Selvmordsrisikovurdering

Transkript

1 Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka

2 Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt et nasjonalt program for forebygging av selvmord i Norge Med dette utgangspunkt ble det utarbeidet en handlingsplan hvor den overordnede målsettingen var at helsetjenesten skulle bidra til å redusere selvmordshyppigheten i Norge.

3 Bakgrunn St. melding 25 ( ) Åpenhet og helhet Helsetjenestens oppgaver i det selvmordsforebyggende arbeidet bør rette seg mot to områder. 1. Risikogrupper som mennesker med depresjon, schizofreni og personlighetsforstyrrelser. 2. Risikosituasjoner som kan utløse selvmordsatferd. Situasjoner som fører til tapsopplevelser og krenkelser for den enkelte. Retningslinjene er ett sentralt tiltak for å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet innen psykisk helsevern.

4 Tar utgangspunkt i nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Sosial- og helsedirektoratet, 2008)

5 Fakta om selvmord Til alle tider, i alle kulturer, i alle geografiske områder Knyttet opp mot psykiske lidelser (90%?) Gjentakelsesfare ved selvmordsforsøk (20-50 %) Frafall fra behandling (40-50%) 10 % med selvmordsforsøk tar livet sitt (livsperspektiv) Selvmord kan forebygges

6 Fakta om selvmord Årlig skjer det ca. 500 selvmord i Norge, på samme nivå som Sverige og Danmark, mens Finland ligger langt høyere. Ca. 10 ganger så mange selvmordsforsøk som gjennomførte selvmord. Ca. 25 prosent av selvmordene er pasienter som er eller har vært innlagt i det psykiske helsevern de siste tre årene.

7 Fakta om selvmord Selvmord, etter kjønn, dødsårsak, tid og statistikkvariabel 2006 Dødsfall av selvmord og dødsmåte Menn Alle selvmord 391 Gift 70 Henging og kvelning 150 Drukning 20 Skyting og eksplosive stoffer 88 Skjærende eller stikkende redskaper 9 Sprang fra høyt sted 16 Annen eller uoppgitt 38 Kvinner Alle selvmord 141 Gift 58 Henging og kvelning 45 Drukning 10 Skyting og eksplosive stoffer 0 Skjærende eller stikkende redskaper 2 Sprang fra høyt sted 9

8 Fakta om selvmord

9 Ansvar Nyansatte helsepersonell bør innen 3 mnd læres opp i å identifisere selvmordsrisiko hos pasienter Hver enkelt arbeidstaker har ansvar for å sette seg inn i avdelingens prosedyrer Avdelingen har ansvar for å tilrettelegge for dette

10 Helsepersonelloven 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

11 Hvem gjør kartlegging, vurdering og bestemmer observasjonstiltak? Kartlegging av selvmordsrisiko Loven: helsepersonell som har fått opplæring i kartlegging. Vurdering av selvmordsrisiko Loven: helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse (fagbakgrunn, erfaring, etterutdanning). Direktoratet: lege eller psykolog. Tiltak eks kontinuerlig og intervallobservasjon Loven: helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse. Direktoratet: spesialist i klinisk psykologi eller psykiatri. Avslutning av tiltak eks kontinuerlig og intervallobservasjon Direktoratet: det skal kun bestemmes av spesialist i klinisk psykologi eller psykiatri.

12 Kartlegging, vurdering og observasjonstiltak Kartlegging av selvmordsfare (første samtale) A. stille noen spesifikke spørsmål om selvmordsfare. vurdere om det er selvmordsfare. henvise videre for selvmordsvurdering? vurdere behov for observasjonstiltak. Vurdering av selvmordsfare (første samtale eller senere) A. stille flere spesifikke spørsmål om selvmordsfare. B. undersøke vedr 7 risikofaktorer om selvmordsfare. vurdere om det er selvmordsfare. vurdere behov for observasjonstiltak. Vurdering av observasjonstiltak ved selvmordsfare kontinuerlig observasjon (tidligere kalt fotfølge, fastvakt). intervallobservasjon ( 5, 10, 15, 30 min).

13 Kartlegging av selvmordsrisiko Alle pasienter som kommer i kontakt med psykisk helsevern bør kartlegges for selvmordsrisiko Pasientene bør spørres om: har eller har hatt selvmordstanker/planer har gjort selvmordsforsøk Hvis pasienten svarer positivt på en av kartleggingsspørsmålene må det vurderes behov for observasjonstiltak (tilsyn) bør det foretas en grundig og systematisk vurdering av selvmordsrisiko der og da eller senere

14 Vurdering av selvmordsrisiko 1 Spesifikke spørsmål som bør stilles under vurderingssamtalen Har pasienten selvmordstanker? Er tankene til stede hele tiden/av og til? Har pasienten selvmordsplaner og hvor konkrete er disse? Hører pasienten stemmer som sier at han/hun skal ta livet av seg selv eller andre? Har pasienten uttalt håpløshet eller dødsønske? Har pasienten tilgang til våpen, farlige medisiner m.m i hjemmet?

15 Vurdering av selvmordsrisiko 2 1. Psykisk lidelse Undersøke 7 risikofaktorer 2. Rusmiddelavhengighet/misbruk 3. Tidligere selvmordsforsøk (antall og alvorlighetsgrad) 4. Brudd i relasjon (inkludert utskrivelse fra døgnenhet) 5. Selvmord i familien 6. Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (media) 7. Manglende nettverk

16 Vurdering av selvmordsrisiko 3 Vurdering av selvmordsrisikovurdering ut fra spesifikke spørsmål 7 risikofaktorer vurdere fare: overhengende,høy,middels,lav,kronisk Vurdering av observasjonstiltak intervallobservasjon kontinuerlig observasjon Vurdering av behandlingstiltak samtaler Medisiner miljøtiltak nettverk

17 Faresignaler om høy risiko for selvmord (Mehlum, 2000) Disse er ikke med i retningslinjene Alvorlig somatisk lidelse (kreft, smerter, tap av funksjon). Mangler sperrer mot selvmord (tabuer, bindinger til mennesker, idealer). Ofte utvist dårlig evne til å mestre belastninger, særlig tapsopplevelser og konflikter som medfører følelse av forlatthet, selvforakt, aggresjon morderisk raseri.

18 Det presuicidale syndrom (Erwin Ringel, 1953) Ikke med i retningslinjene 1) Innsnevring og isolasjon Passiv, unngår andre. 2) Aggresjon Aggresjon mot seg selv, avskjedsbrev eller rolig holdning etter aggresjon. 3) Flukt fra virkeligheten Fantasier og drømmer om suicid.

19 Observasjonstiltak ved selvmordsfare Kontinuerlig observasjon brukes når selvmordsrisikoen er overhengende (dvs alvorlig). Intervallobservasjon brukes når pasienten ikke trenger kontinuerlig observasjon.

20 Dokumentasjon av kartlegging av selvmordsrisiko Dokumentere i journal: Om selvmordsrisiko var en av årsakene til henvisningen Nåværende og/eller tidligere selvmordstanker/planer og tidligere selvmordsforsøk Vurderinger om tiltak eks kontinuerlig observasjon Andre behandlingstiltak som iverksettes Vurdering om det er nødvendig med utvidet suicidvurdering

21 Dokumentasjon Vi bør dokumentere: Kartlegging av selvmordsrisiko Vurdering av selvmordsrisiko Vurdering av observasjonstiltak (tilsyn) Daglige vurderinger av observasjonstiltak Vurdering av behandlingstiltak for å redusere selvmordsrisiko (samtaler, medisiner, miljøtiltak, nettverk) Vurdering av selvmordsrisiko i sluttnotat