Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Transkript

1 Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS

2 Jens på 29 år forteller at det eneste han husker fra han var lite barn med type 1 diabetes, er trusselen om at han kom til å bli blind før han var 30 dersom han ikke passet på blodsukkeret sitt. Dette provoserte ham sånn at han brukte sin ungdomstid til å bevise for legen at han kunne la vær å passe på sin diabetes, men likevel ikke bli blind! Han var ikke blind da han var 29, men han hadde hatt høy HbA1c i årevis og kommer nok til å få senkomplikasjoner i ung alder. Ikke minst var han sint på sin diabetes, som har ødelagt så mye for ham i hans egne øyne.

3 Anna er 14 år og har type 1 diabetes. Hun har flott HbA1c på rundt 7,0. Mange på hennes alder sliter med høy HbA1c, så legen og foreldrene er kjempefornøyde. Legen kaller henne mønsterpasient. Ingen spør hvordan det går med henne. Derfor er det ingen som vet at hun har store problemer med mat og er tvangspreget opptatt av å måle blodsukkeret.

4 Tone har type 2 diabetes og er overvektig. Hun får ofte beskjed av legen om at hun må slanke seg, men ingen hjelper henne med hvordan hun skal få dette til. Hun er litt skamfull over å ha type 2 diabetes og tenker at folk tror hun har spist seg til å få det.

5 Hva er det vanskeligste ved å behandle pasienter med diabetes? Mange helsepersonell ville sagt at det er det at de som har diabetes ikke gjør det de blir bedt om! (Funnell & Anderson, 2000)

6 Å ikke gjøre som helsepersonell sier er vanlig! Følger insulinregime: 20-80% Følger anbefalinger om diett: ca 65% Følger anbefalt b.s. måling: 57-70% Følger råd om anbefalt fysisk aktivitet: 19-30% Kun 7% gjør alt de bør i forhold til alle aspekter ved diabetes Jfr. % som når de nasjonale retningslinjene (Lutfey & William, 1999)

7 Compliance eller adherence... er dysfunksjonelle konsepter i diabetesbehandling! (Anderson & Funnell, 2000)

8 Hvordan hjelpe andre til å endre adferd? Vanlige teknikker vi lett tyr til: Formidle kunnskap Gi råd Forsøke å overbevise Skremme/true

9

10 Motstand (man vil bestemme selv)

11 People don t change their lifestyle based on what they know, they change their lifestyle based on what they feel Dr. Oz

12 Hva er motiverende intervju? En klient-fokusert metode for å øke indre motivasjon for endring ved å utforske og å løse ambivalens (Millner og Rollnick, 2002 s.25)

13 Det er snakk om en holdning Solen og vinden diskuterte om hvem som var mektigst. De så en mann som gikk på veien, og veddet om hvem av dem som kunne klare å få han til å ta av seg jakken. Vinden prøvde først, og blåste opp til en sterk storm som dro i jakken. Men mannen tok bare sterkere tak i den, kneppet igjen og strammet beltet. Så var det solen sin tur. Den skinte som best den kunne og fikk mannen til å begynne å svette og da tok mannen av seg jakken.

14

15 Holdningen til behandleren er preget av varme, respekt, empati, ærlighet, aksept, ydmykhet, fleksibilitet, og spesielt nysgjerrighet.

16 Hvordan unngå motstand?

17 KAN + VIL = GJØR

18 Så, hvordan få pasienten med på legens lag - eller legen med på pasientens lag?

19 Hva ønsker Tone? Hvordan ønsker du å ha det i din hverdag? Hvor er du nå? 10 -Ha energi til å leke med barna - Være mer fysisk aktiv - Kunne spise kaker og kaffemat i helgene - Være glad, stort sett 1

20 Å utforske, være nysgjerrig Hva skal til for å få det slik du ønsker? Jeg må nok erstatte kaffematen med noe sunnere Jeg burde nok brukt kroppen litt mer, gått tur eller noe Kanskje sluttet å bake så mye Alternativt: Hva vet du om hvordan fysisk aktivitet påvirker kroppen din?

21 Jobbe mot endring Nå har du sagt 3 ting som du kunne tenke deg å endre på; sunnere kaffemat, mer aktivitet og mindre hvetedeigbakst. Hva kunne du tenke deg å starte med å endre på?

22 Finn ut hvor klar hun er for endringen Hvor viktig er denne endringen for deg? Hvor stor tro har du på at du kan klare denne endringen?

23 Beslutningsbalansen Beslutnig Fordeler Ulemper Ingen endring Kaker til kaffen hver dag og lite fysisk aktivitet -Gir meg glede der og da -Godt å slappe av etter jobb -Lyspunkt på dagen -Legger på meg -Øker risiko for senkomplikasjoner -Gir lite energi -Blodsukkeret blir høyt Endring Spise frukt som kaffemat og gå en kort tur om ettermiddagen -Ville følt meg bedre om jeg fikk dette til -Mer energi -Ville sikkert gått ned i vekt -Redusert risiko for senkomplikasjoner -Blodsukkeret ville nok vært bedre -Stress å gå ut i dårlig vær

24 Lag en felles plan og led pasienten i retning av endring Du har nå bestemt deg for å gjøre en endring. Hva vil du starte med å gjøre? Hva har du fått til av endring før? Hvordan fikk du dette til? Hva kan være til hindring for at du skal klare å gjøre den endringen du har bestemt deg for?

25 Jobb sammen om strategier Hjelp den som har diabetes med Kunnskap Fokus på positiv mestringsforventning Bli enige om strategier Sett opp konkrete mål og delmål sammen Finn så mye som mulig hos den som har diabetes, kom bare med forslag dersom den andre står fast Bruk evt. teknikker for å skape distanse (bestevenn teknikken)

26 Hva fungerer? Åpne spørsmål (utforsk!) Refleksjoner (utforsk ambivalens!) Oppsummeringer (samler tema) Fremme forandringsutsagn Ansvaret for endringen ligger hos pasienten

27 Tradisjonelle sammenlignet med Empowering utdanningsmodeller Diabetes er en fysisk sykdom Relasjonen mellom behandler og pasient er autoritær; behandler har ekspertisen Problemer og læringsbehov er identifisert av behandler Behandler er ansvarlig for diagnose og utfall Målet er atferdsendring Atferdsendringer er eksternt motiverte Pasienten er kraftløs, behandler har kraft (Anderson & Funnell, 2005, s. 36) Diabetes er en biopsykososial sykdom Relasjonen mellom behandler og pasient er demokratisk og basert på delt erfaring Problemer og læringsbehov er identifisert av pasienten Pasient sees på som problemløser og ansvarlig Målet er å myndiggjøre pasienten til å gjøre informerte valg Atferdsendringer er internt motiverte Pasient og behandler har kraft

28 Referanser Anderson R. M. & Funnel, M. M.(2000). Compliance and adherence are dysfunctional concepts in diabetes care. Diabetes Educ(26), Anderson, R. M. & Funnel, M. M.(2005). The Art of Empowerment: Stories and Strategies for Diabetes Educators. Alexandria, Va: American Diabetes Association. Lutfey, K. & William J. W. (1999). Beyond Compliance is Adherence: Improving the Prospect of Diabetes Care. Diabetes Care(22), Miller & W.R. & Rollnick, S. (2002). Motivational Interviewing. Preparing people for change (second edition). New York: Guilford Press.