Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Transkript

1 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

2 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem bidrar til NU Arbeidsoppgaver Litt om verktøy Differensialdiagnostisk vurdering Funksjonsprofil Rapport, tilbakemelding og oppfølging

3 Målsetting Differensialdiagnostisk vurdering Årsaksforhold Vurdering av arbeidsevne, førerkort Behandlingsbehov Psykoedukasjon Funksjonsprofil

4 Hva undersøkes? Kognitive funksjoner Generelle intellektuelle ferdigheter Motorikk Psykomotorikk Oppmerksomhet Hukommelse og læring Verbale funksjoner Ikke-verbale funksjoner Eksekutive funksjoner (testing) Eksekutive funksjoner (utenfor testrommet) Emosjonelle funksjoner Symptomlidelser Alvorlig psykiske lidelser Personlighetsforstyrrelser Eksekutive funksjoner Affektiv decision making Empati Theory of mind Regulering av emosjoner Impulsivitet og impuls kontroll irritabilitet/aggresjon Å lede sine emosjoner

5 Hvem bidrar Viktigst samarbeidspartner er pasienten Pårørende Tverrfaglig team Lege/psykiater Fagpersoner med sosial-og helsefaglig utdanning Nevropsykolog Psykolog

6 Arbeidsoppgaver Opplysninger om somatisk helse Anamnestiske og komparent opplysninger Observasjoner Innhente informasjon fra kartleggingsskjema og kliniske intervju Innhente informasjon fra nevropsykologiske tester All informasjon bør ses i sammenheng

7 Lege undersøkelse Legen undersøker bl.a.: Somatiske sykdommer Hjerneskader (ulykker i barndommen, ulykker, sykdommer med hjerneskader til følge overdoser, hjertestans, hjerneblødninger osv) Nevrologiske tilstander/sykdommer (syndromer, MS, ALS, Wernicke s encephalopati osv)

8 Heriditet og genetiske forhold Tidligere behandlinger, innleggelser og utredninger Pasientens historie (pasientens og komparent opplysninger) Oppvekst (milepæler, sosial utvikling, relajoner osv) Skolegang og -prestasjoner, videre utdanning, arbeid Aktuell situasjon og daglig fungering Komparentopplysninger Rushistorie Aktuelle symptomer Traumer, vold, kriminalitet Anamnese

9 Noen verktøy/observasjoner Observasjoner i miljø, hjemme Å observere betyr å oppfatte med alle sine sanser pasientens atferd, væremåter og emosjonell tilstand/uttrykk uten å tolke (diagnostisk). Å skrive ned observasjoner på en mest mulig neutral eller «objektiv måte. Etiske problemstillinger

10 Observasjoner Systematiske observasjoner På en sengepost I tilrettelagte situasjoner Hjemme, på skole, på arbeidsplass, osv Med skjema? Hvem lager skjema? Observasjoner med nevro-briller Observasjoner som gir opplysninger om kognitiv og emosjonell funksjon

11 Flere verktøy Kliniske intervju Kartleggingsverktøy Testing med bred testbatteri Inkluderer observasjoner

12 Differensialdiagnose For «ressurssterke» pasienter Undersøkelsen kan ende med en differensial diagnose Formell testing etter 3 mnd rusfri Undersøkelse av personlighetsforstyrrelser ev. tidligere (ca 6 uker rusfri) Undersøkelse av symptomlidelser tidligere Innhenting av anamnestiske/komparent opplysninger så tidlig som mulig Observasjoner kontinuerlig Konklusjoner kun i lys av all informasjon

13 Tilbakemelding Tverrfaglig rapport Oppfølging Psykoedukativ behandling (individuelt/gruppe) Inkludere pårørende i behandling Samarbeid med kommunen, fastlege, andre instanser Til diskusjon: Trenger vi alltid en diagnose for å vurdere videre rehabilitering eller habilitering?

14 Funksjonsprofil For pasienter med høyt symptomnivå Pasienten er ikke testbar Pasienten klarer ikke å delta i undersøkelsen med å gi opplysninger eller fylle ut skjema Pasienten klarer ikke å være rusfri i tre mnd Psykosesymptomer, paranoiditet Høyt angstnivå Sterke depresjoner Høyt aggresjonsnivå

15 Funksjonsprofil Svikt i kognitive funksjoner Mentalt tempo Oppmerksomhet/konsentrasjon Hukommelses funksjoner Eksekutive funksjoner Fatigue Fysisk trøtthet

16 Funksjonsprofil Lege undersøkelse og innhenting av informasjon er fortsatt like viktig Bruk av opplysninger fra pasientens journal Kan observasjoner gi en del opplysninger vi ellers får for eksempel via testing? Hva bør observeres? I hvilken situasjoner? Hvem bør observere?

17 Funksjonsprofil Undersøkelsen kan ende med en god beskrivelse av aktuell fungering Undersøkelsen gir et godt grunnlag for vurdering av videre behov for habilitering/ev rehablitering Undersøkelsen kan gi grunnlag for en medisinsk vurdering Psykoedukasjon kan brukes på grunnlag av et funksjonsprofil

18 Tilbakemelding Tverrfaglig rapport Oppfølging Psykoedukativ behandling (individuelt/ ev. gruppe) Inkludere pårørende i behandling Samarbeid med kommunen, fastlege, andre instanser