AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

Transkript

1 AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn Sammendrag Artikkelen beskriver et samarbeid mellom klient, familie, fastleger og et ambulant Akutt-team i Tromsø. Teamet tar i mot alle akutte henvendelser fra mennesker over 8 år, i opptaksområdet. Den samarbeidende arbeidsform, relasjon og nettverkstenkning, oppleves som nyttig både av fastleger og ansatte i akutt-psykiatrien. For å sikre størst mulig flesibilitet, mulighet for refleksjon, arbeider to terapeuter sammen og gjør bruk av Reflekterende team. Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn er et distriktspsykiatrisk senter for Tromsø og fire nabokommuner. Det er ca innbyggere i opptaksområdet og senterets ansvarsområde er for mennesker over 8 år. Senteret er organisert som en avdeling ved Universitetssykehuset Nord- Norge. Etableringen av et Akutt-team ble offisielt etter etableringen av Psykiatrisk senter i 996. Arbeidet ble ledet frem av overlege Magnus P. Hald. Akutt-teamet ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn (PSTO) Akutt-teamet er etablert som avdelingens akutt / ambulante polikliniske tilbud. Sammen med en akuttpost danner dette Akuttenheten i senteret. Teamet er tverrfaglig sammensatt av overlege, psykologer, psykologspesialister, familieterapeuter, psykiatriske sykepleiere og barnevernspedagog. Henvendelser til Akutt-teamet kommer fortrinnsvis pr. telefon. Skriftlig henvisning er som regel ikke nødvendig. Dette til forskjell fra øvrige enheter i senteret. Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) baserer sitt behandlingstilbud hovedsakelig på skriftlige henvisninger. Henvendelsene kan komme direkte fra den hjelpesøkende, pårørende, fastleger, andre samarbeidspartnere, men også fra øvrige enheter ved PSTO og avdelinger ved Universitetssykehuset. Se fig. Akutt-teamet tilstreber å gi et tilbud innen 4 timer, ofte øyeblikkelig i løpet av samme dag. Teamet har som målsetning å bistå personer, familier og samarbeidspartnere i å mobilisere egne ressurser, slik at de kan finne måter å håndtere problemene på som er mest mulig hensiktsmessig for dem. Manus er utarbeidet i samarbeid med Fastlege Anton Giæver Skansen Legekontor i Tromsø

2 Fig. Figur. viser organisering av senteret, linjene i helsevesenet og samarbeidslinjer med andre instanser. Fra linje til linje til felles arena: Helsevesenet beskrives ofte organisert i en behandlingskjede. Innenfor psykisk helsevern omtales vanligvis pasienten og dens nettverk som 0.linje i denne kjeden. Primærhelsetjenesten som. linje, spesialisthelsetjenesten / distriktspsykiatriske sentra som som. linje og psykiatriske sykehus som. linje. Behandlingstilbudet skal ideelt sett befinne seg på det rette nivået i behandlingskjeden i henhold til LEON prinsippet (lavest effektive omsorgs og behandlingsnivå). Av denne grunn henvises pasienter som søker helsebistand, først til fastlege, deretter til spesialisthelsetjenesten og hvis dette ikke er tilstrekkelig videre for innleggelse i psykiatriske sykehus ( linje). Pasienter henvises fra linje til linje, basert på ideen om at det finnes høyere kompetanse om det aktuelle problemet jo høyere en kommer i behandlingskjeden. Dette forutsetter at problemet kan identifiseres tidlig. Denne modell anvendes likt for somatikk og psykiatri. Innen psykisk helsevern beskrives tilstander vanligvis gjennom diagnoser. Vi mener derimot at psykisk lidelse handler om mer enn symtombildet. Det omfatter personens livssituasjon, familiære forhold, funksjonsnivå, arbeidsforhold og sosiale nettverk. I arbeidet med utviklingen av behandlingstilbudet erfartes kjedetenkning, som begrensende og oppstykket,hvor viktig kunnskap fra det levde livet, møter /prosessen kunne gå tapt. Dette var en av grunnene til at psykiatrisk senter valgte å arbeide ut fra en nettverkstenkning som åpner for større samhandling mellom hjelpere, klient og deres private nettverk. Å arbeide nettverksorientert bedret forutsetningen til å se et helhetlig bilde, noe som omfatte personens fysisk og psykisk helse, psykososiale forhold, generell livssituasjon og livskvalitet.

3 De påkjenninger familie og nettverk var påført ble enklere å se. Familiens tanker og erfaringer ble inkludert i arbeidet fra første dag. Figur illustrerer forskjellen mellom behandlingskjede - og behandlingsnettverkstenning. BEHANDLINGS- KJEDE BEHANDLINGS- NETTVERK 0 0 MPH 0606 Fig.. Hvorfor Akutt-teamets arbeidsmåte? Svaret er til dels basert på erfaringer fra samarbeidet mellom fastlegesystemet og spesialisthelsetjenesten i Tromsø, i tilegg til sentrale føringer fra Helsedirektoratet. Nye alternativer i psykiatrien, (Helsedirektoratet 987). Før dette samarbeidet startet, henvendte fastlegene seg skriftlig til spesialisthelsetjenesten. Ved akutte henvendelser var ofte alternativet innleggelser. Det var flere innstanser innen og linje tjenester som leger kunne henvende seg til, dette skapte en uoversiktlighet. Det kunne være flere årsaker til at behandling ikke ble iverksatt etter skriftlige henvisninger, som lang ventlister, personen møtte ikke til avtaler eller forverringer og endringer i livssituasjon. I slike tilfeller kunne både fastlege og spesilisthelsetjenesten miste kontakten med klient. Fastleger opplevde frustrasjoner rundt ansvar. Etablering av fastlege ordning (99) i Tromsø og opprettelsen av et psykoseteam ( 994) innen VPP, førte til nye erfaringer om et mulig nærmere samarbeid. Å komme tidlig til og bruk av nettverksarbeid for ivaretagelser ble først utprøvd av psykoseteamet ved VPP for førstegangspsykoser. Samarbeidserfaringen mellom psykoseteam og fastleger ble erfart som positivt. I forbindelse med etableringen av Psykiatrisk senter i Tromsø ble tilbudet utvidet til å gjelde alle akutte henvendelser. Akutt-teamet ble etter dette den ene dør for alle akutte henvendelser. Hensikten med denne etableringen av Akutt-teamet, var å møte alle akutte henvendelser etter samme prinsipper, samarbeid, kontinuitet og fleksibilitet. Betydningen av tydelige brukernære og sammenhengende tjenester har stått sentralt i utviklingen av tilbudet.

4 Anvendelse av behandlingsnettverks tenkning i Akutt-teamets virksomhet. Samtlige henvendelser til Akutt-teamet, uavhengig problemstilling blir tatt imot og vurdert. Vårt motto er du er kommet til rett sted. Den terapeut (vakthavende i Akutt-teamet) som mottar første henvendelse, blir å regne som ansvarlig behandler og inkluderes i et behandlerteam rundt klient. For å kunne representerer best mulig kontinuitet i den enkelte sak og for å kunne benytte reflekterende team, ( beskrives senere) arbeider to terapeuter fra Akuttteamet sammen. I de tilfeller hvor en poliklinisk behandling forandres til døgnkontinuerlig behandling, følges samme prinsipp. Dette medfører at de personer som henvender seg skal erfare kontinuitet. De fleste kontakter teamet på telefon. I denne samtalen avklares om det er grunnlag for et møte, hvem som skal møte og hvor møtet best kan finne sted. Det vektlegges å møte de som søker hjelp der de ønsker å bli møtt og i størst mulig grad involvere alle som virker engasjert i saken, i det videre arbeidet. Det er målsetning å arbeide for å mobilisere nettverkets egne ressurser på, en måte som bidrar til at de hjelpesøkende i størsts mulig grad kan mestere sine liv. I det videre samarbeid med klient, fastlege og Akutt-teamets medarbeidere, inviteres personer inn i møtene ut fra hvem som til enhver tid kan være med å bringe utviklingen i tilbudet videre. Arbeidsmåten tar hensyn til ulike ideer og perspektiver som inkluderes og reflekteres over underveis i arbeidet. Vår forståelse er basert på å arbeide sammen. Dette kan innebære at vi inviterer inn til samarbeid på tvers av de linjer helsevesenet er bygd på. Erfaringen tilsier at en slik arbeidsform gir mindre uklare ansvarsforhold. Vi samarbeider og tar sammen et ansvar for behandlingen. Relasjon og nettverksorientert behandlingsperspektiv i det kliniske arbeidet Senteret har en relasjon og nettverksorientert behandlingsperspektiv som er overordnet for organiseringen av tilbudet, og for det kliniske arbeidet. Prinsippene i arbeidsmåten er inspirert av professorene Tom Andersen og Jaakko Seikkulas arbeider. I intervensjon ved behandling av akutte kriser blir familie og profesjonelt nettverk invitert med i behandlingen fra første møtet. Ved henvendelser til Akutt-teamet inviteres klient, fastlege, familie og annet nettverk til å delta i samtalen. Det er en uttalt målsetning å utvikle tilbudet utenfor institusjonen og det første møte, behandlingsnettverk organiseres med fastlege, klientene og Akutt-teamets terapeuter. Det første møtet avholdes der det er ønskelig for de som henvender seg, ofte på fastlegekontoret. Møtene har en struktur hvor en leder samtalen (intervjuer) alle tilstedeværende mens en eller to kollegaer reflekterer. Den som leder samtalen arbeider innledningsvis med å sette kontekst. Å bruke tid på å klargjøre kontekst, kan medføre trygghet og ro rundt de tema som skal samtales om. Dette kan være viktig om det skulle være en deltager som er tilstede mot sin vilje. Denne vil da få mulighet til å si noe om dette og finne frem til en passende posisjon i møtet. Det legges til rette for at ulike meninger kan uttrykkes uten å bli avbrutt. På denne måten vil de øvrige tilstedeværende personer, erfaringsmessig lytte og få mulighet til å tenke over det de hører. 4

5 Vaktsystemet i teamet er i samsvar med den faglige tenkningen. Det legges opp til at to terapeuter til enhver tid kan samhandle rundt de henvendelser som det blir arbeidet med. En leder samtalen hvorav den andre sitter i en reflekterende posisjon. De/ den som reflekterer sitter litt utenfor ringen av personer som snakker sammen og blir invitert inn i samtalen når det føles naturlig for den som leder samtalen. De inviteres til å snakke om tanker de har gjort seg mens de har lyttet. Det er en tydelig ledet struktur under samtalen med familie og nettverk. Strukturen i møtet skaper rom for at alle kan få snakke ut fra personlig kompetanse. I følge Professor Jaakko Seikkulas forskning kan tidlig intervensjon forebygge utvikling av alvorlige psykiske lidelser og medvirke til at familie og nettverk kan bidra ytterligere i samarbeid med ulike personer i et profesjonelt nettverk. Fastlegenes erfaringer I følge fastlegene så fremhever de betydningen av å få rask hjelp og bistand fra psykiatri ( her og nå) når behovet melder seg. De fremhever også kompetanse utveksling i felles klinisk arbeid. Tett samarbeid gir en følelse av å jobbe sammen om de utfordringer en står ovenfor og av å arbeide innen samme helsevesen. I en undersøkelse etter 0 år erfaring med fastlegeordningen, blir samarbeidet med psykoseteam / Akutt-teamet fremhevet som en positiv endring. I spørreundersøkelsen gjort av Dr. Med. Trygve Deraas, fremhever fastlegene tilgjengelighet, fleksibilitet og samarbeid som vesentlig. I tilegg nevnes behovet for tydelig og tidlig arbeidsfordeling, og tidlig intervensjon ved alvorlige lidelser og kriser. Åpen og god kommunikasjon og kompetanseoverføring. Fastlege Anton Giæver fremhever at samarbeid gir erfaring, en deler på ansvar og støtter hverandre. For noen fastleger er en slik type samarbeid sannsynligvis resurssmessig krevende, men i følge fastlege Anton Giæver så er det nyttig sett på lengre sikt. Han fremhever at samarbeid gir erfaring, en deler på ansvar og støtter hverandre. Han understreker at også samarbeidet gir anledning til refleksjon. Erfaringen med samarbeidet har ført til en lett tilgjengelighet for begge parter. Fastlegen deltar ikke nødvendigvis på samtlige møter, men de har en oversikt, kontroll og viser et stort engasjement i behandlingen av sine klienter. I dag kan vi si at erfaringene har medført et unikt samarbeid. Ingen står alene, vi deler på ansvaret. Vi kan i mindre grad skylde på hverandre og overføre problemer. Familieterapeut i systemisk praksis Ann-Rita Gjertzen, Psykolog Marina Olsen i samarbeid med fastlege Anton Giæver. 5