Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Transkript

1 Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober

2 Temaer i presentasjonen Ungdom med barnevernstiltak utfordringer som unge voksne Om barnevernets ettervern Mellom barnevernet og NAV mitt PhD prosjekt: Sosialarbeideres vurderinger om oppfølging av ungdom Forskningssirkel om overganger 2

3 3 Forskningskunnskap om unge med barnevernsbakgrunn

4 Risiko for marginalisering Fysisk og psykisk helse Utdanning Rusmisbruk Uførepensjon Sosialhjelp Bostedsløshet 4

5 Intervju ungdom I: Er det noe du skulle ønske ble gjort annerledes da når du var sånn 18 ½ eller flytta for deg selv første gangen.? Morten: Jeg vet ikke helt, jeg, kanskje at jeg ikke flytta ned hit. I: Nei? Morten: For jeg hadde ikke så veldig lyst til det, men det var på en måte p.g.a. at jeg måtte flytte til bydelen. Jeg kjente en del her, men det er ikke noe bra miljø her i det hele tatt. Jeg ville jo egentlig ikke bo her da, men sånn ble det. I: Ja, men det var noe som kunne vært gjort annerledes, at du hadde kunnet bodd Morten: Ja, helt klart. Eller fortsatt å bo i den bydelen jeg bodde. Jeg flytta inn i en ganske råtten leilighet egentlig. 5

6 Barnevern i Norge en longitudinell studie Backe-Hansen m.fl. 2014, NOVA Levekårsindikatorer som indeks for positiv eller god voksenkarriere. NB ikke mål for hva som er et godt liv Utdanning (minst fullført videregående utdanning) Brutto inntekt (mer en gjennomsnittet i befolkningen året før). Arbeidsledighet (ikke vært arbeidsledig siste 5 år) Sosialhjelp (ikke mottatt sosialhjelp siste 5 år) unge voksne 6

7 Utvalgte indikatorer på god overgang til voksenlivet Backe-Hansen m.fl. 2014, prosentandel Sammenlikningsvariabler Oppnådd minst videregående utdanning Brutto inntekt over gjennomsnittet Barnevernutvalg ,5 52,4 78,0 Ikke mottatt sosialhjelp 62,1 93,4 Ikke vært registrert som arbeidsledig Individer med minst tre av fire kriterier 67,3 80,5 42,2 83,5 Sammenlikning s-utvalg 7

8 8 Utdanning - Backe-Hansen m fl s. 76

9 9 Forskningskunnskap om ettervern

10 Unge med innvandrerbakgrunn, Bogen og Nadim 2009, FAFO Innvandrerbakgrunn: Ungdom flyttet til Norge med sine foreldre og ungdom født i Norge med to utenlandske foreldre Overrepresentert i barnevernet og ettervernet Sammensatt gruppe Ikke nødvendig med spesifikt tilbud Men spesielt fokus på noen aspekter, vansker med boligutleie og arbeid 10

11 Ungdom i ulike situasjoner Ungdom i fosterhjem Ungdom på institusjon Hjemmeboende ungdom med hjelpetiltak 11

12 Overgang til voksentilværelse mange overganger Forsørget selvforsørgelse Utdanning arbeid Flytte hjemmefra Relasjoner Praktiske ferdigheter: Lage mat, betale regninger, handle osv Overganger mellom barn og voksensystemer

13 Barnevernsloven ettervern Barnevernstiltak til fylte 23 dersom ungdom samtykker Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. Målsetting gi nødvendig støtte og hjelp som gjør ungdommen i stand til å greie seg selv. Alle typer tiltak som kan iverksettes av barneverntjenesten for ungdom i alderen år. Mange ulike typer tiltak 13

14 Selvstendighet med støtte Thomas: Det er å bo for seg selv, greie å skaffe seg en jobb, eventuelt få hjelp til det, da, men ha en jobb, til slutt greie å betale regningene sjøl. Katrine: Jeg tenker egentlig bare på å gå egne veier. Jeg ser på meg sjøl som veldig selvstendig. Samtidig som jeg kanskje trenger et spark bak noen ganger. Det kommer litt an på hva det er. Å være uavhengig av andre, ja, hva andre tenker og mener, gjøre seg opp sin egen mening om ting. 14

15 Betydningen av støtte Roger: De (barnevernet) burde ha en spesialist som klarer å lytte til folk, og som klarer å finne ut hva de trenger av hjelp for å fungere. Det er det eneste som trengs. Det er ikke så mye mer. Det handler om små behov, de må ikke bare gi meg penger og så si ha det bra. ( ) De som skal jobbe med ungdom, må ha tid, ikke ha en travel jobb ved siden av. 15

16 Ettervern har betydning Ungdom som får tiltak etter at de har blitt 18 år får det på flere måter bedre enn de som ikke har fått oppfølging 16

17 17 Backe-Hansen m.fl ettervern

18 Omfang av ungdom i alderen år med tiltak fra barnevernet , SSB år 20 år 21 år 22 år 18

19 19 Barn 0-22 år med barneverntiltak, 2013

20 De fire mest brukte tiltakene for ungdom år per Tall fra Statistisk sentralbyrå Andre tiltak for å styrke barnets utvikling Fosterhjem Bolig med oppfølging Økonomisk hjelp for øvrig

21 Ettervernsundersøkelsen - NOVA Internasjonal forskning Ettervern og barnevernsstatistikk Ungdommens syn Barneverntjenestens arbeid med ettervern Barnevernsinstitusjonene og ettervern Fosterforeldre og ettervern 21

22 NOVA 2009:17 Ungdommers syn - plasseringsprosjektet Ungdommene optimistiske Halvparten tror de vil trenge hjelp fremover, søke denne hos foreldre og fosterforeldre Områder med behov for hjelp: Økonomisk hjelp, bolig, arbeid og rådgivning. Viktig å unngå ensomhet, føle seg trygge, god relasjon til noen. 22

23 Ungdommers syn - fokusgruppe Problematisk å definere hjelpebehov Behov for fleksibilitet Krevende forhandlingssituasjon 23

24 Oppfølging av ungdom fra barneverntjenesten Kartlegger ungdommens behov, men begynner sent Manglende tid til oppfølging Ungdom har ikke tiltak fordi de sier nei til tiltak i følge barneverntjenesten 24

25 Bakgrunn for mitt PhD-arbeid Ungdom generelt får støtte i overgangen til en voksentilværelse og har behov for det Utfordringer for ungdom med tidligere tiltak i barnevernet. Dårligere enn andre på levekårsvariabler Mindre støtte i sitt nettverk Mange mottar sosialhjelp Ungdommene må selv si ja til videre tiltak forhandlinger med barneverntjenesten Variasjon i kommunene, skjønnsmessige vurderinger Opphør av statlige tiltak ved 20 år Helsetilsynet peker på mangler

26 Metodisk tilnærming - kvalitative intervjuer 7 ungdommer, år 23 sosialarbeidere i barneverntjenesten og NAV Sosialarbeidere som arbeidet med ungdom Kontor, geografisk spredt Ulik størrelse Ulik organisering 2-29 års erfaring år 26

27 Lov om sosiale tjenester i NAV 18 De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. 27

28 Ulike organisasjoner ulike vurderinger? Hvilken betydning har organisasjonstilhørighet for sosialarbeideres vurderinger om oppfølging av ungdom med tiltak i barnevernet i overgangen til en voksen tilværelse? NAV og barneverntjenesten ulike organisasjoner med Ulike oppdrag Ulike og sammenfallende tiltak 28

29 Variasjon i kommunale regler Heidi: Selvsagt at vi er med å hjelpe i forhold til dagpenger. Vi forholder oss til satsene på dagpenger. I: Sosialhjelpssatser Heidi: Ja, våre fosterbarn, som flytter ut for seg selv og vil klare seg selv, så finner de ekstrajobb og alt det der. Hvis det viser seg at de har under sosialnorm, så dekker vi. Da legger vi til sånn at de har til satsen. I: Istedenfor at de går på NAV og skal få det. Heidi: Ja, så dekker vi opp det 29

30 Variasjon i kommunale regler Henriette: Vi betaler veldig sjelden for hybler. Da ber vi NAV om bistand. Og så går vi inn i et samarbeid. I: For det er litt forskjellig har jeg skjønt. Henriette. Ja, det er vi veldig restriktive på. Men det har hendt at vi har gjort det, i saker der det er kort tid til barnet fyller 18 år. Der det er nødvendig at de har et sted å bo. Men oftest overfører vi dem til NAV, så tar vi den praktiske oppfølgingen. Så tar NAV den økonomiske oppfølgingen. ( ) I: Ja. Er det, kan du si noe om hvorfor dere har valgt å gjøre det sånn. 30

31 Variasjon i kommunale regler, fortsatt Henriette: Ja, hvorfor har vi valgt å gjøre det sånn. Jeg vet ikke om vi i denne kommunen har en slags felles forståelse for at det økonomiske etter fylte 18 år, er det NAV som skal ivareta. I: Mm Henriette: Og så tar vi den andre biten, som går på det å klare seg rent praktisk i voksenlivet. Og sånn har det vært i mange år her. Jeg lurer på om det har utarbeida seg en sånn felles forståelse i systemet da. ( ) Jeg tenker jo at det med økonomi og rettigheter er NAV sitt ansvar. 31

32 Variasjon i kommunale regler Vibeke: Fosterbarn som der hvor foreldrene, du ville jo ikke sendt barnet ditt til sosialtjenesten hvis ikke det klarer å forsørge seg med stipend og sånne type ting, så supplerer du jo opp og hjelper dem til å klare seg og slippe å bli sosialklient. Sånn tenker vi og. Hvis det er ungdom som er i normalutvikling og går på skolen og sånn, så gjør vi det. 32

33 Systematisering av vurderingene Kategoriseringsprosesser Mål Identitet 33

34 Kategorisering i barnevernet Erik blir 18 år om en måned. Han har vært under omsorg av barnevernet siden han var 10 år og bor i fosterhjem. Han har et år igjen på videregående skole. Han ønsker å fortsette å bo i fosterhjemmet og de vil også det. Frida: Ja, han blir boende. I: Ja. Frida: Han blir boende til han er ferdig med videregående i hvert fall. Det diskuterer vi ikke en gang ( )Vi tenker jo at når du er under omsorg av barnevernet, må du i det minste få bli ferdig med videregående skole. Det får alle unger. 34

35 Ungdom under omsorg Sofie: Jeg tror nok at vi kjenner et større ansvar når de har vært under omsorg. Da er det på en måte vårt ansvar fullt og helt. Jeg tror jeg kan si at det er mye lettere for dem å få videre tiltak, enn det er for hjelpetiltaksungdommene. 35

36 Kategorisering NAV Anna er 18 år. Hun har vært under omsorg i barnevernet siden hun var 10 år og bor i fosterhjem. Hun har droppet ut av videregående skole og vil helst flytte for seg selv og avslutte kontakten med barnevernet nå når hun har blitt 18 år. Hun søker derfor om sosialhjelp. Trine: Det første som skjer med alle nye, også med dem som kommer fra barnevernet, er at vi har en mottakssamtale. Da går vi gjennom en slags smørbrødliste. Vi snakker om hva ting gjelder, om bakgrunn, vi foretar en kartlegging av det hele. Og så er det på en måte sånn at enten så er du frisk og kan gå på skole, være i tiltak, søke jobb, eller så er du syk og må til lege, evt. søke trygder, altså grovt sett. 36

37 Barn og voksen i barnevernet Lene: De fleste ungdommene jeg jobber med er som store barn. Men alder er så forskjellig. Du kan være kjempemoden når du er 18. Jeg kan se at noen av dem jeg jobber med, kunne ha vært i stand til å flytte ut og ta ansvar for seg selv. Men noen er jo små barn kanskje til de er både 22 og 23. Det er ikke alltid alderen som bestemmer hvem de er. Jeg tror ikke det er bra i dag å tenke at når du er 18, så skal du ut. Jeg tror det er bra å tenke på dem som ordinære barn som bor hjemme, svært få av dem flytter ut når de er 18. Og mange av de her barna våre er slettes ikke mer i stand til å flytte ut enn ordinære barn. De har langt mer bagasje enn de fleste andre ungdommer. Du er ikke selvstendig når du er 18 år. 37

38 Voksen i NAV Laila: Vi har mange ganger vært ganskefortvila fordi barnevernet hadde mye å gjøre og ønsket å skrive ut ungdommene ved fylte 18 år. En 18-åring vil fryktelig gjerne være myndig, men de er jo ikke selvstendige når de er 18 år. Og når de har hatt et hjelpebehov, og kommer til sosialtjenesten og får helt andre satser på hjelpen sin. De får ingen tett oppfølging. Da er det ikke så lett å være 18 år og selvstendig likevel. 38 Trine: En stor forskjell er at når du er under barnevernet, så er du barn og har mange flere rettigheter. Du har imidlertid ikke pliktene som en voksen har, men når du er 18, er du myndig og definert voksen uten at du nødvendigvis er det.

39 Ulike kategorier Under omsorg eller ikke Syk eller frisk Barn - voksen 39

40 Mål Utdanning 40

41 Barnevernet - dagtilbud Mari: Vi setter krav til at det skal være i et dagtilbud. I: For at de skal få ettervern, få oppfølging etter 18? Mari: Ja, det må finnes en struktur. Det er klart at det er noen som i perioder detter ut av et dagtilbud, vi avslutter ikke tiltaket av den grunn, men vi jobber med et dagtilbud. De skal ha et dagtilbud. 41

42 NAV- aktivitet og selvforsørgelse Elin: Det er sosialhjelp den første tida, men vi prøver allerede fra dag én å få dem til å skjønne at det ikke bare er å komme og hente penger. De må faktisk gjøre en innsats selv for å få det.( ) Så langt det lar seg gjøre vil vi få dem til å jobbe for sosialhjelp. Laila: Ja. Hun vil jo få en økonomisk veileder på sosialhjelp. ( ) Så må hun søke bostøtte, men også komme i aktivitet. Dersom det ikke er sykdom til stede, setter vi dem i aktivitet. Det vil også være vilkår for sosialhjelp. Det handler om at de ikke skal bli passive for lenge. Og følger de ikke vilkårene, stopper vi også hjelpen. 42

43 43 Selvforsørgelse kort og lang sikt

44 Tilhørighet Lene: Det er viktig at de forblir en del av nettverket. Det jobber vi med i forhold til fosterhjemmene når vi godkjenner dem. Hva tenker fosterhjemmet når barnet blir voksent? Følger de dem opp, er de der til jul, er de der ved bursdag? Vi er nok mer opptatt av dette nå enn de var før. I: Hender det at dere samarbeider med fosterhjem? Elin: Nei, det har jeg aldri gjort etter at jeg begynte på NAV. 44

45 Ungdommens nettverk Mange tar kontakt med opprinnelsesfamilie Både støtte og belastning Mange mistet familie Lite arbeid med nettverk som del av ettervernet? Familieråd nettverksmøter? 45

46 Identiteter Offentlig Privat 46

47 Ulike logikker? Institusjonelle logikker organiserende prinsipper som legger føringer for aktørenes handlinger gjennom at bestemte forhold gis oppmerksomhet Ulike: Kategorier Mål Identiteter 47

48 Ulike logikker barnevernet og NAV Barnevernslogikk foreldrelignende prinsipp NAV logikk - sikkerhetsnett 48

49 Overgang fra barnevernet til NAV Overgang fra spesielle til generelle tjenester Overgang fra barne- til voksentjenester Ulik historie relatert til ungdommene Organisasjoner med ulike oppdrag 49

50 Konsekvenser av ulike logikker Mindre fokus på historie og bakgrunn, og konsekvenser av å ha vært utsatt for omsorgssvikt Mer fokus på økonomisk uavhengighet og arbeid mindre på utdanning Mindre fokus på å sikre tilhørighet Mer fokus på voksenansvar mindre på behovet for en gradvis overgang til voksenlivet 50

51 Målsetting med ettervern Independence Interdependence Ungdom har behov for gradvis selvstendiggjøring 51

52 Hvor lenge ettervern? Ulike aldersgrenser i ulike land Når slutter staten/barnevernet å være foreldre? Forskjell på ungdom under omsorg og ungdom som har hjelpetiltak? Kan NAV overta? Hva kan NAV overta? Andre tjenester? Utvikling av tjenester i overganger

53 Forskningssirkel utvikling av praksis deltakere fra ulike instanser En studiesirkel hvor praktikere og forskere deltar med mål om å utvikle gjensidig innsikt og kunnskap. Arena for samtaler og refleksjon og kopling mellom teori og praksis. Utgangspunkt i fagutviklingsarbeid i fagbevegelsen i Sverige Fagutvikling i praksis - utvikling av innholdet i utdanning og undervisning Deltakere fra barneverntjenesten og NAV psykisk helse Diakonhjemmet høgskole 53

54 Kjennetegn Både praktikere og forskere deltar Deltakere med ulike kunnskaper møtes for å fordype seg i et tema de er interessert i Samtaler og refleksjon, samt drøfting og kopling av teori og praksis Legge til rette for utvikling av ny innsikt og kunnskap 54

55 Faser i forskningssirkelen Fase I: Utredning av problemstillingen ved hjelp av teori, forskning, refleksjon og erfaringsutveksling Fase II: Gjennomføring av miniprosjekter, undersøkelser, utprøvning av tiltak, systematisering av erfaringer 55