Leger i tverrfaglig samhandling

Transkript

1 Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer Norsk Psykologforening - NPF

2 Spesialiteten klinisk fordypning i psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer Vedtatt på NPFs Landsmøte i 1985 De første med aktuell kompetanse ble raskt godkjent 5 års utdannings- og praksisforløp Per dd 167 Spesialister på området

3 MAKT Helhetlig tenkning

4 Hver helsekrone skal, direkte eller indirekte, komme pasientene til gode Hva er riktig ressursbruk?

5 Rammer og metode SYMPTOMBEHANDLING (svingdørspasient kronisk tilstand?) Symptomoverlapp eller ulike diagnoser ulik behandling KURATIV BEHANDLING (Identifisere og behandle sykdomsdrivende prosesser Tverrfaglig tilnærming) Mulighet for fleksibilitet med bakgrunn i pasientens behov

6 Utfordringer Fokus på førstelinjetjenesten/kommunen Være bevisst samfunnsansvar fokus på «no show» og «drop out» Ambulerende tilnærming Tvang redusert bruk av tvang i psykisk helsevern Dyktiggjøring på ikke medikamentelle løsninger Søvn Smerte Uro mm Psykopedagogisk tilnærming Etablere forståelige forklaringsmodeller for hvorfor aktuelle tiltak benyttes fremfor det pasienten ber om

7 Brukermedvirkning

8 BRUKERSTYRING Espen Aas, 2014

9 Verdi- og menneskesyn BRUKERSTYRING Nasjonale føringer avgi makt mota kunnskap Etikk Holdninger Moral respektere autonomi veiledning brukerstyring Avtaler Rettigheter Plikter Espen Aas, 2014

10 Brukerstyring Anerkjennelse av pasientens kompetanse, behov, ressurser og funksjonsnivå. Ansvarlig gjøre pasienten for egne valg uten innført «konsekvenspedagogikk» Brukerstyring er på mange måter det motsatte av atferdsterapi eller ytre atferdsregulering Normalitet versus patologi Utvidet normalitetsforståelse og redusert patologi beskrivelse

11 Brukerstyring I brukerstyrt tilnærming har hjelperen ingen ekspertrolle, snarere tvert imot anerkjennes klienten/pasienten som ekspert på eget liv, på seg selv, sine behov, ønsker, problemer og ressurser. Viktige begreper innenfor brukerstyrt tilnærming er følgende: Brukeren som veileder, uten systemagenda, lede gjennom å følge, og symptomet som ressurs

12 For at dere skal få lik og rettferdig behandling må dere alle følge samme behandlingsprogram og metoder. Deres egen motivasjon er avgjørende for behandlingsresultat Er de ulike systemene og vi som har valgt å forvalte dem tilstrekkelig tilpasningsdyktige? Ytre betingelser, krav og forventninger må endres i tråd med den enkeltes forutsetninger

13 Ta ansvar for «matching» Sikre kontinuerlig tilbakemelding fra bruker Fokus på evaluering av egne bidrag og relasjonen til pasienten i vel så stor grad som på evaluering av pasienten

14 Hvordan var dette møte for deg? Hvordan opplevde du samtalen?

15 Feedback-forskning Anker, M., Duncan, B., & Sparks, J. (2009). The effect of feedback on outcome in Marital therapy. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77(4), Morten Ankers parstudie 461 norske par i parterapi ved to familiekontor To grupper: Vanlig terapi uten feedback Vanlig terapi med feedback Prosentvis hvor mange par der begge opplevde signifikant bedring Terapi uten feedback: 23% Terapi med feedback: 51% Terapi med Feedback: 50% mindre separasjon/skilsmisse

16

17 Nasjonale styringsredskap 2011 pr nas.retn. gravide i LAR 2011 nas.retn.- LAR 2015 nas.retn. Beh.og rehab nas. retn. Avrus. 2014Veileder, Sammen mot mestring veiledere, lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid foreskriv.vane.med, fengsel, tvang, sub.utenfor LAR og bruk av opioider nas.retn. ROP Prioriteringsveileder for TSB

18 Systemutvikling Ta felles ansvar for implementering av retningslinjer Ta ansvar for å påvirke på systemplan og utvikle feltet via: Prosjekter og forskning Bidrag for utforming og endring av veiledere, retningslinjer og div. styringsdokument Kunnskapsformidling som på sikt evt. kan bidra til endring av lovverk

19 La oss sammen bruke diagnoser som et «nevenyttig» redskap for å utløse riktig hjelp og fremme endring og ikke for å plassere våre medmennesker i en kategori

20 Om hjelpekunsten Av Søren Kierkegaard Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke. Vil jeg likevel gjøre min forståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig og stolt, så jeg i stedet for å gavne ham egentlig vil beundres av ham. Men all sann hjelpekunst begynner med en ydmykelse. Hjelperen må først og fremst ydmyke seg under den han vil hjelpe, og derved forstå at det å hjelpe ikke er å herske, men å tjene. Dersom du ikke kan begynne således med et menneske at han kan finne en sann lindring i å tale med deg om sin lidelse, så kan du heller ikke hjelpe ham. Han lukker seg for deg, han lukker seg inne i sitt innerste og prek du så for ham