetting av flyktninger er tilfredsstillende. En bosetting av 15 flyktninger vil styrke innbyggertallet i kommunen, og vil innebære etablering av flere arbeidsplasser. Det er et stort behov for å få bosatt de personene som er innvilget oppholdstillatelse i Norge. Med økende og lange ventetider for disse i mottakene, er det nødvendig at mange kommuner stiller opp for å tilby bosetting. Rådmannen vil ut fra en samlet vurdering tilrå at Overhalla kommune stiller seg positiv til anmodningen fra IMDi om forsøke å bosette totalt 15 flyktninger, hvorav 5 enslige mindreårige. Ved et positivt politisk vedtak om å bosette dette antallet flyktninger, vil det være hensiktsmessig at administrasjonen i stor grad får fullmakt til å utarbeide og iverksette de løsningene som viser seg nødvendige for å nå målet om slik bosetting.