Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Transkript

1 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

2 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs, Nordpå Å lede etisk refleksjon Liten og mangelfull informasjon i forkant for deltakarane frå Skjåk på kva kurset innebar. To av desse ynskjer ikkje å delta i etikkarbeidet, to forsøkte refleksjonsrunder på sine avdelinger og ei runde hjå heimehjelpa.

3 Kursdeltakarane frå Lom fekk god informasjon i forkant av kurset Nordpå, ein av desse var òg på oppstartskonferanse. God støtte og tilrettelegging frå leiargruppa i oppstartsfasen. Kursdeltakarane fekk enorm inspirasjon Nordpå, ivrige på å starte opp. Leiargruppa ønsket etisk refleksjon i alle avdelinger

4 Metoder Kurset Nordpå hadde mest fokus på sekvensiell samtale, Fiskebollemetoden Refleksjonsrunder med avsnitt frå Å komme hverandre i møte Gjennomgang på Diskurs-etisk modell Etikk-DVD Etikkhåndboka

5 Sekvensiell samtale Fiskebollemetoden når du seier det, tenkjer eg at

6 Oppstart To til å leie gruppene, opne grupper i etablerte møtefora; fagmøter, personalmøter, turnusmøte etc. Åtte refleksjonsrunder på fem forskjellige avdelinger, ca. 1 mnd. Institusjon, miljøarbeiderteneste og heimesjukepleie

7 Refleksjon på avdeling med uro Obligatorisk, heile personalgruppa deltok Delte personalgruppa i tre, brukte sekvensiell samtale som metode. Samla alle til felles open gruppe i etterkant Nødvendig med nye rundar, og tettare oppfylging Diskurs- etisk modell nytta ved eit spesielt høve, tar tid, men strukturert og oversiktleg metode.

8 Modige møter i respekt og omtanke Unni Kristiansen og Marie Aakre Grunnkurs JEG, den reflekterende praktiker Hvordan forløse og vedlikeholde etisk refleksjon i en travel hverdag? Hvordan bygger vi en reflekterende hverdagskultur? Hvordan utvikler vi praktisk klokskap og personlig dømmekraft? Hvem danner dannelsen hos oss? Kan vi kvalitetssikre moralsk praksis?

9 Felles erfaring Nødvendig med tilrettelegging og interesse frå leiing Mykje motstand/skepsis Informasjon om etikk og etisk refleksjon i forkant Starte alle refleksjonsrunder med tydelig informasjon om metode og formål Godt å vera to Fordel med faste, lukka grupper?

10 Felles erfaring Kontinuitet er nødvendig! Trygge den enkelte i gruppa, er ein stor og utfordrande jobb Stor forskjell på grupper, størrelse på avdeling og arbeidsmiljø har innflytelse Tid til for- og etterarbeid for refleksjonsleiarar Etikk- DVD nyttig som starthjelp

11 Utviklingssenter for omsorgstenester i kommunane

12 Satsingsområde Vera pådrivar for teneste- og kompetanseutvikling Vidareutvikle praksistilbod til elevar, lærlingar og studentar Vera bidragsytarar til forskning Ved å fokusere på: Utvikling Samarbeid Kvalitet

13 Kva er etikk? Etikk handlar om ideologiar, verdiar, normer, holdningar og handlingar. Profesjonsetikk for helse- og sosialarbeidarar gjev grunnlag for handling og grunngjeve verdival i yrkesutøvinga. Menneskerettane er utgangspunktet for etablering av felles etiske verdiar (FO, 2002:3. Yrkesetisk grunnlagsdokument).

14 Hovudmål, etikk: Heve kompetansen og bevisstgjering i Etikk. Delmål: Innføre etisk refleksjon i alle avdelingar. Sikre oppdatering av aktuelle lover og forskrifter for personalet på alle avdelingar. Nytte etikk som eit fagfelt for elevar, lærlingar og studentar i kommunen Etablere tverrfagleg etisk råd, felles for dei tre kommunane. Etisk råd skal kunne analysere, og koma med handlingsalternativer med mogleg konsekvensutgreiing i etiske dilemma.

15 Status, samarbeid om etisk kompetanseheving Vågå, Lom og Skjåk deltok på kurs Nordpå i haust Prosjektmedarbeider i etikk tek etterutdanning i etisk refleksjonsveiledning på Diakonhjemmets høgskule i Oslo Alle tre kommunane har ressurspersonar Felles fagnettverk, to refleksjonsledere i kvar kommune Prosjektplan, etikk er godkjent Informasjonsrunder har begynt Kontrakt for refleksjongrupper er utarbeida

16 Kontrakt for refleksjonsgruppe Etikk er moralens teori Vi bør skille mellom etikk og moral Moral er det som foregår i praksis Det umoralske er det vi ikke bør gjøre Praktisk etikk er å reflektere over den rådende moral. UnniK Hovudmål for refleksjon: Å sjå, forstå og handle klokare i kommunikativ samband. Veileder har ansvar for struktur, handlingsrom og leiing av målretta prosess. Veileder nytter de veiledningsmetoder og verktøy som er hensiktsmessig Kandidatane har ansvar for å bringe eiga stoff inn i gruppa Kandidatane og veileder pliktar å vera aktivt lyttande og deltakande i gruppa. Teieplikt i gruppa. Dersom noko bør bringas vidare, skal det fyrst klargjerast i gruppa. Denne gruppa avtaler å ha veiledningstimar. Vi gjennomfører midtvegsevaluering. Sluttevaluering og oppsummering siste veiledningstime. Eg ynskjer å delta på etisk refleksjonveiledning, og aksepterer at det er møteplikt. Dersom eg vert sjuk, kontaktar eg. Dato og klokkeslett for veiledning: Stad: dato: sign.: Sign. veileder

17 Vegen vidare Bruke fagnettverket som ein ressurs Bruke trekk eit kort Møteplan for refleksjon Lukka grupper, opne grupper Vi er ved godt mot, og satsar vidare!