Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker

Transkript

1 Alle landets kommuner og fylkeskommuner Deres ref: Vår ref: 15/56824 Arkivkode: Dato: 30. oktober 2015 Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for barn og unge som oppholder seg i kommunen som asylsøker Dehøyeankomsteneav asylsøkeretil Norgekreveren ekstraordinærinnsatsfra bådedet sivile samfunnog myndighetenesside.mangekommunerer eller vil bli vertskommunefor asylmottakog omsorgssentrefor mindreårige.kommunenehar ansvarfor oppvekstsvilkåreneog velferdentil alle somoppholdersegi kommunene,ogsåasylsøkereog flyktninger. Personersomsøkerasyli Norgeskalfå tilbud om et stedå bo. UDIhar ansvaretfor å gi dette tilbudet, unntatt for ensligemindreårigeasylsøkereunder15 år. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten(bufetat)somhar ansvarfor å gi ensligemindreårigeasylsøkereunder15 år tilbud om oppholdpå et omsorgssenterfor mindreårige.det er mottaket/omsorgssenteretsom har ansvarfor at dendagligeomsorgenfor de ensligemindreårigeasylsøkernesombor på mottaket/omsorg senteret.kommunenehar ansvarfor å yte helse- og omsorgstjenesterog barnevernstjenestertil alle sombor i asylmottakog omsorgssentre.i tillegghar kommunenansvaret for skole- og barnehagetilbud. Fordirektorateneer det viktig å fremhevealle barnsrett til en tryggog utviklendehverdag.dette brevet redegjørfor hvilket ansvarulike tjenesteri kommunen/fylkeskommunenhar for barn og unge somoppholdersegi kommunensomasylsøkereller flyktninger,aleneeller sammenmed familie. Planlegging av tilbudet til barn, unge og familier Kommunenehar ansvarfor alle somoppholdersegi kommunen.nåren kommuneoppleverat barnebefolkningøkerbetraktelig,uten at dette er planlagtog tilrettelagt for, vil dette påvirkealle instansersomarbeidermedbarn,ungeog familier.det er viktig at kommunentar ansvarfor å samle alle instansersomhar eller kanfå et ansvaroverfor nyankomnebarnog familier. Det anbefalesat kommunenelageren planfor å ivaretabarnog foreldresrettigheter på bestmuligmåte.enslikplan bør bådeinneholdetiltak på systemnivåog tiltak for hvordanfølgeopp enkeltindivider/enkeltfamilier.det er viktig at omsorgssentreneog asylmottakeneinvolveresi dette planarbeidet,slikat ressurserkanbenyttesbestmulig,og for at problemerog utfordringer kanløses på lavestmulignivå.udistiller i sinekontraktermed asylmottakenekravtil samarbeidmed vertkommunen.vi anbefalerogsåat frivilligeorganisasjonersomer engasjerti kommunen, involveres. Barnog ungei asylsøkerfasenlever i en uavklartsituasjonog vi vet at tiltak sombidrar til en mest mulignormaliserthverdagvil bedrelevekårenetil barni dennesituasjonen.i tilleggtil at barn i grunnskolealdersikresopplæring,anbefalervi derfor at kommunene gir tilbud om barnehageog fritidsaktiviteter. Aktivitetenekanbidra til mestringog virkesomforebyggendepsykososialtarbeid.

2 Det er også viktig å sikre tilgjengelige og likeverdige helsetjenester. Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid må vektlegges slik at barn og unge får sine rettigheter ivaretatt. Barn som søker asyl kan tilbys barnehageplass Barn som bor i asylmottak og omsorgssentre har etter dagens regelverk ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Dette gjelder både barn av asylsøkere og eventuelle enslige mindreårige asylsøkere. Kunnskapsdepartementet har presisert at disse barna først vil regnes som "bosatt" i en kommune og ha rett til barnehageplass etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for bosetting. Det er likevel ikke noe i veien for at kommunen gir disse barna et hel- eller deltidstilbud der det er kapasitet, og mange kommuner gir allerede i dag et barnehagetilbud til barn i asylmottak. Barn i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. UDI gir tilskudd til kommuner som tilbyr barnehageplass til asylsøkerbarn i alderen 4-5 år. Tilskuddet inkluderer foreldrebetalingen og gjelder alle godkjente barnehager. Tilskuddet utbetales til kommunene hvert kvartal, på grunnlag av rapportering fra asylmottakene til UDI. Det vises til UDIs rundskriv om tilskudd til vertskommuner RS Kommunens ansvar for grunnskoleopplæring Barnet har rett til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at han eller hun skal oppholde seg i Norge lengre enn tre måneder. Det betyr at kommunen skal sørge for en skoleplass hvis det er sannsynlig at de får oppholdstillatelse eller at det vil ta lengre tid enn tre måneder å få behandlet søknaden. Det har ingen betydning om oppholdet i Norge er lovlig eller ikke. I utgangspunktet har elevene rett til å gå på nærskolen sin. Fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i Norge. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet mens de venter på å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har bare rett til videregående opplæring når de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Hvis ungdommen fyller 18 år i løpet av et skoleår, har han eller hun rett til å fullføre skoleåret de har begynt på. Opplæring for voksne Utdanningsdirektoratet har lagt ut informasjon om voksnes rett til henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring, se lenke: Kommunens ansvar for helsetjenestetilbudet Det skal sikres et likeverdig helse- og omsorgstjenestetilbud for innvandrerbefolkningen jfr. Nasjonal strategi om innvandreres helse ( ). Alle som oppholder seg i landet har rett til nødvendig helsehjelp og helsehjelp som ikke kan vente. Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har rett til helsetjenester som beskrevet i Helsedirektoratets Veileder om helsetjenestetilbudet til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente (IS-1022). Veilederen er nylig oppdatert for lov- og forskriftsendringer, samt smittevern, vaksinasjon og skjema for helseundersøkelse. Veilederen beskriver helseundersøkelser i transittfasen, i ordinære statlige mottak og etter bosetting i kommune og er et viktig redskap for helsepersonell og ledere i primærog spesialisthelsetjenesten. 2

3 Helsedirektoratet har i brev til kommunene, datert 25. september 2015, presisert kommunens ansvar for å sikre likeverdige og tilgjengelige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Det anbefales blant annet at det opprettes flyktningehelseteam med nødvendig kompetanse. Små kommuner kan inngå i interkommunalt samarbeid eller gjøre det på andre måter. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har en sentral rolle i møte med barn, unge og familier. Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente skal tilbys aktuelle tjenester. Alle barn og unge har rett på oppfølging fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Barn i mottak og omsorgssentre skal tilbys vanlige helseundersøkelser ved helsestasjon og vaksiner etter barnevaksinasjonsprogrammet. Helsetjenesten, skoler og barnehager bør vektlegge tverrfaglig samarbeid og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten, spesielt psykisk helsevern for barn og unge (BUP) bør involveres for å understøtte kommunenes arbeid. Barn og unge som har vært utsatt for store påkjenninger trenger spesiell oppmerksomhet. Opphold ved mottak kan oppleves belastende i seg selv. Foreldrenes evne til å ivareta foreldrefunksjon spiller en avgjørende rolle for forebygging av psykiske vansker og lindring av allerede oppståtte problemer. Traumatiserte familier vil kunne ha behov for særskilt oppfølging gjennom foreldrestøttene tiltak. De Regionale kompetansesentrene for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan tilby kurs, undervisning og veiledning i psykososialt arbeid med asylsøkere og flyktninger med traumeerfaringer. Sosial støtte og aktivisering Sosial støtte og aktivisering er viktig for å forebygge psykososiale problemer. Psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger henger i stor grad sammen med påkjenninger i eksilsituasjonen, blant annet manglende sosialt nettverk og mangel på meningsfulle oppgaver i hverdagen. Slike faktorer kan ha mer å si for den psykiske helsen enn påkjenninger opplevd før og under flukten. Det vil være behov for aktivitetstiltak for å unngå passivisering under opphold i mottak. Dette gjelder både for barn, unge og voksne. Enslige mindreårige asylsøkere kan være spesielt utsatt for å utvikle risikofylt og/eller skadelig rusmiddelbruk, eller bli rekruttert til kriminalitet. Helsepersonell og andre som er i kontakt med enslige mindreårige bør tidligst mulig forsøke å identifisere rusrelaterte problemer. Barnevernets ansvar Barnevernet har et særskilt ansvar for oppvekstsvilkår i kommunen, jf. barnevernloven (kapittel 1 og 3). Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenestens ansvar er å understøtte kommunens arbeid på oppvekstområdet, og de har et spesielt ansvar for å søke å forhindre varige problemer, ved på et tidlig tidspunkt å avdekke situasjoner som kan gi grunnlag for tiltak, og også sette inn tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer, og barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer, både på generelt nivå og individnivå. 3

4 Barnevernloven gjelder for alle barn i Norge, og barn i asylsøkerfasen har, som alle andre barn i Norge, rett til å få vurdert sine behov for tiltak etter barnevernloven. Dette gjelder selv om barnet har tilbud om opphold i asylmottak eller omsorgssenter. Utlendingsmyndighetene har ansvar for behandlingen av barnets utlendingssak, selv om det fattes vedtak etter barnevernloven. Det vises til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Rundskriv Q-06/2010 Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner: Det er mottaket/omsorgssenteret som har ansvar for den daglige omsorgen for de enslige mindreårige asylsøkerne som bor på mottak eller omsorgssenter. Dette innebærer blant annet å gi god oppfølging og sikre barns rett til omsorg, beskyttelse og innflytelse, jf. barnekonvensjonens bestemmelser. Barn som lever i mottak sammen med sine foreldre, skal ivaretas av sine foreldre. Dersom det er bekymring knyttet til ivaretakelsen av barn, skal melding sendes til barneverntjenesten. Kommunens og barnevernets generelle ansvar knyttet til barns oppvekstsvilkår gjelder også her. Forebyggende arbeid i kommunen og barnevernets rolle belyses i «Barnevernet og det forebyggende arbeidet for barn og unge og deres familier Rundskriv Q-25/2005»: Dersom barnevernet og kommunen har behov for råd, veiledning eller kompetanseutvikling knyttet til ivaretakelse av barn, ungdom og familier, anbefaler vi at de tar kontakt med Fylkesmannen eller Bufdir: virksomhetsstyring@bufdir.no. Tilrettelagt informasjon For å sikre god kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud for personer med ingen eller begrensede norskkunnskaper, er det en forutsetning at det tilrettelegges for god informasjon og kommunikasjon via kvalifiserte tolketjenester. Kommunene har ansvar for å sørge for tilgjengelige og kvalifiserte tolketjenester samt informasjonsmateriell på relevante språk. Det bør også vurderes å gjøre bruk av informasjonsmateriell på relevante språk. Økonomiske ytelser til kommuner og fylkeskommuner Kommunen vil få kompensasjon for sine utgifter knyttet til mottaket/omsorgssentret i tråd med regelverket for tilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssentre. Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon. Det gis også et tilskudd til kommuner som tilbyr barnehageplass for 4- og 5- åringer i asylmottak. For mer informasjon: Utdanningsdirektoratet forvalter et tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge. Målet med ordningen er å bidra med finansiering til kommuner og fylkeskommuner slik at barn og unge som søker opphold i Norge, får grunnskoleopplæring og/eller videregående opplæring, jf. 2-1, 4A-1 tredje ledd og 3-1 tolvte ledd. For mer informasjon: 4

5 Risiko for avvik Det kan være mange årsaker til at barn og ungdom ikke får sine rettigheter oppfylt. Det kraftige presset på kommunene i Norge som følge av den økte tilstrømningen av asylsøkere, kan medføre økt risiko for svikt og avvik. Det er viktig at kommunene fortløpende vurderer risiko og fare for svikt når de blir kjent med omfanget av tilstrømning til deres kommune, og ivaretakelse av barn, ungdom og familier er særlig viktig i denne sammenhengen. For mer informasjon: Bufdir: Hdir: Udir: UDI: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Petter Skarheim Bjørn Guldvog Mari Trommald direktør direktør direktør Dokumentet er godkjent elektronisk. Kopi: Fylkesmannsembetene Helsetilsynet KS Utlendingsdirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bufetats regioner Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5