Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Transkript

1 Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

2 Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2

3 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske arbeidet inne på skjerming siden Mange i personalgruppa var kritiske til hvordan skjermingen ble utført: Følte vi brukte mer tvang enn nødvendig. Mer oppbevaring enn behandling. Interesse for nytenkning. Redusere utagering og tvangsbruk ved skjerming. 3

4 Hva er egentlig god skjerming? Forskriften sier lite om hva skjerming skal eller kan inneholde. Ikke mer omfattende eller inngripende enn nødvendig. Pasienten henvises til eget rom eller en skjermet enhet. Faglig ansvarlig skal vurdere konkret innhold. Kultur Holdninger Skjønn (Forskrift om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet) 4

5 Hva kan skjerming inneholde? Hva trenger pasientene å skjermes fra? Reduksjon av stimuli, hva er det? Ta en Omdal Vi endret organiseringen av skjerming fra den tradisjonelle tenkningen hvor stimulireduksjon var sentral til det motsatte, vi tilførte mer aktiviteter og utetid. Stell av hest Turer i skog og mark (Gapahuk, Lavvo). Fisketur, sauesanking. Skaper allianse, tillitt og gir glede. 5

6 Eksempel fra praksis: Vi ser for oss en manisk pasient med stor uro. Han er skjermet med 1-2 personale. Pasienten er truende og sint fordi vi holder han inne. Vi tar da pasienten med ut på jorde, sammen med 3 personale. Der får han brukt noe av sin energi og samtidig blir følelsen av å bli stengt inne mindre. Før på skjerming hadde pasienten da muligens utagert mot inventar og personale, alarmen hadde gått, og pasienten hadde kanskje blitt lagt i belter. Det ville i tillegg skapt bråk som hadde skapt usikkerhet hos de andre pasientene. 6

7 Forespørsel fra SINTEF BAT Brukerorienterte alternativer til tvang. For å redusere tvang, må vi erstatte tvang med andre alternativer. Vi ønsket å involvere pasienten mer i sin behandling på skjerming: Finne ut hva pasienten tror vil hjelpe han når han har det vanskelig. 7

8 Alternativer: Dialogbasert arbeidsmåte: Mer samarbeid med pasienten i hverdagen planer for dagen sammen med pasienten, vise respekt ved å lage aktiviteter som pasienten er interessert i. Vi tror at lystbetonte aktiviteter veier opp for det negative ved å være på skjerming. Mer utetid: For å redusere følelsen av å være innestengt og i uro situasjoner for å redusere bruken av tvangstiltak. 8

9 Alternativer: Prøver pasienten fortere ut i miljøet: Hvis han ønsker det lager avtaler. Mer ressurser. Endring av husregler Får ha sin mobil. Få ha pc på rommet hvis pasienten ønsker det. Røykerommet er oppe hele døgnet. Kan få kaffe utenom faste tider. 9

10 Adferd på skjerming: Forholde oss rolig ved uro. Tilpasse nærhet og avstand. Vær anerkjennende og vise respekt. Lite korrigerende. Fokusere på positive ting. Veilede ved uønsket atferd. Raus med ros. Vold og trusler ikke akseptabelt. 10

11 Profesjonelle relasjoner: For eksempel ved medisin utdeling: Nå kommer jeg med morgen medisinene dine! Vs. Hei, når ønsker du å ta dine morgenmedisiner? 11

12 Profesjonelle relasjoner: Eksempel ved uro: Nå ser jeg du er urolig, nå må du ta medisinene dine og prøve å slappe av litt. Vs. Jeg opplever deg som urolig nå, kan du greie å si noe om hvordan du har det nå? 12

13 Profesjonelle relasjoner: Tvang eller ikke tvang er ikke spørsmålet, men hvordan tvangen utføres (Linda Øye, 2010) 13

14 Kan tvang være god behandling? Vi tenker at vi som miljøpersonale har en utfordring gjennom å skape balanse mellom medvirking og strukturen i behandlingen. Vi må gi rom for frihet, selv under tvang. 14

15 Tverrfaglig master i psykisk helsearbeid ved HIO: Hvilke muligheter for brukermedvirkning opplever sykepleierne at pasientene har under skjerming i akuttpost? 15

16 Innledning: Bakgrunn for studien. Tidligere forskning. Mange pasienter gir tilbakemeldinger om krenkelser, maktbruk og liten deltagelse under skjerming i akutt psykiatrisk post. (Karlsson, 2004; Norvoll, 2007). 4. Pasientens rett til innflytelse: Ved bruk av skjerming skal det legges til rette for at pasienten gis så stor innflytelse på tiltaket som mulig, jf. psykisk helsevernloven 4-2. Herunder skal det tas hensyn til hvor og hvordan pasienten ønsker at tiltaket skal gjennomføres. (Forskrift om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet) 16

17 Metode: Kvalitativ studie. Datainnsamling: 3 sykehus i Norge. 8 intervju. Kriterier: Sykepleiere som jobbet på skjerming. Mer enn 5 års erfaring. 17

18 Selektiv koding: In-vivo koder Substantive kategorier Teoretisk kode Hovedkategori Samtaler om ønsker. Møtes over en interesse. Møtt på en god måte. Måten vi snakker på. Relasjon. Å kjenne hverandre. Følge i motgang og medgang. Skape tillitt. Arenaer for dialog Respekt God kontakt Allianse Dialog- og relasjonens betydning for brukermedvirkning Personalets anerkjennelse av pasienten, er viktig for å gi muligheter for brukermedvirkning Samtalen skaper forståelse. Å møte forståelse. Innsikt 18

19 In-vivo koder Husregler skal holdes. De har jo ikke så mye muligheter. Begrenset sykdomsinnsikt. Streng når en man blir utrygg. Må ha system. Struktur og grenser må ligge der. Lite valg og innhold. Får ikke ha belte. Blir ikke hørt i forhold til ønsker. Lite areale. Flere krevende pasienter samtidig. Selektiv koding: Substantive kategorier Rigide holdninger Utygge personale Kontroll Begrensninger Organisatoriske hindringer Teoretisk kode Hindringer for brukermedvirkning Hovedkategori Personalets anerkjennelse av pasienten, er viktig for å gi muligheter for brukermedvirkning 19

20 Selektiv koding: In-vivo koder Substantive kategorier Teoretisk kode Hovedkategori Sette seg inn i pasientens situasjon Vise forståelse. Fra antagelse til forståelse. Refleksjon med pasienten. Tilpasset brukermedvirkning. Rom for diskusjon og refleksjon. Empati Samarbeid Vilje Muligheter for brukermedvirkning Personalets anerkjennelse av pasienten, er viktig for å gi muligheter for brukermedvirkning Lage plan sammen. Bruke hagen som skjerming. Fleksibilitet Aktiviteter er meningsfylt. Innhold gir god behandling. Tro på nytenkning 20

21 MITT HÅP: Økt anerkjennelse av pasienter som deltagere i sin behandling, og at skjerming blir anerkjent som en individuell behandling preget av gjensidighet. 21

22 Hvordan få til endringsarbeid i akuttpost: Å drive utvikling i post er det samme som å trene, vi har egentlig itte tid tæl det, men det er en investering i framtida. 22

23 Hvordan få til endringsarbeid i akuttpost? Et styrket lederskap som er positive til endring. Ansatte som er positive til å endre holdninger og arbeidsmåter. Ressurspersoner som jobber i posten etter at prosjektet er avsluttet. Minne hverandre på nye retningslinjer daglig. Åpne for refleksjon hver dag. 23

24 Hva har vi lært? Det er mulig å endre praksis i akuttpost. Det vi alltid har gjort, er ikke bestandig det beste. Viktig å ha utvikling, forske og skape ny kunnskap i akuttpsykiatrien. Vi kommer langt med sunn fornuft og empati for pasienten. 24

25 Til slutt: Det er mulig å gi pasientene på skjerming brukermedvirkning 25