Begrense tvang kort og godt
|
|
|
- Einar Gjerde
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE
2 Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG GODT - utvikling av en modell for refleksjon i hverdagen BAKGRUNN Kapittel 4A i pasientrettighetsloven skal sikre nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Lovverket og jussen gir mange rammer for de vanskelige avveiningene, men de enkelte situasjoner må vurderes individuelt. Dette stiller store krav til faglige og etiske vurderinger hos helsepersonell. For eksempel hvordan yte helsehjelp til pasienter som motsetter seg hjelpen? På hvilken måte kan vi tolke motstand hos denne pasienten? På den ene siden har vi hensynet til pasientens helse (hva er nødvendig helsehjelp i denne situasjonen?), på den andre siden pasientens selvbestemmelsesrett og integritet (samtykke og verdighet). I rundskrivet framheves at de etiske utfordringene og avveiningene krever tid og rom for refleksjon og diskusjon på arbeidsplassen, blant annet for å unngå vilkårlige variasjoner i skjønnsutøvelsen og for å begrense tvangsbruk. Slike diskusjoner bør for det første skje gjennom samråd med annet kvalifisert helsepersonell, jf. punkt , men det bør også tematiseres for eksempel i interne fagmøter, refleksjonsgrupper, og i drøftinger med kliniske etikkkomite ( Helsedirektoratet 2008,s.14) Glemmen sykehjem, utviklingssenter for sykehjem i Østfold, har gjennom et tidligere prosjekt Kort og godt utviklet refleksjonskort knyttet til pasientrettighetsloven kapittel 4A (Svennberg 2010). Formålet med prosjektet Kort og godt var at helsepersonell skulle få økt kompetanse og kunnskap om kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Prosjektet ønsket med enkle midler å sette i gang etisk refleksjon blant ansatte, da den nye loven ga ansatte en adgang til å bruke tvang i utøvelse av helsehjelp. I tillegg skulle kortene bidra til å gi ansatte økt kunnskap og kompetanse om lovverket. 1
3 Resultater fra prosjektet ble ca 100 refleksjonskort knyttet til ulike temaer i pasientrettighetsloven kapittel 4A: Sentrale begreper Tillitskapende arbeid Situasjon Tvang Samtykkekompetanse Det ble også utarbeidet en veileder til bruk. Refleksjonskortene ble pilottestet på 3 avdelinger på Glemmen sykehjem USH med gode resultater (Svennberg 2010). Trekk et kort - metoden Trekk et kort - metoden er beskrevet i Etikkhåndboka (Eide og Aadland 2008, s. 57). I prosjektet Kort og godt ønsket vi på en enkel og lite ressurskrevende metode å få i gang refleksjon og bevisstgjøring rundt egen praksis og en metode som kunne fungere som en starter til å få refleksjon inn i hverdagskulturen på sykehjemmet. En starter og et verktøy for igangsetting av refleksjon. Begrepet en starter er ofte beskrevet i forbindelse med å få i gang gjæringsprosesser, noe som igangsetter og starter en prosess. Kortene tas i bruk på enkle refleksjonsmøter eller allerede eksisterende møteplasser. Vi valgte å sette av 5 minutter daglig på rapportmøtene til å trekke et kort. Spørsmålet på kortet dannet tema for samtalen. Når kortene ble tatt i bruk hadde alle avdelingene rundskrivet om pasientrettighetsloven kapittel 4A tilgjengelig, slik at personalet kunne finne noen svar her. Andre spørsmål uten fasitsvar var case til drøfting av etiske dilemmaer og spørsmål knyttet til grunnleggende verdier, som respekt og tillit. OM PROSJEKTET BEGRENSE TVANG KORT OG GODT Prosjektet Begrense tvang kort og godt omhandler implementering, evaluering og spredning av refleksjonskortene som ble utviklet i prosjektet Kort og godt. PROSJEKTORGANISERING Styringsgruppe Virksomhetsleder Birgitte Skauen Kopperud FoU-leder Elisabeth Østensvik Fagutviklingssykepleier Grethe Stenseth 2
4 Av FoU-leder Elisabeth Østensvik Prosjektleder: FoU-leder Elisabeth Østensvik Prosjektgruppe Avdelingssykepleier Grethe Stenseth Avdelingssykepleier Judith Svendsen Avdelingssykepleier Kristin Gulbrandsen Avdelingssykepleier Eva Riis Avdelingssykepleier Elsa Amundsen/ Hege Bjerke Referansepersoner Senter for omsorgsforskning Østlandet, ved Bente Ødegård Kjøs. Ansatte på Glemmen sykehjem USH Prosjektet ble forankret i undervisningssykehjemmets Styringsråd. (deltakere fra Fylkesmannen i Østfold, Sykehuset Østfold, Høgskolen i Østfold, politikere, Glemmen videregående skole, tillitsvalgte og omsorgssjefen i kommunen). Glemmen sykehjem har fra 1. januar 2011 endret tittel til utviklingssenter for sykehjem i Østfold og styringsrådet er nå fag- og samarbeidsråd. Les mer om utviklingssentrene i Norge i den nasjonale strategien Utvikling gjennom kunnskap. Prosjektperiode juni 2010 juni Prosjektet er finansiert av KS Samarbeid om etisk kompetanseheving med kr ,- MÅL MED PROSJEKTET Prosjektet skal bidra til: Beboerne: at beboerne møter mer reflekterte ansatte at beboerne møtes med tillitskapende tiltak Ansatte på sykehjemmet lokalt: økt kunnskap om kapittel 4A om bruk av tvang på sykehjem økt refleksjon rundt samtykkekompetanse, tillitskapende tiltak, tvang og nødvendig helsehjelp. 3
5 å begrense bruk av tvang overfor beboerne Ansatte på sykehjem regionalt og nasjonalt: (spredning) at ansatte på sykehjem i landet får mulighet til å bruke refleksjonskort ang. kap 4A GJENNOMFØRING FØRUNDERSØKELSE - KARTLEGGING Før oppstart og bruk av kortene ble det utført en kartleggingsundersøkelse i perioden juniaugust Hensikten med spørreundersøkelsen var å kartlegge kunnskapsstatus og praksis om kap 4A og bruk av tvang ved sykehjemmet. Spørreskjema ble utviklet av prosjektleder og kvalitetssikret av Senter for Omsorgsforskning Østlandet på Gjøvik. Spørsmålene omhandlet: Bruk av tvang hyppighet og situasjoner Vurdering og påstander om samtykkekompetanse Konkret kunnskap om lovverket SKAPE MØTEPLASSER INTERVENSJON/TILTAK Prosjektet skulle bidra til å skape møteplasser for kompetanseheving og etisk refleksjon om bruk av tvang på sykehjem. Hensikten var å bruke eksisterende møteplasser (som rapportmøter) som arena for refleksjon. Ansatte skulle gjennomføre Trekk et kort - metoden. Det settes av 5 minutter hver dag på faste møteplasser som rapportmøter. Informasjon om pasientrettighetsloven kapittel 4A på interne fagdager. ETTERUNDERSØKELSE Tilsvarende kartlegging ved hjelp av spørreskjema ble gjennomført etter ca 4 måneder (i desember januar 2011). Dette spørreskjema omhandlet samme temaer som den første kartleggingen, men var supplert med spørsmål om erfaringer ved bruk av refleksjonskortene og egen bevisstgjøring i forhold til bruk av tvang. 4
6 Av FoU-leder Elisabeth Østensvik SPREDNING Glemmen sykehjem USH har inngått samarbeid om trykking og distribuering av refleksjonskortene med Forlaget Aldring og Helse nasjonalt kompetansesenter. Utviklingssenteret har arrangert en erfaringskonferanse om pasientrettighetsloven kap 4A i samarbeid med Fylkesmannen og Sykehuset Østfold 9. juni Utviklingssenteret har presentert prosjektene Kort og godt og Begrense bruk av tvang - kort og godt i flere fora: NETTSIDER KS prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Den nasjonale hjemmesiden til Utviklingssentrene. Forlaget Aldring og helse Glemmen sykehjem USH Østfolds nettside. INNLEGG PÅ SEMINARER/KONFERANSER Etikk konferanse i Bergen - 16.mars 2011 Regional erfaringskonferanse om etikk, mangfold og tvang 27. oktober 2010 Kongressen Omsorg Prosjektet Kort og Godt mars 2010 i Trondheim POSTERPRESENTASJONER Poster presentasjon på kongressen Omsorg mars 2010 i Trondheim Nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem 9. september Posterpresentasjon i Stavanger 31.mars - 1. april. NSF geriatri og demens 5
7 RESULTATER Svarprosent på spørreundersøkelsen i juni-august 2010 var 58 % (47/80). 49 prosent var hjelpepleiere og 28 % var sykepleiere. De fleste var ansatte på somatiske avdelinger (70 %) og fast ansatte var i flertall (68 %). Svarprosent på etterundersøkelsen var 50 % (40/80). 44 prosent var sykepleiere/vernepleiere og 38 prosent var helsefagarbeidere. De fleste var ansatte på somatiske avdelinger (69 %) og fast ansatte var i flertall (68 %). 38 % svarte på samme spørreskjema om kartlegging av kunnskap om og praktisering av kapittel 4A i pasientrettighetsloven 4 måneder tidligere. Bruk av tvang Etter at refleksjonskortene hadde vært brukt i 3 måneder var det færre som svarte ja på om det brukes tvang på avdelingen, fra 83 % (n=39) til 73 % (n=29). Ved spørsmål om personalet selv hadde brukt tvang i ulike situasjoner, synes det som det har blitt en reduksjon i bruk av tvang spesielt knyttet til gjennomføring av personlig hygiene. Situasjoner Før N=47 Etter N=40 Vask og stell (ikke dusjing og munnstell) 22 (47 %) 10 (25 %) Munnstell 19 (40 %) 11 (28 %) Dusjing 17 (36 %) 1 (2,5 %) Personalet svarer at de har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak etter at kortene har vært brukt i 3 måneder. Jeg har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak for å begrense bruk av tvang N=40 I liten grad 2 (5 %) I noen grad 1 (3 %) I middels grad 5 (13 %) I ganske stor grad 20 (50 %) I stor grad 12 (30 %) På spørsmål om bruk av refleksjonskortene har ført til at de ansatte har blitt mer bevisst på egne handlinger/tiltak overfor pasientene, svarer 78 % (n=31) i ganske stor eller stor grad. 6
8 Av FoU-leder Elisabeth Østensvik Bruk av refleksjonskortene I spørreundersøkelsen ble det spurt om hvor ofte refleksjonskortene var blitt brukt når de ansatte hadde vært på jobb. Bare 10 % svarte at kortene var blitt brukt hver gang de hadde vært på jobb. 28 % svarte annenhver gang og 55 % mindre enn annenhver gang. De fleste (54 %) svarer at refleksjonskortene har satt i gang diskusjoner om bruk av tvang i avdelingene i ganske stor og i stor grad. De ansatte ble også spurt om hvor ofte de synes at kortene skulle brukes og hvor lang tid det skulle settes av når de trakk et kort. Hvor ofte synes du at kortene skal brukes? N=40 Hver dag 13 (33 %) Annenhver dag 8 (21 %) 1 gang pr. uke 15 (39 %) 1 gang hver 14. dag 0 Vet ikke 3 (8 %) Mange svarer at de synes kortene bør brukes daglig eller annenhver dag (54 %), mens 39 % svarer ukentlig. De fleste (58 %) synes det skulle settes av 10 minutter når de trekker et kort 28 % svarte 5 minutter og 10 % svarte 30 minutter. 7
9 DISKUSJON OG KONKLUSJON Det er vanskelig å trekke noen slutninger fra denne undersøkelsen. Det er mye usikkerhet knyttet til om andre tiltak enn bruk av kortene har hatt innvirkning på resultatene. Dessuten er det usikkert hvor ofte kortene har vært brukt. Spørreundersøkelsen ble gjennomført 4 måneder etter oppstart. Bare 10 % svarte at kortene var blitt brukt hver gang dag de hadde vært på jobb. FLERE DISKUSJONER I AVDELINGENE Vårt inntrykk var at bruk av kortene ble brukt daglig i startfasen av prosjektet. Når nyhetens interesse hadde lagt seg, ble kortene brukt noe sjeldnere. Samtidig sier avdelingssykepleierne at selv om de ansatte ikke alltid trakk kort daglig, så ble det flere diskusjoner også om andre temaer i avdelingene etter at kortene ble tatt i bruk. Noen av disse diskusjonene erstattet bruk av refleksjonskortene. Når kortene har blitt brukt tyder det på at kortene har satt i gang og vært en starter for diskusjoner om bruk av tvang. 10 MINUTTER ANNENHVER DAG? Svarene i spørreundersøkelsen kan tyde på at 5 minutter er litt kort tid til diskusjoner, da de fleste ønsket 10 minutter annenhver dag. MER REFLEKTERTE ANSATTE OG MINDRE BRUK AV TVANG? Målene var at prosjektet skulle bidra til at beboerne møter mer reflekterte ansatte, at beboerne skulle i bli møtt med tillitskapende tiltak og bruk av tvang skulle reduseres. Ansatte svarer at de har blitt mer bevisst på egne handlinger/tiltak overfor pasientene etter at refleksjonskortene har vært i bruk i 3 måneder. Det kan se ut som om personalet har blitt mer bevisst på bruk av tillitskapende tiltak. I tillegg tyder resultatene fra spørreundersøkelsen på at personalet bruker mindre tvang spesielt knyttet til pasientenes behov for personlig hygiene som vask/stell, munnstell og dusjing. Bruk av refleksjonskort kan bidra til økt bruk av tillitskapende tiltak, redusere bruk av tvang og sette i gang diskusjoner om egen praksis. 8
10 Av FoU-leder Elisabeth Østensvik REFERANSER Eide T og Aadland E. Etikkhåndboka. Kommuneforlaget Forlaget Aldring og helse. Helsedirektoratet. Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A (IS 10/2008) Svennberg M. Prosjektrapport Kort og godt. Glemmen sykehjem USH Østfold juni% pdf) 9
11 Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold Gamle Kirkevei Fredrikstad Telefon: E-post: [email protected] 10
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011
Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011 Glemmen sykehjem USH Østfold Fredrikstad kommune ca 70 000 innbyggere Glemmen sykehjem
Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.
Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale
Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem
Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem PROGRAM navneendringer 09.00 09.30 Velkommen v/ Elisabeth Østensvik, FoU-leder Undervisningssykehjemmet i Østfold 09.30
PROSJEKTRAPPORT. Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN. Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER. Verdal
PROSJEKTRAPPORT Kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapitel 4A PROSJEKTNAVN Wenche Sagvold Kluken PROSJEKTLEDER [email protected] 74048200 e-post telefon Verdal
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet
Forventninger til deltakerkommunene i prosjektet Pernille Næss og Christine N. Evensen Prosjektveiledere, KS Den 2. juni 2010 Løp for pulje 4 - Vår 2010 til vår 2012 Vår 2010: Oppstartskonferanse 1. og
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011
Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011 Satsing på etisk kompetanse 2007-2015 Etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet
Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp
Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig
Nasjonal etikk-konferanse
Nasjonal etikk-konferanse Dato: 25. - 26. november 2015 Sted: Hotel Bristol, Oslo Arrangør: KS i samarbeid med Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: 30 august Bakgrunn
Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune
HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: [email protected] Dato for utfylling 1. Prosjektnavn 2. Kommune
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten
Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET?
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK HVA KAN VI FÅ UT AV DET? HELSE OG OMSORGSKONFERANSEN I HORDALAND SOLSTRAND 25-26 MARS 2015 Sønneve Teigen Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Et 3-årige utviklingsprogram
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet
Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet Gode samtaler om de vanskelige valgene i jobbhverdagen gir viktig faglig støtte og øker samhørigheten. Christine N. Evensen, KS Den 27.10.14 Hva kan dere forvente av
Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen
Etisk hverdagsrehabilitering Samarbeid om etisk kompetanseheving Av Kristin Sørensen Elly (86) trodde aldri hun skulle gå igjen Spesialsydd treningsopplegg for eldre i Bodø fører til dramatisk nedgang
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie
Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie Er det eget lovverk for eldre? Nei, egentlig ikke. Som norske borgere omfattes både
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS
Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS
Fra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune
Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer
Vurdering av samtykkekompetanse
Vurdering av samtykkekompetanse Tvang Tillitskapende arbeid Tilpasset informasjon og medvirkning Motstand Medisinsk riktig vs pasientens ønske VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE Alltid aktuelt ved yting av
Rekruttering, kvalitet og kompetanse Anne J. Kittelsen
Rekruttering, kvalitet og kompetanse 18.09.2012 Anne J. Kittelsen Disposisjon Litt om utviklingssentret Overordnet strategi Nettsider Handlingsplaner Forskning Fagutvikling Rekruttering Bakgrunn/Historie
Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
Utvikling gjennom kunnskap
Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving
Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: [email protected] innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.
Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest
Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest Statusrapport til Helsedirektoratet: 01.04.2013 Frist: 01.04.13 Statusrapport Ansvarlig: leder Åslaug Brænde USHT i Hordaland Rapporten sendes til: Helsedirektoratet
Wenche C. Hansen Leder USHT Østfold
Kunnskap gjennom utvikling! Det er ett utviklingssenter i hvert fylke Utviklingssentrene mottar et samfunnsoppdrag fra Helsedirektoratet Målgruppe: sykehjem, hjemmetjenester, helsehus, boliger Wenche C.
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste
ETISK REFLEKSJON Veileder til e-læringsprogram i etisk refleksjon for kommunenes helse- og omsorgstjeneste Forord God praksis i møtene mellom medarbeidere og mennesker som er avhengig av kommunens tjenester,
Om pasientrettighetsloven kap. 4A
Bildebredden må være 23,4cm Om pasientrettighetsloven kap. 4A https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/ 945/IS- %208%202015%20Rundskrivpasientogbrukerrettighetsloven %2004-2015.pdf
Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap
Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling
Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt
1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon
Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS
Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS Prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving Forankret i Omsorgsmeldingen og i Kvalitetsavtalen mellom KS og Regjeringen Samarbeid mellom Helse-
Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2011
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2011 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 3 2.1 Visjon... 3 2.2. Hovedmål... 4 3.
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.
Dokumentasjon av helsehjelp
Dokumentasjon av helsehjelp Vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Erfaringer med tiltaksplan som verktøy Laila Jenssveen, Fagutviklingssykepleier Å dele erfaringer.. 22. januar 2013 i Hamar
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse
Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver [email protected] Gunn Elise
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem. Handlingsplan FoU-avdelingen 2013
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, Glemmen sykehjem Handlingsplan FoU-avdelingen 2013 Innhold 1. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 3. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling
Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
Høgskolen i Ålesund Rapport 2014/02
Høgskolen i Ålesund Rapport 2014/02 Etisk kompetanseheving ved behandling og lindring ved livets slutt et utviklingsprosjekt for personalet i sykehjem May Helen Midtbust Liv Bodil Angvik Ipsen Rigmor Einang
Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Årsrapport FoU-avdelingen 2011
Glemmen sykehjem, Fredrikstad Årsrapport FoU-avdelingen 2011 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 7 3. Pådriver for fag- og tjenesteutvikling
AUDIT: P-PILLER. Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen. På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø
AUDIT: P-PILLER Utarbeidet av: Stine Figenschau og Kine Østnes Hanssen På vegne av: Kull-05 Institutt for farmasi Universitetet i Tromsø Hva er en audit? Audit er en revisjon Klinisk audit er en kvalitetsforbedrene
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,
FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene
Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011
Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011 Presentasjon av Trine Pettersen ( prosjektleder for UHT ) Hjemmetjenesten
Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen. 03.06.2010 Hanne N Hollekim
Åleve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst måman ha H.C. Andersen - Vegen fra Etisk refleksjon og palliasjon til implementering av etiske refleksjonsgrupper Etikkprosjekt, Ottestad sykehjem
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST
FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE I VEST UTVIKLINGSKONFERANSEN STAVANGER 26.02.2015 Sønneve Teigen og Randi Skumsnes Etablert 3-årige utviklingsprogram i regi av utviklingssentrene (2012-2014) - metodikk
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet
Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
Utviklingssenteret (USHT) har ordet Fylkesmannens erfaringskonferanse
Utviklingssenteret (USHT) har ordet 09.11.18. Fylkesmannens erfaringskonferanse Om Utviklingssenteret Nettverk ABC Fagdager Prosjekter HVA? Bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ut
Prosjektbeskrivelse. Kartlegging av praksis
Prosjektbeskrivelse Kartlegging av praksis Juni 2013 1 Sammendrag Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland skal gjennomføre et prosjekt om tannhelsetilbudet til pasienter i hjemmesykepleien.
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DOKUMENTASJON BASIS KURSET ER GODKJENT AV FAGFORBUNDET. Lurer du på noe eller vil du kjøpe kurs?
DOKUMENTASJON BASIS Kurset skal bidra til at assistenter og helsefagarbeidere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene styrker sin kompetanse om dokumentasjon og hvordan dokumentere. Kort om kurset:
Bruk av Global Positioning System, GPS. Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes
Bruk av Global Positioning System, GPS Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes Bakgrunn for prosjektet Kvalitetsforskriften sier bl.a: 1. Alle skal oppleve respekt,
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende
Et samarbeid mellom USHT og SiV Kontaktperson: Sidsel Riisberg Paulsen [email protected]
Oversikt over satsingsområdene 2014 Pr september 2014 Forskning og fagutviklingsprosjekter i USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) Prosjekt/tiltak Aktører Målgruppe Tidsperspektiv 2014
Kapittel 4A eller kapittel 9?
Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt
ÅRSRAPPORT 2012. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune
ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2012 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune Systematisk etikkarbeid i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler Rådet
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Halvorsen Arkiv: H12 Arkivsaksnr.: 14/2485 STATUS LUKKING AV AVVIK GITT MODUMHEIMEN Rådmannens innstilling: Status lukking av avvik gitt til Modumheimen tas til orientering
Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune
Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner
BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE
BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...
