forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Transkript

1 Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover og Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern gir nye rammer for arbeidet. Pasientrettighetsloven og helsepersonelloven stiller krav om informasjon til pasienter og pårørende. Brukermedvirkning har fått fotfeste og gjør at vi vektlegger annerledes enn vi gjorde år tilbake. Ved gjennomlesing av boken før revisjon så jeg et tydelig skille med hensyn til hvordan man omtalte pasienter og pårørende da boken kom ut første gang i 1993, og da den kom andre gang i Jeg håper jeg har klart å rette opp bruken av begreper og ved det formidle den holdningsendringen som har skjedd. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet, om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, ga innspill til nye perspektiver som har hatt gjennomslagskraft siden boken ble revidert i Opptrappingsplanen for psykisk helse har bidradd til noe av det samme, og til omorganiseringer som har hatt stor betydning for psykisk helsevern og for selvmordsforebygging. Brukerorganisasjoner, som i denne sammenhengen er Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, og møte med mange etterlatte har gitt meg nye perspektiver. Kunnskapsutviklingen har også hatt stor betydning. Forskning og fagutvikling innenfor temaet har gitt litteratur og teori i et stort omfang, samt at det i de siste årene har vært mange fagkonferanser innenfor temaet selvmord.

2 8 forord til 3. utgave Møte med kolleger som arbeider med selvmordsforebygging, samt møter med studenter i oppgaveveiledning og faglig veiledning har også bidradd til nye perspektiver i min forståelse. Noen har spurt meg gjennom de årene jeg har skrevet, undervist og veiledet om temaet selvmord, hvordan jeg har kunnet holde fast ved dette temaet som er så alvorlig. Svaret er at jeg har villet bidra til forebygging av selvmord og forebygging av den smerte fenomenet selvmord kan volde oss. Jeg har selv vært så heldig at jeg har hatt en hel familie som holder meg fast i det levende, en god helse og kjærlighet til livet. Dette har vært motvekter til selvmord som et alvorlig tema. Selvmordsforebygging er mest arbeid med livet og det som betyr noe i livet. Arbeid med selvmordsforebygging har økt min bevissthet om hva som er virkelig viktig i livet. Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

3 Innhold innledning Etiske og eksistensielle utfordringer Utfordringer med å forstå det selvmordstruede mennesket Utfordringer i møte med det selvmordstruede mennesket Livsinnhold i møte med pasienten Utfordringen med å møte smerten ved selvmord Utfordringer i forhold til forskning, fagutvikling og kvalitetsforbedring kapittel 1 hva boken bygger på Relasjonen mellom pasient og hjelper Relasjonen kan virke lindrende Et samarbeidsprosjekt Å reflektere over sitt liv kan gi oversikt, sammenhengsforståelse og mening Oppsummering kapittel 2 det selvmordstruede mennesket Litt om omfang Selvmord og selvmordsforsøk Selvmordsprosessen Årsaker til selvmord Meningssammenhenger for det enkelte selvmordstruede mennesket Ensomhet mangelfull tilhørighet Negativ og selvødeleggende aggresjon

4 10 innhold Kjønn og alder Psykiske lidelser Rus og rusavhengighet Innleggelse i psykisk helsevern Somatisk sykdom Tidligere selvmordsatferd og selvmord i familien Situasjoner med økt fare for selvmord Pasienten varsler Intuisjon intuitiv evne og erfaringsbasert vurdering av selvmordsfare Kartlegging og vurdering av selvmord Oppsummering kapittel 3 etiske og juridiske utfordringer Etiske utfordringer Personlige etiske standpunkter Yrkesetikk Samfunnsetikk Etikk og ansvarlig handling Et fritt valg? Lovgivning og selvmord Oppsummering kapittel 4 praktisk selvmordsforebygging Primærforebygging i relasjon til selvmordsproblemet Sekundærforebygging i relasjon til selvmordsproblemet Tertiærforebygging i relasjon til selvmordsproblemet Møte med selvmordstruede pasienter som trenger et helt overtakende omsorgssystem Møte med selvmordstruede pasienter som trenger et støttende og veiledende omsorgssystem Oppfølging i primærhelsetjenesten og behandlingskjeder Samarbeid med pårørende Ledende og administrative oppgaver Evaluering, ansvarsavklaring og beslutning Dokumentasjon og rapport Undervisning og veiledning Oppsummering

5 innhold 11 kapittel 5 temaer for møter med selvmordstruede mennesker Møtenes temaer Arbeidsformer Tema 1: Åpenhet om livet og døden Tema 2: Fortiden, nåtiden og framtiden Tema 3: Selvforakt og selvaktelse Tema 4: Krenket ~ respektert, Offer ~ frigjort og selvstendig og Objekt ~ subjekt Tema 5: Verdiløs ~ verdifull og verdibevisst Tema 6: Håpløshet ~ håpet og Meningsløshet ~ meningen Tema 7: Fellesskap ~ isolasjon Tema 8: Nærhet og avstand og Handling og refleksjon Oppsummering kapittel 6 eksempler fra behandlingssituasjoner En eldre kvinne som får hjelp innenfor rammen av kommunehelsetjenesten Selvmordsproblemer i et ekteskap, en er selvmordstruet, den andre bekymret Akutt situasjon: pasient savnet Akutt situasjon: beskjed om barnløshet Et selvmord Hjelp til barn og unge Eksempel 1: Ole, ti år Eksempel 2: Else, seksten år Kommentarer til de to eksemplene Selvmord det ulevelige livet Familien mine nærmeste Vonde sirkler nye historier og skjulte reserver Sykepleie omsorg og ansvar Oppsummering kapittel 7 selvmordsproblemet berører og sårer Ulike følelser og reaksjoner ved selvmord Angst/frykt Aggresjon og sinne Opplevelse av skyld, krenkelse og skam Behov for avlastning fordeling av skyld og anklager

6 12 innhold Hjelp når selvmord berører og sårer Hjelp til etterlatte pårørende Personalet Andre personer i omgivelsene Arbeid med medpasienter Oppsummering kapittel 8 hvordan arbeider vi framover? litteraturliste Annet: