Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Transkript

1 Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund

2 Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning og til det skrevne og muntlige ord. Om det dreier seg om hjem, jobb eller kjærlighet, er du superflink til å finne de rette ordene

3 Dødsårsak unge i Norge Selvmord Overdose (menn) Brystkreft (kvinner) Hjertesykdom (menn) Overdose (kvinner) 3 2 1

4 Selvmord Viktigste dødsårsak blant unge voksne i Norge Forebygging eller forhindring av selvmord er en av de viktigste oppgavene til klinikere i psykiske helsevern

5 Fokus i dag Retningslinjer for behandling av kronisk suicidalitet Følges disse retningslinjene? Evt hvorfor ikke? Veien videre

6 Suicidalitet Depresjon Kronisk tomhet Suicidalitet Suicidalitet Affetiv ustabilitet og andre symptomer

7 Borderline personlighetsforstyrrelse Selvmords Forsøk (85%) Selvmord (10%)

8 Kan det behandles? Under 1% av befolkningen fyller kriteriene Overrepresentert ved bruk av helsetjenester Forebygge selvmord ved å tilby disse pasientene god behandling Hva er det?

9 Borderline personlighetsforstyrrelse Krevende gruppe å jobbe med Profitterer ikke på behandling? Manipulerende eller syke? Forskning viser at behandling hjelper Poliklinisk behandling/psykoterapi anbefalt

10 Innleggelse i døgnavdeling Hvorfor legger vi disse pasientene inn? Hvorfor beholder vi dem innlagt? Hjelper døgninnleggelser denne gruppen? Kan innleggelser for denne gruppen være negativt?

11 Nasjonale retningslinjer Anbefaler poliklinisk oppfølgning gjerne kombinert med gruppebehandling Advarer mot lange innleggelser Ivareta pasient i en akuttfase, ikke som behandling for grunnlidelsen Anbefaler samarbeid mellom sengepost og poliklinikk

12 Internasjonale retningslinjer (NICE) Anbefaler at alternativer vurderes før døgninnleggelse Kun innleggelse ved signifikant risiko for seg selv eller andre Involver pasienten gjøre oppmerksom på fordeler og ulemper ved innleggelse Avklare lenge på innleggelse og hensikt på forhånd Dersom på tvang frivillighet så snart som mulig

13 Retningslinjer vs realitet? Gjenspeiler virkeligheten disse anbefalingene?

14 Diagnostisk uenighet

15 Diagnostiske vurderinger Borderline heterogen gruppe

16 Diagnostiske vurderinger - komorbiditet BPD PTSD bipolar

17 Diagnostiske vurderinger - komorbiditet C-PTSD BPD PTSD bipolar

18 Diagnostiske vurderinger - utfall PSTD? BPD?

19 Oppstykket behandlingskjede Pasient i krise legges ofte ikke inn av fast behandler på DPS Ofte av legevaktsleger som ikke kjenner pasient, ikke har tilgang til pasientens journal eller mulighet diskutere med kjent behandler

20 Oppstykket behandlingskjede Lite kontakt under innleggelse mellom sengepost og fast behandler Bedre behandling om bedre samarbeid mellom DPS, legevakt og sengepost Hvordan få dette til?

21 Hjelpesøkeratferd Disse pasientene søker ofte hjelp selv, og kan ønske innleggelse Kommer ofte i kontakt med hjelpeapparatet etter selvskading eller selvmordsforsøk

22 Selvmordsatferd - funksjoner 1 En måte å håndtere vanskelige affekter 2 Kommunisere ubehag 3 Skape kontroll

23 Hjelpesøkeratferd Ikke alltid sterk dødsintensjon men mangler strategier for å håndtere vanskeligere affekter Selvmordsatferd - innleggelse kommunikasjonsform/mestringss trategi Innleggelse opplevelse av kontroll

24 Hjelpesøkeratferd under innleggelse Omsorg, praktisk hjelp og støtte Forsterke selvmordsatferd Nedregulere affekter

25 Risikovurderinger Ofte uklar dødsintensjon ved selvmordsforsøk hos disse pasientene S Hvordan håndtere usikkerhet rundt en vurdering? Er sjekklister nyttig? K

26 Akutt og kronisk selvmordsfare 1 Baseline 2 Akutt forhøyet risiko 3 Kronisk forhøyet risiko 4 Kronisk forhøyet risiko med akutt forhøyning

27 Frykt hos behandler Selvmord er kanskje det vi frykter mest? Press fra mange hold Redusere risiko på kort sikt blir viktigere enn å lære pasient håndtere og mestre vanskelige situasjoner

28 Frykt hos behandler Sinne Frykt Maktesløs het Ubevisste reaksjoner Forakt, avsky, hat

29 Frykt i organisasjonen Frykt Redusert tillit Mindre tid til pasienten Kontroll systemer Registrering/do kumentering

30 Fragmentert behandlingsapparat Mye ansvar på den enkelte Støttende holdninger i organisasjonen viktig Tilrettelegge for å snakke om vanskelige situasjoner/pasienter Ikke forvente at den enkelte skal klare seg selv

31 Veien videre Empirisk støttet behandling Tydelig behandlingsplan i journal Akutteam/legevakt tilgang på noe av journal Lage kriseplan sammen med pasient sende ut

32 Selvskading, selvmordstrusler over tid Zanarini et al, 2007

33 Innleggelser? Alternativer? Polikliniske samtaler Mer ambulant oppfølgning Tett samarbeid Kveldsåpne akutteam Aktivering av eget sosialt nettverk

34 Veiledning

35 Alternativer til innleggelse Dagbehandling med spesielt tilpassede behandlingsprogrammer Fungerer ikke alltid i Norge Forsterket poliklinisk tilbud som inkluderer gruppebehandling Mange sykehus har ikke spesifikke behandlingsprogram for emosjonelt ustabil personlighetsfortyrrelse Stigmatiseres denne tilstanden på systemnivå?

36 Spørsmål??