Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Transkript

1 Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune

2 Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo kommune har i samarbeid utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. I denne manualen beskrives det hvilken rolle de enkelte aktørene har i behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD. Det foreligger manualer for henholdsvis foresatte, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fastlege, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget opp på samme måte og er basert på modell fra Sykehuset Østfold, behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Innrammet tekst går igjen i alle. Generelt om uro og konsentrasjonsvansker Det er mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det kan være forhold både i og utenfor pasienten som kan være en mer sannsynlig eller medvirkende årsak til de aktuelle symptomene. Det kan dreie seg om somatisk sykdom, reaksjon på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og unge som lever under dårlig omsorg, sykdom hos foreldre og andre forhold. 2

3 Manual for skole Generelt om ADHD ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er betegnelsen på en av de hyppigst forekommende tilstandene innen psykisk helsevern for barn og unge. ADHD, som er diagnosebetegnelsen i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, kalt DSM, står for Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, mens Verdens helseorganisasjon i sin diagnosemanual, ICD, bruker betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. Betegnelsen ADHD er mest utbredt og vil bli brukt videre i manualene. ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for ulike tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i barnehage og skole og eventuelt medisinering. Individual-, familie- eller gruppeterapi kan være aktuelt i forhold til tilleggsvansker. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet

4 Generelt om oppfanging Det er viktig at barn og unge med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foresatte, barnehagen/skolen og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Skolens (herunder Aktivitetsskolen) rolle ved oppfanging Kunnskap om tilstanden: Skolen har en nøkkelrolle i forhold til oppfanging. Det er derfor viktig at man har god og faglig oppdatert kunnskap om ADHD (og andre vansker), og vet hvordan tilstanden kan fortone seg på ulike alderstrinn. Elever i opplæringspliktig alder I opplæringspliktig alder vil mange av disse barna være klart mer urolige enn det som er vanlig. De kan komme i konflikt med andre da de ofte er impulsive, ha dårlig impulskontroll og ha uoverveid atferd. De kan være flinke til å konsentrere seg om lystbetonte aktiviteter over kort tid, mens ordinære arbeidsoppgaver kan by på store utfordringer. Mange har i tillegg lærevansker og/eller motoriske vansker. Utfordrende atferd, trass, aggresjon og sinne kan ha bakgrunn i mange forhold, også ADHD. Dette kan medføre økt risikoen for å utvikle tilleggsvansker. Skolen må utarbeide interne rutiner ved bekymring for en elev. En del av elevene har oppmerksomhetssvikt som hovedvanske uten at det forekommer hyperaktivitet. Disse elevene kan være passive, sene, drømmende og arbeide langsomt. Om dette skyldes ADHD, lærevansker eller følelsesmessige vansker, kan være vanskelig å avgjøre, og videre utredning kan være viktig. Skolen kan drøfte eleven anonymt med PPT i skolens ressursteam og få råd og hjelp til å iverksette tiltak og eventuelt videre fremgangsmåte ved en henvisning. Skolen skal ha fokus på å kartlegge hjelpebehov hos eleven og tidlig iverksetting av tiltak. Skolen skal ikke ha som mål å få satt en formell diagnose. Kontakt med foresatte: Foresatte kan reagere ulikt når skolen tar opp en bekymring for elevens konsentrasjon og oppmerksomhet.. At bildet er ulikt hjemme og i skolen er ganske vanlig. Ønsker man å drøfte henvisning med foresatte, bør en bruke uttrykk som hjelp til å kartlegge elevens vansker, eller deres uro og konsentrasjonsvansker, for å kunne gi eleven et likeverdig opplæringstilbud. Velger man å snakke om utredning av konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, er det viktig å påpeke at vansken kan hjelpes med tiltak i skolen. 4

5 Generelt om henvisning Det er lege (i hovedsak fastlegen) som henviser til BUP. (se Henvisningsskjema) Legen bør innhente skriftlig informasjon, observasjoner og vurderinger fra foreldre, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage / skole, barnevern og eventuelt andre. Barneverntjenesten har også henvisningsrett til BUP, men sender kopi av henvisning til fastlege med foresattes skriftlige samtykke. Skolens rolle ved henvisning Henvisninger til hjelpeapparatet skjer i samarbeid med foresatte. Dersom skolen vurderer at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen skal en gjennom skolens ressursteam diskutere elevens vansker for tidlig iverksetting av tiltak. Dersom skolen vurderer at eleven ikke har behov for en utredning i forhold til behov for spesialundervisning, bør foresatte opplyses om at de kan starte en utredning hos fastlegen, eventuelt med en pedagogisk rapport fra skolen vedlagt. Foresatte må få vite at informasjon fra andre instanser er viktig både for fastlegen og andre i hjelpeapparatet. Det skal foreligge skriftlig samtykke fra foresatte ved oversending av taushetsbelagte dokumenter. 5

6 Generelt om utredning/diagnostisering ADHD diagnose stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUP. Tilsendte vurderinger fra barnehage, skole, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege og barneverntjenesten er av stor betydning for BUP i dette arbeidet. Det finnes ingen blodprøve eller enkelttest som gir diagnosen. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD-diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best kan forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men også komme med forslag til tiltak. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 Skolens rolle ved utredning Skolen spiller en viktig rolle ved kartlegging av vansker hos elevene. Skolen har hele tiden en referanse til aldersgruppa, og kan se om eleven i visse situasjoner strever mer enn i andre. Skolen er en viktig samarbeidspartner i PPT/BUP sitt utredningsarbeid. Samtale med lærer, observasjon i klassen/gruppa og kartlegging av eleven er viktige elementer i dette. Skolen vil dessuten ofte bli bedt om å fylle ut sjekklister eller spørreskjemaer. Disse dekker som regel både ADHD-symptomer og andre vansker. For skåringens del er det viktig at man fyller ut etter beste skjønn også der man er usikker. På den måten får man et inntrykk av vanskenes omfang og type. At skolen får anledning til å utdype svarene sine skriftlig eller i samtale, er også sentralt. Skolen utarbeider pedagogisk rapport som skal legges ved henvisning til PPT/ BUP. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av elevens faglige og sosiale fungering. På området sosial kompetanse inngår samarbeidsevne, vennskap, konfliktnivå, trivsel og ressurser. 6

7 7

8 Skolens rolle ved oppfølging og tiltak Hjem og skole har den daglige kontakten med alle elever. Andre offentlige instanser er inne i bildet i langt mindre grad. Det er viktig at skolen har fagkunnskap, kompetanse og bevisste holdninger til elever med ADHD. Behov for kompetanse, kunnskap, ferdigheter, observasjon og samarbeid Gjennom kurs, veiledning, litteratur og praksis kan skolen bygge opp sin egen kompetanse på ADHD, spesielt i forhold til tiltak. Skolen kan også få faglig kompetanseheving om ADHD gjennom PPT. Skolene må sørge for at ansatte har slik kompetanse, og legge til rette for en pedagogikk som gagner elever med slike vansker. Oversiktelig struktur og klare retningslinjer er gunstig for mange. Eksempler på litteratur som tar opp pedagogiske tiltak for elever med ADHD: (4). Iverksatte tiltak må være under kontinuerlig vurdering. Stagnerer den faglige eller sosiale utviklingen, eller om nye vansker dukker opp, må skolen melde fra om dette til foresatte. Dersom eleven er under utredning eller oppfølging av andre instanser, må skolen informere de som er involvert. Dersom eleven ikke tidligere er utredet av PPT, bør elevens situasjon drøftes i skolens ressursteam. En del barn med ADHD prøves ut på medisiner. Skolen kan i denne sammenheng bli bedt av behandler i BUP om å samarbeide rundt eleven i form av observasjoner og utfylling av skjemaer i en utprøvingsfase. Noen elever med ADHD som tidligere hadde god nytte av medisin kan få en redusert effekt etter hvert. Dette kan skyldes at andre vansker har kommet til. Belastninger i hjem eller skolehverdag kan slå ut i endringer i elevens atferd. Klare forandringer som kan tenkes å ha med medisin å gjøre, må meldes til den medisinsk ansvarlige, vanligvis gjennom foresatte, eller direkte fra skolen, i forståelse med foresatte. Det er et langsiktig perspektiv i oppfølgingen av elever med ADHD. Det innebærer bl.a. at hjem, skole og hjelpeapparat bør legge opp til samarbeid over tid. Tilpasset opplæring De fleste elever med ADHD har ofte behov for tilrettelegging gjennom skoledagen. Omfanget av hjelp vil variere. Skolen har også ansvar for å vurdere elevens utvikling, foreslå nye mål og begrunne behov. Dette forutsetter et samarbeid mellom skole, hjem og PPT (og andre aktuelle instanser) i tverrfaglige møter, som er et rådgivende organ for rektor. Det er viktig at skolen deltar i ansvarsgruppemøter. For at skolen skal kunne drive tilpasset opplæring, enten i form av spesialundervisning eller som ordinær opplæring, må skolen få tilstrekkelig informasjon fra behandlende instanser og andre involverte for å kunne møte elevens behov. 8

9 Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foresatte, barnehagen / skolen og andre. Det er viktig med informasjon og kunnskap både om ADHD generelt og hvilken betydning det har for den enkelte. Det må også gis informasjon om tilleggsvansker, utfordringer og tiltak. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnet/ungdommens ressurser. Tiltak må være individuelt tilrettelagt og omfatte veiledning til foresatte, samtaler med barnet/ ungdommen, tilrettelegging i barnehage / skole og eventuell medikamentell behandling. Tiltakene må ha et langsiktig perspektiv. Det kan være behov for ulike former for tilrettelegging i ulike livsfaser. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, barne- til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring og ved myndighetsalder. For foresatte og barnet/ungdommen er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet er viktig. For barn og unge med omfattende hjelpebehov over tid er ansvarsgruppemøter og Individuell Plan nyttige elementer i slikt samarbeid. Bydelene er ulikt organisert, men i hver enkelt bydel skal det være avklart hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. Generell informasjon og brosjyremateriell om AD/HD kan fås fra: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: Nettside: tlf , e-post: post@nasjkomp.no ADHD Norge: Nettside: tlf.: , e-post: post@adhdnorge.no Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Nettside: 9

10 10

11 11

12 Det finnes følgende manualer: Manual for barnehage Manual for skole Manual for foresatte Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Manual for barnevern Manual for BUP Manual for fastlege Manual for PPT Grafisk design: Pagina AS