Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.
|
|
- Laurits Edvardsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.no 1
2 Rasjonalet med sikkerhetsstyring er å skape et ledelsesstyrt og systematisk sikkerhetsarbeid basert på evidensbasert kunnskap
3 Tar vi for gitt at pasientsikkerhet, slik det har vært praktisert i andre felt, også passer inn i psykiatrien? Australsk sengepost Et risikoregime råder, hvor dokumentering av pasientenes risiko vektlegges fremfor å prioritere relasjonen med pasienten. Personalet utførte dokumentasjonskravene i frykt for straff, fremfor å være tilstede for pasientene Psykolog i Norge Plumb, 2013 «Vi rakk lite annet enn suicidalitets-monitorering og forebygging i timene. Jeg kunne ikke ha gjort mer for å hindra at han tok livet sitt. Ville han levd om jeg hadde gjort mindre?» Sengepost i Storbritannia Personalet opplevde å begrense sitt ansvar for pasientene ved å stole på tekniske sikkerhets innretninger, som kameraovervåking og romutforming. Det skapte en emosjonell avstand til pasientenes suicidalitet Straume, 2014 Curtis et al, 2014
4 Psykiatriens pasientsikkerhetspraksis har en egenart, som også omfavner relasjonelle behov For den suicidale pasient er tilstedeværelse eller fravær av enkelte prosesser i den terapeutiske allianse bade fremmende og forebyggende for selvmord. Pasientenes opplevelse av trygghet influerer pasientens selvmordsrisiko Trygghet skapes i relasjonen med personalet når pasienten føler seg møtt verdig og bekreftet av helsepersonell. Tilknytningen og nærheten mellom pasient og helsepersonell er sentral for å skape sikkerhet for den suicidale pasient Berg, Rørtveit & Aase, 2014
5 Den relasjonelle pasientsikkerhetspraksis Rettet mot individet Verdier Krever tilpasninger, refleksjon og kompetanse Formalisert i fagetiske retningslinjer og i utdanninger Reguleres ved å reflektere over den enkelte pasient i veiledning og i behandlingsmøter
6 Vi står ovenfor en dikotom pasientsikkerhetspraksis Den «relasjonelle praksisen» er ikke godt nok formalisert og integrert Den «tekniske praksis» har definisjonsmakt Det blir opp til det enkelte helsepersonell å integrere alle behov i praksis Prioriteringer må tas når ikke alle behov kan integreres Når brudd på prosedyre anses som svikt prioriteres formaliserte krav Dette gir grobunn for en ubalansert pasientsikkerhetspraksis.
7 Potensielle negative konsekvenser av en ubalansert pasientsikkerhetspraksis Pasienten Føler seg redusert til et objekt Umyndiggjøring Økt håpløshetsfølelse Følelse av avstand til andre og livet Økt suicidalitet Berg, Rørtveit & Aase, 2014 Helsepersonellet Fryktkultur. Behov for å håndtere risiko rettet mot eget rykte Rollekonflikt i møte med motstridende krav Hollnagel, 2014; Undrill, 2007
8 Vi trenger en mer integrert pasientsikkerhetspraksis Praksis kan integreres ved å 1. utvide kunnskapsgrunnlaget 2. utvide perspektivet på sikkerhetsstyring
9 Praksis kan integreres ved å utvide kunnskapsgrunnlaget 1. Brukerkunnskap Suicidale pasienters erfaringer med sikkerhet og psykiatrisk sengepostbehandling 2. Erfarings-basert kunnskap Helsepersonell kan gi informasjon om hvordan problemer løses og hvordan arbeidet tilpasses daglige krav.
10 Praksis kan integreres ved å utvide perspektivet på sikkerhetsstyring 1. Å fremme at det går godt, samtidig som en forhindrer at det går galt 2. Sørge for at kjerneaktivitetene holder god stand 3. Verdistyrt tilnærming til pasientsikkerhet
11 Å fremme at det går godt, samtidig som en forhindrer at det går galt Sikkerhet er både å drive med risikoreduksjon OG fremme suksessfulle utfall Å fremme suksessfulle utfall vil gi sekundærgevinst i at det også reduserer risiko Det involverer å innhente kunnskap om hva som gjør at det går bra, i pasientens perspektiv og i helsepersonells perspektiv Hollnagel, Braithwaite & Wears, 2013
12 Verdistyrt tilnærming til pasientsikkerhet Fagetikk blir viktig Det setter pasientenes behov i sentrum Det krever en formalisering og integrering av de ønskede verdier i sikkerhetsstyringen
13 Sørge for at kjerneaktivitetene holder god stand Å styrke kjerneaktivitetene er den beste måten å fremme at sikkerhet utføres for pasienten Selvmord reduseres i dette perspektivet ved å sørge for at behandling av psykisk lidelse er av beste kvalitet Power, 2004 Involverer å styrke de prosessene som gir terapeutisk nærhet til pasienten Undrill, 2007
14 Hvilke prosesser sikrer at det går bra, og styrker nærhet til pasienten? Hva som sikrer at det går bra i pasientens perspektiv? Pasientens behov blir dekket: tilknytning (trygghet, verdighet), beskyttelse (tilsyn) og kontroll(hjelp til å løse problemer, behandling, oppfølging) ALT i en kontekst av en god relasjon til helsepersonellet Berg, Rørtveit & Aase, 2014 Hva som sikrer at det går bra i helsepersonellets perspektiv? Tilknytning og nærhet til pasienten ->Veiledning til å håndtere egne følelser, kunnskap Tilpasse praksis for den enkelte pasient-> autonomi og handlingsrom Wen-Chii T et al, 2010; Cutcliffe et al. 2006, 2007
15 Hvordan integrere relasjonelle behov i spesifikke tiltak for selvmordsforebygging? Selvmordsrisikovurdering utføres ikke kun for å kartlegge risiko, men også for å adressere lidelsen og den suicidale smerte Observasjon utføres ikke kun å forhindre at individet tar livet sitt, men også som en terapeutisk intervensjon som formidler verdighet, håp, støtte og nærhet til pasienten.
16 Oppsummering Pasientsikkerhet for den suicidale pasient trenger en bedre integrasjon av tekniske og relasjonelle behov. Praksis kan integreres ved å Utvide kunnskapsgrunnlaget: pasienterfaringer og erfaringskunnskap i tillegg til evidensbasert medisin Utvide perspektivet på sikkerhetsstyring: styrke kjerneaktiviteter i tillegg til spesifikke tiltak for å redusere risiko
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?
Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerHvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?
Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser? - og et mulig alternativ. Karina Aase Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Universitetet i Stavanger uis.no Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning,
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerHelse Sør-Øst RHF. 6. RVBP Selvmord - Risiko for RHF/13/03/ Innhold FO NANDA Sykepleiediagnoser Risiko for selvmord
Helse Sør-Øst RHF Teknologi og ehelse/regionale standarder, prosedyrer, brukerveiledninger og opplæring for DIPS/Regionale Standardområder DIPS Utgave: 2.00 Utarbeidet/revidert av: Sykehuset Østfold HF
DetaljerP r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerVurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017
Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerVedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema
Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt
DetaljerKan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?
Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerNasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt Senter for Selvmordsforebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerROP effekt av integrert behandling
ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerHvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerVeiledende behandlingsplan: Selvmord risiko for
Utarbeidet av: Sykehuset i Østfold (SØ) og Sykehuset Innlandet (SI) Trine Lando (SØ) og Anita Dobloug (SI) Gjennomgått og godkjent av regional VBP gruppe: 06.06.14 Sidsel R. Børmark - OUS, Morten Aas -
DetaljerKan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
DetaljerElla Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1
Ella Cosmovici Idsøe Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo 1 "Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerMILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER
MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER Å kombinere det beste fra to verdener... rusomsorg og psykisk helsevern Kurs nr.: L-23881 Ved konsulent FAGIDEOLOGI Respekt for pasientens rett til å bestemme over sitt eget
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerPersoner som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging
Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne
DetaljerNår relasjonen blir viktigere enn behandlingen! -et pasientforløp
Når relasjonen blir viktigere enn behandlingen! -et pasientforløp Oslo, 22.04.16 Tor Andreas Aasen, Psykologspesialist Inger Anne Sporild, Spesialergoterapeut Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser,
DetaljerVeiledende materiell en introduksjon
Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av
DetaljerLast ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned
Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse:28.35 Mb Selvmord er et samfunnsproblem
DetaljerLast ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle. Last ned
Last ned Møte med det selvmordstruede mennesket - Gry Bruland Vråle Last ned Forfatter: Gry Bruland Vråle ISBN: 9788205385146 Antall sider: 182 Format: PDF Filstørrelse: 16.77 Mb Selvmord er et samfunnsproblem
DetaljerP R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på
Detaljerifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon
ifightdepression et veiledet selvhjelpsverktøy for behandling av depresjon Styrket oppfølging av mennesker med depresjon og suicidal atferd gjennom strategier utviklet gjennom EAAD Erlend Mork, Hilde Thomassen,
DetaljerBarn som pårørende ved selvmordsatferd
Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.
DetaljerHvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre?
Hvordan kan dette gjøre psykisk helse bedre? 1. Forebygging av selvmord 2. Forebygging og tidlig behandling av psykose 3. Forebygge bruk av tvangsmidler 4. Forebygge overdose 1. Forebygging av selvmord
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerKropp og selvfølelse
Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerDet integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU
Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerFra: QuestBack Sendt: 19. juni Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1
Fra: QuestBack Sendt: 19. juni 2018 15.27 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Universitet/høyskole Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole,
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerDepresjon. Målrettet atferdsaktivering 1
Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer
DetaljerBehandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD
Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerListening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives
kros1 Listening to suicidal patients in psychotherapy. How therapeutic relationships may expand patient s prospects for living their lives Kristin Østlie, Spesialist i klinisk voksenpsykologi/ PhD Rådgiver
DetaljerFUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere
1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...
DetaljerMer av det som virker - Rask psykisk helsehjelp i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus
Mer av det som virker - i Norge Ketil Nordstrand Seniorrådgiver, avdeling for psykisk helse og rus Pilotprosjektet avsluttet Hva skjer nå? 2 Regjeringen vil: Sikre utbredelse av dokumentert effektive arbeidsmåter
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret
DetaljerSelvmordsrisikovurdering er det så vanskelig?
Akuttpsykiatrikonferansen 2018 Selvmordsrisikovurdering er det så vanskelig? Fredrik A. Walby Forsker / Psykologspesialist Prosjektleder: Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerAKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.
AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn
DetaljerSelvmordsforskningens mythbuster
Selvmordsforskningens mythbuster Psykologer må bli mer opptatt av å verne om pasienters sikkerhet. Selvmordsfare står langt nede på lista til de fleste psykologer, det bør være helt på toppen, sier Thomas
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerYtelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN
ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerPsykisk helse, ekspertgruppe:
Psykisk helse, ekspertgruppe: Ness, Ewa Klinikk psykisk helse og avhengighet, Ullevål, OUS HF (leder) Klunderud, Anne Grethe Mental Helse Terjesen, Anne-Grethe Dahl, Nils Håvar Hatling, Trond Høifødt,
Detaljer1. Tilsyn: Formål og fokus 2. Tilsyn med distriktspsykiatriske sentre: Innretning og funn 3. Å lære av sine feil
Hvordan bruke avvik for å heve kvaliteten? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med DPS Nasjonal konferanse om psykisk helse NSH, oktober 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn Tema
DetaljerBrukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå
Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Dagrunn Nåden Dyrstad Intensivsykepleier, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger uis.no Læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp
DetaljerMÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI
MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerStyresak Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker NLSH HF
Direktøren Styresak 68-2015 Pasienthendelser, tilsyn og NPE-saker 1.1-31.5 2015 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 05.06.2015 Dokumenter i saken:
DetaljerPå go fot med fastlegen
Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens
DetaljerMeldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk
Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten Hendelser om selvmord og selvmordsforsøk Seniorrådgiver Asbjørn Kolseth, 2. februar 2017 Eksempel på meldinger Eksempel på meldinger Metode
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerKvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.
Direktøren Styresak 86-14 Pasienthendelser og tilsynssaker pr. 31.8.14 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 29.9.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerKomplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang
Komplementær ytre regulering (KYR) Tilrettelegging for en helhetlig, koordinert behandling som fremmer autonomi og reduserer tvang Akuttpsykiatrikonferansen 2017 Jan Hammer Prosjektkoordinator ved sykehusavdelingene
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerKunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet. Nora Frydendal Hoem
Kunnskapsbasert praksis og kunnskapsbasert opplæring for å sikre kvalitet Nora Frydendal Hoem Hva bygger vi vår kunnskap på? Det vi har lært på skolen Det vi har erfart virker Det som er bestemt på avdelingen
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerInnledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming
Innhold Innledning... 11 Kurt Elvegård Utvikling og tilrettelegging av tjenestetilbud... 15 Rettigheter som beskytter brukerne og veileder ansatte... 17 Høyere faglig standard tvinger seg frem... 18 men
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerFylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Fylkesmannens tilsynsvirksomhet 18.05.2017 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1 Kort oppsummert Tilsyn med hvem: Virksomhet Individ (helsepersonell) Tilsyn med hva: Faglig forsvarlighet gjennom - Styring
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerStatens helsetilsyns arbeid med selvmord. Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn
Statens helsetilsyns arbeid med selvmord Ewa Ness Spesialist i psykiatri seniorrådgiver Avd for varsler og stedlig tilsyn 2 2 Varselordningen Innført i 2010, 3-3 a i SHTL: For å sikre tilsynsmessig oppfølging
DetaljerNOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene
NOU 2015: 11 Oppfølging og forebygging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene Lillehammer 8. mars 2016 Helga Arianson Fylkeslege i Hordaland Utgangspunkt For mange pasienter, brukere og pårørende
DetaljerTvang utfordrer menneskerettighetene
Tvang utfordrer menneskerettighetene Hver eneste episode der tvang brukes, er en potensiell krenkelse. Redusert tvang dreier seg om menneskerettigheter. Det viktigste for å få ned tvang er at man faktisk
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Seksjonsleder Astrid Jacobsen Rådgiver Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nesten ikke til
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt
DetaljerBehandling av unge med gjentatt villet egenskade
Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning
DetaljerSammenvevde liv. -å være pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse
Sammenvevde liv -å være pårørende til mennesker med alvorlig psykisk lidelse Bente M. Weimand forsker/ psykiatrisk sykepleier (phd.) leder av forskergruppen «Brukere og pårørendes erfaringer» ved fou-avdelingen,
DetaljerRehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon
Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.
Detaljer«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»
«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus» Robert Jørgensen og Thor Henrik Øvestad Mestringsenheten Sandnes Kommune Utfordringer: * I Norge dør om lag 500-600
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerHva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)
Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående av tidligere rusmisbrukere. Stiftet i 1996 Det eneste absolutte kravet
Detaljer