Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Transkript

1 Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving

2 Eldre dame med fysisk funksjonsnedsettelse, men ikke demens. Får hjelp av hjemmetjenesten. Hun nekter personalet åhjelpe seg med personlig hygiene. Hun begynner åse ustelt ut, og lukter stramt. Pårørende er opprørt. Hva gjør du?

3 Alle pleieoppgaver har en praktisk / teknisk side og en etisk dimensjon

4 Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse-og omsorgsdepartementet KS Arbeidstakerorganisasjonene Prosjektet følger Omsorgsplan 2015

5 Mål for Samarbeid om etisk kompetanseheving Styrke etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid i kommunenes helse- og omsorgtjenester Fokus på: grunnleggende etiske prinsipper i yrkesutøvelsen holdninger og verdier i møte med brukerne hvordan håndtere etisk vanskelige valg god etisk praksis til beste for brukerne Deltagerkommunene skal etablere et kontinuerlig etikkarbeid med egnede møteplasser for etisk refleksjon.

6 122 kommuner med i prosjektet November Ressurskommuner: 8 Oktober Pulje 1: 27 April Pulje 2: 30 Oktober Pulje 3: 30 Juni Pulje 4: 27 Alle fylker representert Vi tar opp ny pulje 5 i mai 2011

7

8 I enhver organisasjon finner vi gjerne moralske utfordringer på fire områder: Personlige holdninger og ferdigheter Valgsituasjoner etiske dilemmaer Organisasjonskultur og verdier i praksis Organisering og ledelse institusjonelle ordninger

9 Etiske dilemma, etiske utfordringer Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre?

10 Sentrale etiske utfordringer Når faglige vurderinger går påtvers av brukerens eller pårørendes vurderinger Når brukeren har redusert evne til åforståhva som er best for ham eller henne selv Hvor går grensen mellom tvang og helsehjelp overfor personer med manglende evne til egenomsorg? Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av brukeren selv eller av medarbeidere Når rammer, regler og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg

11 Brukermedvirkning hva menes med det og hvor langt skal den gå? Omsorg ved livets slutt Hvordan forholde seg når en oppdager uakseptabel praksis? Hvordan fordele tid og ressurser påen god og rettferdig måte? Skal man varsle dersom man får mistanke om at en bruker er involvert i noe kriminelt? Hva med omsorgssvikt? Hvilket innhold gir vi møtene med brukere, pasienter og pårørende?

12 Lederes utfordringer Å håndtere vanskelige personalsaker og konflikter Vanskelige valgsituasjoner knyttet til IA-arbeid Å gi tilbakemeldinger på personalets holdninger og adferd Åbefinne seg i skjæringspunktet mellom medarbeidere og toppledelse Åfinne balansen mellom åtilfredsstille organisasjonens krav om rasjonell og økonomisk drift påden ene siden og faglige krav til omsorgsfull pleie og bistand på den andre siden Kilde: Kristin Haugen, Haugtun omsorgssenter Gjøvik

13 Rett til åspise det du liker Hele sitt voksenliv har Eskild levd av loff og øl. Eskild er gammel fabrikkarbeider, som har dårlig rygg og gikt som gir ham mye smerter. Siden han måtte slutte på fabrikken, har han selv kjøpt loff og øl i butikken på hjørnet. Hver dag. Han kommer seg ikke sålett ut pågata lengre, og skal derfor ha din hjelp til åhandle for seg. Du er klar over at ensidig kost kan føre til en rekke sykdommer. Hva gjør du? og hvorfor? Fagforbundets refleksjonskort

14 Ikke klart svar Mange hensyn Krever vurdering Hva er konsekvensene? Hva er min plikt? Noe står påspill! (Men hva?)

15

16 Universelle etiske prinsipper: Autonomi, rettferdighet, ikke-skade, velgjørenhet Moralske verdier: Medfølelse, omsorg, godhet, omtenksomhet, til den andres beste

17 Knekte nærværskoden på Røros Noe har skjedd på Røros sykehjem. Færre er borte fra jobben. Samarbeidet er blitt bedre. Noe av svaret ligger i mer kunnskap og refleksjon, tror enhetsleder Bente R. Tellebon Økt fagkompetanse, etisk refleksjon og mulighet for utvikling har skapt et åpent og godt arbeidsmiljø ved Røros sykehjem, mener denne gjengen. Fra venstre: Karen Thygesen, hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet, Inga R. Evavold, omsorgsarbeider, Lisbeth Grøtådal, omsorgsarbeider, Astrid Sæther, sykepleier og tillitsvalgt i Norsk sykepleierforbund og Bente R. Tellebon, enhetsleder. Fra

18 Erfaringer fra Stavanger (Tasta og Bergåstjern) Mer verdighet rundt livets slutt Bedre grunnlag for faglige beslutninger Bedre livskvalitet for enkeltpasienter Mer fleksibilitet i daglige rutiner. Må vi gjøre det slik? Redusert bruk av tvang / makt Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad) Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser Styrket tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkter blir hørt og verdsatt Nedsatt sykefravær?

19 Samarbeidsprosjekt mellom skolehelsetjenesten, Bergen Røde Kors og Fridalen skole. Jentegruppe for innvandrejenter med ikke-vestlig bakgrunn, klasse. Møtes hver tirsdag. 1. gruppe: 14 jenter fra 8 nasjoner. Mål: Økt fritidsaktivitet i nærmiljøet og integrering i nærmiljøet, trivsel, kultursensibilitet og å bedre norskkunnskapene. Har laget egne refleksjonskort med aktuelle problemstillinger, eks: Jeg vil gifte meg av kjærlighet Jeg vil bestemme selv

20 Tiltak som har vært gjennomført ved Ytrebygda hjemmesykepleie / Søreidet Seniorsenter (Bergen) Refleksjon i gruppe med eldre. Mange gode tilbakemeldinger fra deltagerne. Bruker refleksjonskort. Eks: Slik du betrakter et menneske, slik behandler du det også Hvis du gir meg omsorg påen slik måte at du fremhever deg selv, blir jeg krenket.

21 Hvordan jobbe med etikk?

22 Formålet med etisk refleksjon Systematisk utforsking av en sak Se en sak fra flere sider, fånye perspektiver Identifisere en verdikonflikt Ta en begrunnet og informert avgjørelse Dvs faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

23 Modell for etisk refleksjon Saken Fakta og forståelse Involverte parter Rangering og konsekvenser for hver av dem Etiske utfordringer/dilemma Verdier påprøve Mulige løsninger Rangering og konsekvenser av hver av dem Råd Mulige anbefalinger

24 Etikkarbeid i enhetene Individnivå: Jobbe med holdninger og egne verdier Organisasjonsnivå: Operasjonalisere kjerneverdier, kulturanalyse, bygge sunne hverdagskulturer (hvordan vil vi ha det hos oss) Etisk refleksjon: Jobbe aktivt og systematisk med etiske problemstillinger

25 Hva er lederens rolle i etikkarbeidet? Skape en kultur hvor medarbeidere tør åstille spørsmål ved egen praksis Legge til rette for at medarbeidere har en adresse for etiske spørsmål og dilemma Formalisere eksisterende møteplasser: Hva snakker vi egentlig om? Er tjenestene organisert slik at kjerneverdier som omsorg, trygghet og verdighet blir ivaretatt? Å formidle til politisk og administrativt nivå Forankre etikkarbeidet i strategi- og handlingsplaner

26 Etisk refleksjon -basistiltak Etikkhåndboka E-læringsprogrammet Etisk refleksjon Start med enkle metoder som Trekk et kort, Les en fortelling, Vårt største etiske dilemma Hvilke kjerneverdier bør avdelingen ha, og hvordan skal dere bruke dem i praksis? Reflektere over yrkesetiske retningslinjer; hvordan kommer disse til uttrykk i arbeidet? Reflektere over holdninger og hverdagskultur: Hvordan påvirker dette jobben jeg gjør?

27 Etisk refleksjon -verktøy Eksempler på refleksjonskort til Trekk et kort E-læringsprogrammet Etisk refleksjon Jobbe aktivt med etikk innenfor områder som: Brukermedvirkning Tvang. Begrunne tvangsbruk. Finnes det andre løsninger? Samtykkekompetanse Individuell plan Jobbe med kommunikasjon Samhandlingskompetanse (tverrfaglig samarbeid)