PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Transkript

1 Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud

2 Psykososial behandling = ikke-biologiske behandlingsformer Dreie fokus fra atferd til forståelse Tilsier bruk av metoder utviklet for allmennpsykiatri Ikke alle psykososiale intervensjoner egner seg, ex. Et selvstendig liv Psykososiale metoder egner seg men på tilpasses i hver nytt tilfelle Psykoedukasjon er sentralt i samtalebehandling å leve med funksjonshemning Miljøterapi er basisbehandling på alle nivåer og i alle faser av forløpet

3 Relasjon Trygge relasjoner til andre mennesker hjelper Tilstedeværelse: Å være sammen Trygge personale: angst «smitter»

4 Autonomi = Selvstyre (gresk; «autos» og «nomos») Å oppleve manglende kontroll over egen tilværelse er en predikator for psykiske vansker Hvor mange med utviklingshemming er «herre i eget hus»? Å få bestemme selv er forbausende virksomt Hva virker? Opplevelsen av å bestemme selv.

5 Validering Validering ( gyldiggjøring verdsetting i praksis) Er en helt sentral miljøterapeutisk intervensjon Klassisk metode i psykiatrisk miljøbehandling - Respektere pasientens lidelse - Knytte utfordrende atferd til den psykiske lidelsen, ikke til personen - Empati, sensitivitet, toleranse - Sårbarhet se lidelsen, anerkjenne den, gi tilbake til pasienten i små porsjoner Jane Hellerud PUA 2016

6 Om krav For høye krav over tid fører ofte til kognitiv overbelastning: Høy fysiologisk beredskap, arousal Over tid: angst, depresjon Tiltak: Senke krav Tilpasse oppgaver til kognitiv kapasitet mer enn bare evnenivå.

7 Kommunikasjon Kommunikasjon tilpasset funksjonsnivå Personal må lære den enkeltes kommunikasjonsstil Idiosynkrasier Alternativ / supplerende kommunikasjon v behov, men vær oppmerksom på tidligere erfaringer. Ikke alle tåler direkte instruks, ses ofte hos de med kognitiv overbelastning. Hva da? Bruke plassering, objekter, gjenkjennbare handlinger, god tid,

8 Forutsigbarhet Forutsigbarhet har mange dimensjoner. Hva skaper trygghet og oversikt for den enkelte? Ukeplan / Dagsplan Relasjoner Autonomi

9 Behandling av komorbiditet Er det andre årsaker til angsten? - Psykose el. annen psykisk lidelse? - Somatiske sykdommer? - Smerter? - Obstipasjon? Riktig somatisk behandling kan redusere angsten. NB. Psykoedukasjon

10 Psykoedukasjon - Om kroppen - Om angst Samtalebehandling Vel så viktig er uformelle samtaler i miljøet SOSIALE HISTORIER fungerer for mange

11 Sosiale historier 1 Om å lugge og slå Jeg heter Lasse Når jeg er i dårlig form kan jeg slå eller lugge personalet. Jeg vet at å slå eller lugge personalet er galt, og ingen liker å bli slått eller lugget. Jeg kan si til personalet at de kan gå ut når jeg er i dårlig form. Jeg kan også snakke med personalet når jeg har det vanskelig. Personalet synes det er fint at jeg forteller hvordan jeg har det Jeg vil prøve å ikke slå eller lugge når jeg er i dårlig form. Jane M.A. Hellerud

12 Sosiale historier 2 HISTORIEN OM Å HA NOE SOM HETER ANGST Jeg heter Gunn Noen ganger kjenner jeg at hjerte banker fort og jeg får vondt i brystet. Da blir jeg redd. Jeg er redd for å dø. Da liker jeg ikke å være alene. Det er dette som heter å ha angst. Det er ikke farlig å ha angst. Ingen kan dø av å ha angst. Dette kan jeg gjøre når jeg har angst: -Be personalet om å holde meg i hånden. -Legge meg på sofaen med kuledyne. -Be om å få en tablett. Dette kan hjelpe meg til å ha det bedre. Det er fint at jeg kan gjøre noe som hjelper. Det er fint at jeg klarer å be om hjelp. Det er lurt å be om hjelp når jeg er redd, da føler jeg meg bedre.

13 Mestring Angstmestring her og nå Få tak i egne mestringsstrategier. Hva er lurt? Mestring av spesifikke ferdigheter Bruk av styrkeområder

14 Bruk av styrkeområder Tidligere: særinteresser, spesialinteresser hos mennesker med autisme Styrkeområder er som regel til berikelse Interessene kan motvirke stress og angst, fungerer som egen regulering for mange.

15 Tilrettelegge for hypersensitivitet Sensoriske vansker kan øke angstnivå. Hyppig forkommende hos mennesker med ASD. Eksempler: - Sensitiv hørsel: Bruk av øreklokker, musikk.. -Tåler ikke berøring: Ikke ta på, si i fra hvis det er nødvendig å ta på Kan ramme alle sansemodaliteter Overstimulert nervesystem kan også føre til kognitiv overbelastning. NB. Noen er også undersensitive

16 Emosjonsregulering Utvikling av evnen til å regulere emosjoner henger sammen med kognitiv utvikling og ferdigheter og evner som er uttrykk for forståelse av andres sinn Første skritt på veien til funksjonell selvregulering er å kunne identifisere emosjoner og vite hva de betyr Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom emosjonell og kognitiv modenhet

17 Emosjonsregulering og utviklingshemning Vansker med selvregulering Koketemperatur Behov for regulering utenfra Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vil ha vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen Trenger ytreregulering

18 Beskyttelse mot triggere Når eksponering ikke virker? Triggere: situasjoner, objekter, personer eller sanseinntrykk som assosieres med hendelsen som utløste angst gjenopplevelse Særlig viktige å identifisere hos personer som har vansker med bearbeiding av traumatiske hendelser. Triggersituasjoner identifiseres ved systematisk observasjon, helst over lang tid Hva utløste panikk høyt fysiologisk beredskap utagering selvskading? Begynn gjerne med hypoteser og test disse ut

19 Lav affektiv samhandling La pasienten styre mer graden av kontakt Akseptere sykdommens legitimitet Justere forventninger til pasientens funksjonsnivå Egenskaper ved personalet: - Aksepterende - Varme og støttende - Rolige og tålmodige - Tydelige i sin kommunikasjon - Ikke-kritiske, ikke-fiendtlige - Ikke emosjonelt overinvolverende - Personlig modenhet Jane Hellerud PUA 2016

20 Følg PUA på Facebook!

21 Jane Hellerud PUA 2016

22 Jane Hellerud PUA 2016

23 Jane Hellerud PUA 2016