Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Transkript

1 Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

2 Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget moralske kompass ikke gir tilstrekkelig svar

3 I helse- og omsorgstjenestene handler etikk om service og kvalitet, om hvordan tjenestene bør være. Det betyr at ledelse er avgjørende, at ledelsen legger til rette for god etisk praksis. Det handler også om holdninger, verdier og ferdigheter både hos den enkelte medarbeider og om organisasjonskulturen i staben som helhet. Det handler om de mange enkeltvalg som gjøres hver dag i praksis, om hvordan den enkelte medarbeider bør handle for å gi best mulig helsehjelp og ivareta utsatte brukeres integritet, verdighet og behov for trygghet. Også medarbeidernes arbeidssituasjon, organiseringen av tjenesten og ledelsen kan være objekter for etisk refleksjon. Men normalt er det hensynene til brukere og pårørende som bør stå i sentrum for oppmerksomheten. ( Aadland, E og Eide, T. (2012) Etikkhåndboka)

4 Etikk som systematisk refleksjon over verdispørsmål retter seg mot: Handlinger vanskelige valgsituasjoner, etiske dilemma Holdninger til brukere, medarbeider og andre dvs. hverdagskulturen Institusjonelle ordninger rutiner, rettningslinjer, prioriteringer, systemer etc. ( Aadland og Eide 2008 s.15)

5 Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke?

6 Hvorfor er etisk kompetanse viktig? Rettferdige tjenester vs. Prioriteringer Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten Velferdsteknologi effektivt og økonomisk eller realisering av brukerens verdier Korrupsjon/ mislighold vs. egenkontroll / integritet

7 Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi uansett hva vi velger ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

8 Etisk kompetanse Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling Aadland, Einar. (1998) Etikk for helse og sosialarbeidarar.

9 Systematisk utforsking av en sak Etisk refleksjon Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

10 Suksesskriterier for systematisk etikkarbeid: Forankring og lokalt utviklet prosjekt Hva er målet med etikkprosjektet målbarhet Etikkarbeidet inn i kommunens planer (handlings, virksomhets, kompetanseplaner osv.) Strategi for spredning av etisk kompetanse Sett av stilling / plasser ansvar Etikkarbeidet inn i kommunens planer Informasjon til politikere, ledere, medarbeider, brukere og pårørende: hva er hensikten med etikkarbeidet? «What s in it for me?» Jobbe for et politisk vedtak om etikkarbeidet hvis mulig

11 Suksesskriterier for systematisk etikkarbeid: Lederen er «kulturminister» lede etikkarbeidet i egen avdeling tilrettelegge, etterspørre, sikre at etikkarbeidet prioriteres og ikke blir en salderingspost identifisere og reflektere over organisasjonsetiske dilemma identifisere og reflektere over egne lederdilemma

12 Suksesskriterier for systematisk etikkarbeid: Etisk refleksjon må ledes og dere må trene Rekruttere egnede ressurspersoner / etikk kontakter Benytte etablerte møteplasser Praksisnær refleksjon Bruk en metode for etisk refleksjon Kompetansepåfyll / nettverk for ressurspersoner Knytte etikkarbeidet til faglige utfordringer

13 Etisk refleksjon -et verktøy for å jobbe med kvalitetsforbedring Brukermedvirkning Ledelse Samhandling Tvang lukking av avvik Palliasjon Innovasjon Velferdsteknologi Omdømmebygging / rekruttering Jobbnærvær Antikorrupsjon

14 Sparer tid Fremmer lik praksis Bidrar til faglig utvikling og kreativitet Fleksibilitet og endringsvilje se seg selv i en større sammenheng. Mindre moralsk stress Økt mestringsevne større handlingsrepetoar Forbedret tverrfaglig samarbeid Bedre arbeidsmiljø Rekruttering og omdømme Og...

15 15

16 Mulighet for refleksjon og møteplasser påvirker sykefraværet Studie viser at refleksjon rundt egne arbeidsoppgaver øker mestringsgraden og dermed trivselen. Mangel på møteplasser hvor ansatte kan dele erfaringer, bidrar til høyt sykefravær i pleie og omsorgstjenesten. Nina Ambles doktoravhandling «Mestring og organisering i arbeid med mennesker» Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.

17 Bydel Grunerløkka i Oslo mener at etisk refleksjon har sammenheng med lavere sykefravær og bedre arbeidsmiljø. Les mer her: I Sula kommune mener de også at systematisk etisk refleksjon har effekt på sykefraværet og de samarbeider med NAV:

18 Gode eksempler fra deltagerkommuner

19 Meland kommune (pulje 6) Etikkprosjektet er et delprosjekt i utviklingsprogrammet «Saman om en betre kommune» Har utarbeidet etiske retningslinjer for alle ansatte i kommunen som skal bidra til at all kommunal virksomhet bygger på allmennetiske og forvaltningsetiske verdier Klare mål for etikkprosjektet og hvordan disse kan evalueres

20 Eksempel hentet fra prosjektplanen til Meland kommune Hovedmål «Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving skal bidra til eit systematisk og praktisk etikkarbeid, som gjev forpliktande, myndiggjerande og medskapande samspel iorganisasjonen til for innbyggjarane i kommunen.» Delmål 1 Etablere og måle kvalitetsindikatorar for effektiv og god tenesteyting,som inkluderar brukarmedverknad Tiltak Etablere og drifte møteplassar for etisk refleksjon i heile organisasjonen, som og kaninvitere til brukarmedverknad. Evaluering Med. arb. undersøking Brukarundersøking

21 Etisk refleksjonsveiledning i ledergruppen, Songdalen kommune ( pulje 1) Fra 2009 ble etisk refleksjon satt i system både i avdelingene og i ledergruppen FoU leder ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Songdalen kommune, Vest- Agder har ansvaret for etisk refleksjonsveiledning på ledermøte en time en gang i måneden Ledergruppen er tverrfaglig og består av Helse og omsorgssjef og avdelingsledere: sykehjem, hjemmetjeneste, terapeuter, habiliteringen

22 Etisk refleksjon i ledergruppen medfører: Etisk refleksjon medfører kontinuerlig forankring av etikk arbeidet i hele omsorgstjenesten Letter å implementere etikk satsningen, fra prosjekt - drift En mer robust ledergruppe En ærlig og uredd ledergruppe, der åpenhet og rom for uenighet er selvsagt Alle blir hørt og tatt på alvor

23

24 Larvik kommune ( R) Politisk vedtak Rådet for etisk refleksjon Etikkveilederstilling Etikk- kontakter ( ledere og ansatte) Nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling

25 Erfaringer fra Larvik Skjenkekontrollørene - «Når vi har hatt etisk refleksjon får jeg et løft som bærer meg gjennom dagen» Boligkontoret - Ansatte er tryggere i møtet med fortvilede og frustrerte tjenestemottakere - Føler seg i større grad hørt og sett av kollegaer. Servicekontoret - Lettere å være kommunens ansikt utad - Bruker etisk refleksjon som trening på nye arbeidsoppgaver.

26 Innbyggerdialog Tjenestemottaker, pårørende, ledere, ansatte, frivillige, politikere, studenter. Refleksjon over nåværende eller fremtidige utfordringer i kommunen.