Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Transkript

1 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

2 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk

3 Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep i forhold til psykologiske behov hos personer med demens: Inklusjon Trøst Identitet Tilknytning Beskjeftigelse

4 Jf Forskrift om Verdighetsgaranti i eldreomsorgen, (fra ), tror jeg ikke det er mulig uten at det bygger på egenskapene i denne logoen Logoens egenskaper må da utøves av alt personale på ulike omsorgsnivåer Det bør også være en huskelapp for de som tildeler tjeneseter

5 Kjærlighet får oss til å vokse, angst og frykt får oss til å krype.. Når jeg omsetter sitatet til demensomsorgen, ser jeg en stor overføringsverdi. Ved å ivareta elementene i logoen tror jeg vi kommer langt i forhold til å få pasientene til å vokse vs det å krype. Personale har et stort ansvar her!

6 Deltagelse (et bedre begrep enn brukermedvirkning i demensomsorgen og forutsetter at personalet tilrettelegger for at dette skal være mulig) Medbestemmelse (så langt det er mulig, uten at det er til fare for pasienten eller andre) Gode øyeblikk Vennlighet i samhandling med pasienten Økt livskvalitet

7 Videre tror jeg det er konsensus om svaret og skulle det være noen som er uenig, håper jeg at de tilhører et annet fagfelt! Etisk refleksjon fremmer : Gode holdninger Gode fagkunnskaper Gode vurderingsevner Fokus på relasjoner i større grad enn rutiner

8 Hva er det vi som personale formidler når vi sier? jeg ønsker ikke å bli gammel og hjelpetrengende fru Hansen har ingen livskvalitet lenger herr Nilsen er umulig og sint fru Jensen griser med maten Olsen har griset til hele badet med avføring pasienten forstår ingen ting lenger

9 Har du fokus på mennesket bak diagnosen? Er du ydmyk i møte med pasienten? Møter du pasientene på deres premisser og i deres virkelighetsoppfatning? Kjenner du pasientens bakgrunn? Er fleksibilitet til den enkelte pasient viktigere enn avdelingens rutiner? Du skal ikke ha andre pasienter enn meg, som det 11 bud.

10 Assosierer jeg med en av Gunderson`s miljøvariabler gyldiggjøring, som handler om det å bekrefte pasientens individualitet og egenart. Dette tenker jeg er en av grunnpilarene i all omsorg og behandling. Videre ser jeg det i sammenheng med Kitwood`s begrep om identitet, som er et av de psykologiske behov hos personer med demens som kanskje ikke alltid vektlegges i stor nok grad? Kirkegaard sier noe om å møte mennesket der det er. Hippokrates skal ha sagt: Hvilken sykdom mennesket har er ikke så viktig som å vite hvilket menneske som har sykdommen

11 Er etisk refleksjon prioritert på din arbeidsplass? Er du som hjelper bevisste din maktposisjon? Har du like mye fokus på pasienter som er apatiske og trekker seg tilbake, som pasienter med agitert atferd? Tenker du over at du faktisk har pasientens liv i dine hender? Er du klar over at pasienter med langtkommen demens kan være minst like intakte emosjonelt som mentalt friske?

12 Viktig med kunnskap om ulike etiske perspektiver, men i demensomsorgen er fokus på personalet som kilde til handling svært sentralt! Den gode prosessen : Gode intensjoner/ Kloke og fornuftige tanker Måteholdne følelser/ Vilje til handling Refleksjon over handlingen i etterkant.

13 Ville pasienten vel Alltid tanker for å skape gode øyeblikk og økt livskvalitet Hva ønsker pasienten selv?/ Kunnskap om pasientens historikk Samarbeide med pårørende, der pasienten har problemer med å formidle egne behov Begrunne og dokumentere hva du gjør, hvorfor og ikke minst hvordan du utfører handlingen i møte med pasienten

14 Bruk din kunnskap om demens Kunnskap om relasjon, det er så betydningsfullt hvordan DU møter pasienten og på den måten omsetter teorien i praksis Positivt personarbeid må øke i takt med den kognitive svekkelsen (Kitwood). Hvem var personen før demenssykdommen?

15 En blanding av fornuft, følelser og profesjonalitet er viktig En pleier uten den emosjonelle komponenten inngår ikke i en verdig demensomsorg slik jeg ser det Samtidig kan følelsesmessig overinvolvering medføre mer eller mindre handlingssvikt

16 Det er ofte marginale grenser mellom unnfallenhet og paternalisme til pasienter som ikke alltid vet sitt eget beste Det betyr at vi alltid må tenke på tillitskapende tiltak før vi eventuelt må ty til tvang som siste utvei og da må det skrives vedtak. For å få til en verdig demensomsorg, kan det til tider være nødvendig med elementer av tvang, men det MÅ skje etter Pasientrettighetsloven, kap 4A!

17 Dette er en måte utvikle sin etiske kompetanse på og hvis dette gjøres systematisk i personalgruppa er det med på og heve den etiske standarden i avdelingen og legger grunnlaget for GOD omsorgskultur Hva har vi lært, som vi kan ta med oss videre? NB! Husk ordtaket til Heraklit om at vi aldri kan gå ned i den samme elven to ganger.

18 Omfanget setter jeg i sammenheng med avdelingens omsorgskultur Når personalet skal ta beslutninger på pasientens vegne, må de ha kunnskap om vedkommendes tidligere verdier og normer

19 Hva er pasientens egen vilje? Innholdet i det gode liv er individuelt og mangfoldig Etikk dreier seg om å velge handlinger hva er rett og hva er galt? Når vi ikke har et innlysende svar på hva som er rett eller galt har vi et etisk dilemma

20 jf Ringsaker kommunes verdigrunnlag Vi forplikter oss til å møte brukerne som likeverdige medmennesker og respektere enkeltmenneskets rett til selvstendighet uansett funksjonsnivå. Skaper du likeverdige relasjoner som får pasientene til å føle seg verdsatt? (er pasienten subjekt eller objekt?) Er du mentalt til stede i samhandlingen? Dette vil pasientene sanse i stor grad

21 Devaluerer du pasienter med demens, pga deres kognitive svikt? Møter du pasienter i ulike situasjoner, som du ikke forstår hensikten med, på en kritisk og nedlatende måte? Mestrer du valideringsmetoden, slik at du kan møte pasienten i vedkommendes virkelighetsverden?

22 Har du ekte interesse for faget og er du villig til å møte pasienter med demens med forståelse på en helhetlig måte? Ikke bare se den medisinske forståelsesmodellen, med sine begrensninger? Har du fokus på hva du som pleier kan gjøre for å gi pasienten gode øyeblikk, eller er fokuset på for liten bemanning? Sitter du for eksempel sammen med pasienten under måltidene og er opptatt av å skape en god atmosfære har du fokus på rett sted

23 Hvordan omtales pasientene, både muntlig og skriftlig? Sier du konsekvent pasienter/ personer med demens, i stedet for demente? Sier du at pasienten er masete, uten å lete etter årsaken til uroen? Blir pasientene på din avdeling møtt og behandlet på en infantil måte? Hvordan ønsker du selv å bli omtalt som pasient?

24 Etisk refleksjon, sammen med de andre elementene som jeg mener hører hjemme i en verdig demensomsorg vil med stor sannsynlighet gi positive ringvirkninger, som: Økt livskvalitet og gode øyeblikk for pasientene Trygghet for pårørende Bevisste og kreative pleiere Forebygge bruk av makt og tvang Økt rekruttering til eldreomsorgen

25 En forutsetning for GOD demensomsorg Etisk og faglig kunnskap er to sider av samme sak, det ene utelukker ikke det andre, men begge deler er like viktig! Alt vi gjør eller ikke gjør omhandler etikk og det må bevisstgjøres i større grad! Målet blir å få personer med demens til å vokse i stedet for å krype Hvem ønsker at sin mor eller far skal motta omsorg fra en pleier med total mangel på etisk refleksjon? Takk for oppmerksomheten!