Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Transkript

1 Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper? Oslo, Ullevål Thon Hotell 3.november 2015 Leni Klakegg

2 Hva er refleksjon Teori og praksis er ikke alltid like lett. Verdier, holdninger, moral og etikk Ryddejobb Sortere

3 Etisk refleksjon Refleksjon hjelper oss til bevisstgjøring, redskap for å skape mening i det som skjer rundt oss, å utvikle eller endre denne meningen eller forståelsen «Systematisk utforsking av en sak, se saken fra flere sider og få nye perspektiv. Handler om verdiidentifisering. Målet er å kunne ta en begrunnet og informert avgjørelse som bidrar til faglig og etisk skjønn framfor synsing» Eide og Aadland 2012

4 Etisk kompetanse Persepsjon: Evna til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon: Å kunne vurdere saken frå ulike sider og mulige handlingsalternativ Aksjon: Å kunne omsette det vi vil i praktisk handling

5 Ulike møtepunkt for etisk refleksjon Refleksjonsstunder før/etter rapport Etikk lunsj Etisk refleksjonsverkstad Etikk kafe/verdiforum Etikkseminar Dialogkonferanse m.m Refleksjonsgrupper

6 Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper Hvor mange skal være med i gruppen? Maks 8? Hvor ofte skal gruppen møtes? Hvor lang tid? 15 min. 30 min. 60 min? Tverrfaglige sammensatte grupper? Leder delta? To veiledere? Skal gruppene være frivillig, faste eller følge turnus?

7 Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper Dersom ikke frivillig, betalt for fremmøte på fritiden? Ulikt organisering på forskjellige tjenestesteder for eksempel: institusjon og hjemmetjeneste? Benytte eksisterende møteplasser eller organisere nye? Sted, hvor skal gruppen møtes til refleksjon? På vaktrommet? Kontrakt?

8 Innhold i kontrakt/avtale/kjøreregler for deltagelse i etisk refleksjonsgrupper Taushetsplikt Møt forberedt og meld fra til veileder om du ikke kan møte til etisk refleksjon Veileder har ansvar for strukturen på veiledningen Respekt når andre snakker, ikke avbryt hverandre Gi tegn/rekk opp handa når du vil ha ordet Vis respekt for andres meninger og tema som tas opp, det er ikke tillatt å kritisere

9 Kontrakt/avtale/kjøreregler for deltagelse i etisk refleksjonsgrupper Gi rom for humor Vær fysisk og mentalt tilstede Alle skal få komme til ordet Slå av mobilen Vi starter og slutter på tiden

10 Praktisk gjennomføring av veiledning Sitte rundt bordet? Sitter i sirkel uten bord mellom gruppemedlemmene? Sitte i sofaen? Kaffeservering?

11 Lede etisk refleksjon Etisk refleksjon bør ledes fordi - Etikk er et eget fag - Etikk kan røre ved noe personlig, kan vekke følelser og reaksjoner - Løsningsforslag kan hindre en god refleksjon

12 Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe? Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon Ta ansvar for at refleksjonen ikke «sporer av» Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i ( Aadland og Eide 2012)

13 Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe? Veileder har tre hovedoppgaver: 1. Å skape åpenhet og tillit i gruppen og sørge for at alle kommer til orde, slik at alle bidrar på like fot og ingen med sterke meninger dominerer samtalen 2. Å hjelpe gruppen til å reflektere etisk, gjerne ved hjelp av refleksjonsmodellene som er presentert i Etikkhåndboka 3. Å sørge for fremdrift i refleksjonen, slik at man både kommer gjennom de ulike trinnene i den modellen man anvender, og får tid til oppsummering

14 Kommunikasjonsferdigheter er nøkkelord kunne strukturer en gruppesamtale, skape trygghet i gruppen, hjelpe andre til å utforske uklare problemstillinger, og utfordre til refleksjon også der dette kan være vanskelig

15 Veileder Stille åpne spørsmål, gjenta kjerneord og uttrykk, vise forståelse og anerkjennelse, utforske tanker og følelser, speile(parafrasere), utfordre, unngå etisk fagtermer(veileder skal ikke demonstrer egen kunnskap) Ikke avlys avtalt etisk refleksjon Pass tiden Husk at veilederen har ansvar for å stille gode spørsmål, gruppen selv har ansvar for å melde case til refleksjon Tål stillheten

16 Hvordan bruke spørsmål Bruk åpne spørsmål som begynner med når, hvem, hvor,hva, hvem, hvilke og hvordan. -Hva tenker du om dette? Hvilke verdier er satt på prøve i denne situasjonen? Lukkede spørsmål gir ja/ nei svar Er dette riktig syns du? Dreier ikke dette seg om respekt? Hvorfor spørsmål kan virke som en underliggende anklage om at vi gjør noe galt. Men spørsmål om «Hvorfor vi gjør som vi gjør kan fremme refleksjon.

17 Feller man kan gå i når man stiller spørsmål Stiller to eller flere spørsmål på en gang Kommenterer i stede for å spørre Er forutinntatt. Grunnholdningen bør være undring og nysgjerrighet Stiller for kompliserte spørsmål Stiller for mange spørsmål ( Lauvås og Handal 2000)

18 Adlands 8 trinnsmodell Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver: 1.Hva er situasjonen/problemet? 2.Hvem er de berørte parter? 3.Hvilken verdier og prinsipper står på spill? 4.Hva er det etiske dilemmaet? 5.Hva er handlingsalternativene? 6.Hva kan konsekvensene bli? 7.Hva bør gjøres, og hvorfor? 8.Hvordan bør saken følges opp?

19 Åpne spørsmål som egner seg i etisk refleksjon De berørte partene - Hvem er involvert? - Hvordan blir de berørt? Retningslinjer og lovverk - Hva sier rutiner? - Hvilke lover og regler gjelder i slike situasjoner? Normer og verdier - Hvilke verdier kommer i klemme, og på hvilken måte? - Hvilke normer er det som gjelder? - Hva pleier man å gjøre i slike situasjoner?

20 Hvordan organisere en etisk refleksjonsgruppe Viktig å ivareta veiledere /ressurspersoner som skal lede etisk refleksjon Danne nettverk for etikkveiledere, faste møter med referat til leder FORANKRING TRENE på å lede refleksjon sammen med andre gruppeledere

21 Lukkes med etisk refleksjonsarbeid Noen som driver arbeidet som er engasjert.ta vare på «ildsjelene». Refleksjonslederforum? Nettverk for etikkveiledere? Forankring Sette langsiktige mål Samarbeide med andre Organisere som prosjekt? Innarbeide etikk i plan og strategidokument Knytte etikk til faglige utfordringer (fagutvikling og kvalitet)

22 Etikk er et kinderegg for kvalitet i fagutvikling

23 Ikke mist motet Husk at det er lov å gjøre feil.. Vi har lov å prøve og feile ingen er perfekte Husk å bruke humor.. En god latter skaper samhold i gruppen Ikke tenk at du må være den kloke og flinke, vær deg selv og tørr å lede prosessen.. Å lede etisk refleksjon er en læringsprosess Vi blir aldri utlært

24 Det viktigste er ikke at jeg sier det men at det blir sagt

25

26 Etikk og faglige utfordringer Etikksatsingene i kommunene knyttes ofte opp mot spesifikke fagområder, f.eks.: Tvang Omsorg ved livets slutt Brukermedvirkning Samhandling Ledelse Velferdsteknologi og innovasjon

27 Kommunen opplever Etisk refleksjon er en god måte å heve både den etiske og den faglige kompetansen. Samt at det har betydning for arbeidsmiljø og sykefravær. DERFOR ER DERE VIKTIGE

28 Husk «Det er alltid rom for forbedringer. Det er det største rommet i hele huset.» - Ukjent LYKKE TIL