Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for BUP. Oslo kommune

Transkript

1 Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for BUP Oslo kommune

2 Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo kommune har i samarbeid utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med ADHD. I denne manualen beskrives det hvilken rolle de enkelte aktørene har i behandling og oppfølging av barn og unge med ADHD. Det foreligger manualer for henholdsvis foresatte, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnehage, skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fastlege, psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og barneverntjenesten. Disse manualene foreligger både i elektronisk versjon og i papirversjon. Alle manualene er bygget opp på samme måte og er basert på modell fra Sykehuset Østfold, behandlingslinje for barn og unge med ADHD. Innrammet tekst går igjen i alle. Generelt om uro og konsentrasjonsvansker Det er mange årsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn og unge. Det kan være forhold både i og utenfor barnet som kan være årsak til de aktuelle symptomene. Det kan dreie seg om somatisk sykdom, reaksjon på aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og unge som lever under dårlig omsorg, sykdom hos foreldre og andre forhold. 2

3 Manual for BUP (Poliklinikker for barn og unges psykiske helse) Generelt om ADHD ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er betegnelsen på en av de hyppigst forekommende tilstandene innen psykisk helsevern for barn og unge. ADHD, som er diagnosebetegnelsen i diagnosemanualen til den amerikanske psykiaterforeningen, kalt DSM, står for Attention-Deficit/ Hyperactivity Disorder, mens Verdens helseorganisasjon i sin diagnosemanual, ICD, bruker betegnelsen Hyperkinetisk forstyrrelse. Betegnelsen ADHD er mest utbredt og vil bli brukt videre i manualene. ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. Diagnosen settes vanligvis i spesialisthelsetjenesten (BUP). Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Det er godt dokumentert at ADHD innebærer risiko for skjevutvikling. De fleste har behov for ulike tiltak over lang tid, bl.a. informasjon, foreldrerådgivning, støttetiltak i barnehage og skole og eventuelt medisinering. Individual-, familie- eller gruppeterapi kan være aktuelt i forhold til tilleggsvansker. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet

4 Generelt om oppfanging Generelt om henvisning Det er viktig at barn og unge med ulike vansker fanges opp tidlig slik at nødvendige hjelpetiltak kan settes i verk. Dette må kombineres med et romslig normalitetsbegrep. De sentrale aktørene når det gjelder å fange opp barn og unge med vansker, inkludert ADHD, er foresatte, barnehagen/skolen og helsestasjons- og skolehelsetjeneste. BUPs rolle ved oppfanging Gjennom kunnskapsformidling, rådgivning og veiledning bidra til at de ovennevnte aktørene har best mulig kunnskap om ADHD. Det innebærer også kunnskap om andre vansker barn kan ha, og normalutvikling. Det er lege (i hovedsak fastlegen) som henviser til BUP. (se Henvisningsskjema) Legen bør innhente skriftlig informasjon, observasjoner og vurderinger fra foreldre, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, barnehage / skole, barnevern og eventuelt andre. Barneverntjenesten har også henvisningsrett til BUP, men sender kopi av henvisning til fastlege med foresattes skriftlige samtykke. BUPs rolle ved henvisning Alle henvisninger til BUP vurderes mht. hvorvidt det foreligger rett til nødvendig helsehjelp etter de tre punktene i 2 i prioriteringsforskriften (FOR nr 1208: Forskrift om prioritering av helsetjenester, etc.., jf pasientrettighetsloven 2-1, annet ledd) hvor pasienten har rett til nødvendig helsehjelp når kriteriene er oppfylt. Ved de fleste henvisninger med mistanke om ADHD er kriteriene oppfylt. I alle saker skal det, til henvisende instans og pasienten, gis beskjed om prioritet, ventetid, klageadgang m.m. Behandlingsfrist er satt til maks 13 uker ved mistanke om ADHD. (IS-1581 Prioriteringsveileder, Psykisk helsevern for barn og unge, Helsedirektoratet 2009) 4

5 Generelt om utredning/diagnostisering ADHD diagnose stilles vanligvis i spesialisthelsetjenesten, som regel BUP. Tilsendte vurderinger fra barnehage, skole, PPT, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, fastlege og barneverntjenesten er av stor betydning for BUP i dette arbeidet. Det finnes ingen blodprøve eller enkelttest som gir diagnosen. Ved diagnostisering baserer man seg på utviklingshistorien, symptomer i ulike situasjoner og grad av funksjonsnedsettelse. Til hjelp har man ulike intervjuskjemaer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner. Barn og unge med normal uro, periodevis dårlig konsentrasjon eller kun atferdsvansker, får ikke ADHD-diagnose. Den vanskeligste delen av diagnostiseringsarbeidet er å vurdere om symptomene best kan forstås som uttrykk for noe annet enn ADHD, samt å kartlegge tilleggsvansker. En utredning skal ikke bare munne ut i en formell diagnose (ADHD), men også komme med forslag til tiltak. Se også Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 BUPs rolle ved utredning og diagnostisering Det vanlige er at BUP setter en formell diagnose, basert på egne undersøkelser og tilsendt materiale fra fastlege og andre instanser. Funksjonsbeskrivelse, differensialdiagnostiske vurderinger og vurderinger av tilleggsvansker er integrert i diagnostiseringen. Ved BUP jobbes det tverrfaglig med yrkesgrupper bestående av kliniske sosionomer, kliniske pedagoger, psykologer og leger. Psykologspesialister og leger gjør de formelle diagnostiske vurderingene. I sine utredninger kan BUP selv reise problemstillinger knyttet til eventuell ADHD, og utreder for å avdekke dette, selv om barnet/ungdommen er henvist for noe annet. Utredning av ADHD Opplysninger fra henviser. Sjekk at nødvendige opplysninger foreligger fra henviser innhent om nødvendig. Det bør skal foreligge følgende : Informasjon fra fastlege: Generell medisinsk status, data om syn, hørsel, høyde, vekt, blodtrykk, puls, blodprøver, søvn, allergier, medisinbruk, psykososiale/familiemessige forhold (se manual for fastlege). 5

6 6

7 Informasjon fra, foresatte, barnehage, skole og ev. PPT og andre instanser o Anamnestiske opplysninger o Evnemessig vurdering o Beskrivelse av psykososial fungering, ASEBA, m.m. o Pedagogisk rapport om faglig og sosial fungering. o Hjelpetiltak/behov i skolen/ barnehagen/belastningsfaktorer o Ressurser hos barnet/ ungdommen Plan for utredning Sett opp en plan for hele utredningen ved første kontakt med familien. Dette er viktig for at utredningstiden ikke skal trekke i langdrag. Samtale(r) med foresatte og barn/ ungdom: Omfang og type vil kunne variere fra sak til sak. Anamnese må tas opp. Strukturert klinisk intervju og / eller samtale rundt utfylte spørreskjemaer foretas. Anamnese: Grundig anamnese vil alltid stå sentralt. BUPs anamnese supplerer tilsendte opplysninger. Følgende forhold er spesielt relevant å få kartlagt, både med tanke på ADHD og andre vansker: Problemer rundt svangerskap og fødsel, inkl. medisinbruk, røyking og rusmidler Kramper, bevisstløshet, hodeskader Påfallende vansker med søvn, mat og lignende som liten ( dysregulert ) Forsinkelser i motorisk eller språklig utvikling (Fin)motorisk klossethet Forsinket utvikling på andre områder. Påfallende høyt aktivitetsnivå Spesielt ulykkesutsatt Mange konflikter med andre barn i førskolealder Andre sosiale vansker (tilbaketrekning, dårlige antenner, dominerende ) Behov for tett oppfølging i barnehage og skole Lærevansker Drømmende, ukonsentrert, fjern Familiær forekomst av ADHD liknende tilstander, lærevansker, psykisk sykdom, rusproblemer, aggresjon/vold. (Søsken, foreldre, tanter/onkler, besteforeldre) Samspill i familien Traumer, tap, overgrep, (vitne til) mishandling Forstyrrelser i tidlig tilknytning Avvikende kontaktfunksjon Screeningsspørsmål i forhold til differensialdiagnoser og komorbiditet (se under) Undersøkelse/testing av barnet: Klinisk intervju med vekt på barnets forståelse av sin egen situasjon, sine vansker og ressurser, hvorfor han/hun er i BUP osv. Info om hva som skjer videre. Evnetesting hvis ikke foretatt tidligere og ikke eldre enn ett år 7

8 Nevropsykologisk utredning er ikke standard, men kan være aktuelt å vurdere i enkeltsaker hvor det er mistanke om annen tilleggsproblematikk Barn over 12 år kan fylle ut selvrapportskjema Observasjon av barnet i ulike situasjoner (i klinikk, barnehage, skole) Barnepsykiatrisk legeundersøkelse Kartlegginsinstrumenter (i vanlig bruk) Symptomsjekkliste ASEBA (Achenbach System of Empirically Based Assessment) 5-15 (Nordisk skjema for utredning av barns utvikling og atferd) Behavior Rating Inventory of Executive Function (BRIEF) Kontakt med barnehage og skole Kontakt med barnehage/skole er viktig, ikke minst med tanke på framtidig samarbeid. Informasjon fra førskolelærer eller lærer, samt observasjon av barnet, er viktige i en utredningsfase. Legeundersøkelse i BUP: Barnepsykiatrisk/nevrologisk vurdering av barnet og eventuelt rekvisisjon av tilleggsundersøkelser der det vurderes nødvendig. (EEG, MR, CT ). Lege i BUP vurderer foreliggende info. Legen informerer om mulig medikamentell behandling. se Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD Sosial og helsedirektoratet 2007 Differensialdiagnostisk vurdering og vurdering av komorbiditet: Vurder om symptomene primært er del av en annen tilstand (f.eks. gjennomgripende utviklingforstyrrelse, psykisk utviklingshemning, depresjon, omsorgssvikt, tilknytningsforstyrrelse, traumatisering, dissosiasjon etc). Husk at det kan dreie seg om komorbide tilstander, og at ADHD kan være tilleggsdiagnose ved annen primærtilstand. Klinisk intervju er viktig. De aller fleste som får en ADHD diagnose vil ha tilleggsvansker som de trenger hjelp med. Disse behovene vil ofte bli klarere når ADHD tilstanden er kartlagt, og adekvate tiltak er iverksatt. Informasjon og tilbakemelding. Dersom en utredning konkluderer med at det foreligger ADHD skal det gis bred informasjon om tilstanden, både til barnet/ungdom og foresatte. Etter samtykke fra foresatte skal det gis relevant informasjon til barnehage / skole og eventuelt andre samarbeidspartnere. 8

9 Generelt om oppfølging og tiltak For de fleste barn og unge med ADHD vil følgende prinsipper for oppfølging og tiltak være viktige: Informasjon er av stor betydning både for barnet / ungdommen, foresatte, barnehagen / skolen og andre. Det er viktig med informasjon og kunnskap både om ADHD generelt og hvilken betydning det har for den enkelte. Det må også gis informasjon om tilleggsvansker, utfordringer og tiltak. I like stor grad trenger man å få informasjon om det enkelte barnet/ungdommens ressurser. Tiltak må være individuelt tilrettelagt og omfatte veiledning til foresatte, samtaler med barnet/ ungdommen, tilrettelegging i barnehage / skole og eventuell medikamentell behandling. Tiltakene må ha et langsiktig perspektiv. Det kan være behov for ulike former for tilrettelegging i ulike livsfaser. Overgangsfaser er ofte særlig sårbare, for eksempel overgangen fra barnehage til skole, barne- til ungdomsskole, fra grunnskole til videregående opplæring og ved myndighetsalder. For foresatte og barnet/ungdommen er det viktig å vite hvem i hjelpeapparatet man kan henvende seg til. Et koordinert samarbeid mellom familien og ulike aktører i hjelpeapparatet er viktig. For barn og unge med omfattende hjelpebehov over tid er ansvarsgruppemøter og Individuell Plan nyttige elementer i slikt samarbeid. Bydelene er ulikt organisert, men i hver enkelt bydel skal det være avklart hvem som har et koordinerende og oppfølgende ansvar. BUPs rolle ved oppfølging og tiltak Sette diagnose, formidle funksjonsbeskrivelse, gi en samlet og helhetlig vurdering til pasient, familie og andre som trenger denne informasjonen. Vurdere behandlingsbehov og iverksette relevant behandling både når det gjelder ADHD symptomene og evt. tilleggsvansker. Vurdere behov for medikamentell behandling og ev. gjennomføre medisinutprøving. Se også forslag til metoder for medisinutprøving Gi informasjon om mulige rettigheter knyttet til hjelpebehovet som er hjemlet i trygdelovgivning, sosialtjenestelov, forskrift om Individuell plan og ansvarsgruppe samt bistå med igangsetting av aktuelle tiltak. Bydelene har ulike tiltak knyttet til foreldreveiledning. Gi informasjon om brukerorganisasjon og skaffe informasjonsmateriell 9

10 10 Overføre medisineringsansvaret til fastlege når det ligger til rette for det, og gi konsultativ støtte til fastlege. (Søknadsprosedyre vedr. spesiell rekvireringsrett) Det vises også til fastlegemanualen. Epikrise til henvisende instans (også fastlege dersom andre har henvist med samtykke fra foresatte). Delta i nødvendig tverretatlig samarbeid. Avslutte saker når de er godt forankret lokalt. Forberede overgangen til voksenpsykiatrien når det er aktuelt.

11 Generell informasjon og brosjyremateriell om AD/HD kan fås fra: Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og Narkolepsi: Nettside: tlf , e-post: ADHD Norge: Nettside: tlf.: , e-post: Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Nettside: 11

12 Det finnes følgende manualer: Manual for barnehage Manual for skole Manual for foresatte Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Manual for barnevern Manual for BUP Manual for fastlege Manual for PPT Grafisk design: Pagina AS