Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat Odd Havik Toril Havik Einar Heiervang

2 Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske helse» Rekruttering og metode Hvem er barna i undersøkelsen Funn: Forekomst av psykiske lidelser Omsorgserfaringer og plasserings historikk Finner vi en sammenheng?

3 Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske helse» Institutt for Klinisk Psykologi Funn forts: Barnets situasjon i fosterfamilien Hvordan kartlegge psykisk helse hos fosterbarn?

4 Kriterier for inklusjon av deltakere Barn mellom 6-12 år Bvl 4-12: omsorgsovertakelse etter dom i fylkesnemd Statlige og kommunale hjem Bodd i fosterhjemmet minst 5 måneder 5 Sørøstlige fylker 396 barn fylte disse kriteriene

5 Diagnostisk vurdering av barnets psykiske helse Institutt for Klinisk Psykologi DAWBA: Developmental And Well-Being Assessment Et strukturert diagnostisk intervju, besvart via Internett Kombinerer faste svaralternativer, og åpne tekstbokser Ble besvart av fosterforeldre og lærer i studiet Erfarne klinikere ser på besvarelsene fra både fosterforeldre og lærer i sin diagnostiske vurdering av barnet. Goodman 2000

6 Omsorgserfaringer og plasseringshistorikk Barneverntjenesten besvarte eget spørreskjema Barnets omsorgserfaringer i biologisk hjem Plasseringshistorikk

7 Barna 279 barn deltar (71% respons) 47% jenter I gjennomsnitt: - 9 år (6-12 år) - En tidligere plassering 16% mellom 2-5 plasseringer - Var 4 år ved første plassering - 42% plassert før fylte 2 år

8 Psykiske lidelser hos fosterbarn % Fosterbarn Barn i Norge* *Heiervang et al. 2007

9 Figure 2 Diagnostic overlap among the children with disorder in either of the main diagnostic categories ADHD, Emotional- and Behavioral disorder (n = 115). Komorbiditet mellom kategorier av lidelser ADHD Institutt for Klinisk Psykologi 15% 6% 13% 12% 27% 12% 15% Emosjonelle lidelser Atferdsforstyrrelse r

10 Omsorgsbetingelser før plassering %

11 Voldseksponering = antall ulike former for vold Utsatt for fysisk vold Vitne til fysisk vold «Voldseksponering 0-4» Utsatt for psykisk vold Vitne til psykisk vold eigenvalue 2.18, explaining 43.7% of the total variance

12 Risikofaktorer for psykiske lidelser Alder ved første plassering Antall plasseringer Alvorlig omsorgssvikt Voldseksponering Rusmisbruk Psykiske lidelser Psykiske lidelser: Emosjonelle lidelser Atferdslidelser ADHD Tilknytningsforstyrrelser Alder Kjønn

13 Antall plasseringer og risiko for Tilknytningsforstyrrelse For hver nye plassering barnet har, øker risiko for at barnet også har en Reaktiv tilknytningsforstyrrelse med 50% (Adjusted OR 1.56, 95% CI , p<.05)

14 Antall plasseringer og risiko for Tilknytningsforstyrrelse % Antall plasseringer (Adjusted OR 1.56, 95% CI , p<.05)

15 Alvorlig omsorgssvikt og risiko for Atferdslidelser Alvorlig omsorgssvikt 5 dobler risiko for atferdslidelser, sammenliknet med barn i utvalget hvor barnevernet markerte andre omsorgserfaringer. (Adjusted OR 5.33, CI , p <.001)

16 Voldseksponering og risiko for psykiske lidelser Antall typer vold ADHD Atferdslidelse Reaktiv tilknytningsforstyrrelse

17 Omsorg for barn med relasjonsskader: Barnevernets utfordring Økt satsning på fosterhjem Barn skal vokse opp i familier Fosterforeldre sentrale i reparasjonsarbeid og utvikling

18 Sammenheng mellom barnets vansker og fosterforeldres oppdragerstil Bekreftelse og støtte Regler Forstyrret tilknytningsatferd Emosjonelle vansker Atferdsvansker Hyperaktivitet Prososial ** = p <.01; * = p <.05

19 Sammenheng mellom barnets vansker og fosterforeldres oppdragerstil I tråd med internasjonale funn: Barn med samspillsvansker tenderer til å vekke negative reaksjoner hos sine omsorgspersoner, som igjen gir økt risiko for utilsiktet brudd i plasseringene Gibbs, Sinclair & Wilson 2004

20 Veiledning som nøkkelstrategi for å bedre fosterbarns utviklingsutfall Sentrale felleskomponenter: Fokus på å styrke barns tilknytning til fosterforeldre Redusere barnas emosjonelle vansker og atferdsvansker Fokusere på barnas resurser Leve et al., 2012

21 Raundalen-utvalgets anbefaling «Tiltak som bør vurderes er.. kartlegging og behandling av psykiske problemer, med spesiell vekt på tidlige traumer» Raundalen 2012

22 Kartlegging som grunnlag for beslutninger i barnevernet Generell screening av psykisk helse og omsorgserfaringer Kommunikasjon med andre tjenester Kunnskapsbase for dimensjonering av tjenester Baseline for generelle tiltak: «hva er bra for de fleste?» Vurdering av behov for: Utredning Spisset problemstilling, etter screening Basis for selekterte tiltak

23 Skreening av fosterbarns psykiske helse -Vi trenger screeningverktøy som: Kan brukes av ansatte i barnevern Fanger opp et bredt spekter av hyppig forekommende vansker Har høy Sensitivitet: Barn med psykisk lidelse fanges opp - Vi vil ha få Falske Negative Har høy Spesifisitet: Barn uten en psykisk lidelse scorer lavt -Vi vil ha få Falske positive

24 Strengths & Difficulties Questionnare -SDQ Fire problemskalaer Emosjonell Atferd Hyperaktivitet Venneproblemer Total problemskåre En prososial skala En Impact skala: Funksjonsnedsettelse i dagligliv

25 Skreening av fosterbarns psykiske helse Institutt for Klinisk Psykologi Egenskaper ved Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) SDQ måler et relativt smalt spekter av problemer, og dette begrenser anvenligheten for grupper med et bredt spekter av psykopatologi og høy komorbiditet. Goodman and Scott (1999)

26 SDQ hadde gode skreeningegenskaper for fosterbarn Både Total problemskala og Impact skala bør brukes i tolkningen En Total problemskåre på13+, ELLER Impact skåre på 2+, bør utløse videre utredning og oppfølging.

27 Barn med en psykisk lidelse Barn uten en psykisk lidelse Falske negative: 1/10 Falske positive: 4/10 Sensitivitet:.89 Spesifisitet.62

28 Barn uten en psykisk lidelse? SDQ Høyskårere: 50-80%

29 Screening i en bredere kontekst SDQ gir ikke informasjon om barnets nåværende kontekst, eller hvilke belastninger og beskyttende faktorer barnet har erfart før plassering Fosterbarn er spesielt utsatt for å utvikle alvorlige relasjonsforstyrrelser (Kay & Green, 2013; Lehmann et al., 2013; Minnis, Rabe-Hesketh, & Wolkind, 2002; Zeanah et al., 2004) Screening av psykisk helse bør skje innenfor en bredere ramme der omsorgshistorikk og relasjonell fungering /tilknytning også blir kartlagt. Kortfattet screening eller detaljert utredning?

30 Oppsummert Ett av to fosterbarn fyller kriteriene for en eller flere psykiske lidelser Særskilt for denne gruppen: høy komorbiditet og alvorlige relasjonsforstyrrelser Nær sammenheng mellom skadelige omsorgsbetingelser og psykiske lidelser Barn som plasseres utenfor hjemmet bør rutinemessig screenes, og følges opp Fosterforeldre er nøkkelpersoner for videre vekst og utvikling Veiledning fra begynnelsen

31 Avslutningsvis Fagutvikling Barnevern har relativt få henvisninger til psykisk helsevern. Videreutvikling av modeller for samarbeid mellom tjenester er nødvendig (Helsetilsynet 2012 ) Øket kompetanse i tjenestene på sammensatte vansker og vanlige uttrykk for relasjonsskader, er forutsetninger for riktig hjelp. Tiltaksutvikling bør organiseres i samarbeid med forskning som gir øket kunnskap om hvilke intervensjoner som er egnet for ulike grupper fosterbarn.

32 Takk for oppmerksomheten Psykologisk Fakultet