Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009"

Esben Danielsen
8 år siden
Visninger:

1 Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

2 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling og pleie for den døende pasienten/beboeren og deres pårørende?

3 Samarbeidsprosjekt 2008/2009 Samarbeid mellom Høgskolen i Østfold og 6 sykehjem i Østfold Prøve ut en omsorgsmodell (LCP) for livets sluttfase som ivaretar pasient og pårørende Øke kompetansen for omsorg ved livets slutt Grinitun (Spydeberg), Kruseløkka (Sarpsborg), Halden sykehjem (Halden), Peer Gynt (Moss), Borge sykehjem (Fredrikstad) Glemmen sykehjem USH (Fredrikstad).

kompetansen for omsorg ved livets slutt Grinitun (Spydeberg), Kruseløkka (Sarpsborg), Halden

4 Liverpool Care Pathway (LCP) En tiltaksplan for palliasjon til døende og deres pårørende Laget etter retningslinjer for Liverpool integrated care pathway for the dying patient. (Ellershaw & Wilkinson, 2003) Første oversettelse til norsk ved Aart Huurnink, Spesialist i allmennmedisin, Lindrende Enhet, Boganes sykehjem, Stavanger Godkjent norsk oversettelse etter EORTC retningslinjer, godkjent av LCP Central Team, UK Oversettelsen er gjort av Kompetansesenter i lindrende behandling i Helse Vest.

(Ellershaw & Wilkinson, 2003) Første oversettelse til norsk ved Aart Huurnink, Spesialist i allmennmedisin, Lindrende Enhet,

5 Liverpool Care Pathway (LCP) De siste dager og timer: LCP er et redskap for å forbedre omsorg til døende pasienter og deres pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon jobbe aktivt og tverrfaglig basert på gode prosedyrer målbare resultater

deres pårørende systematisk kartlegging god dokumentasjon

6 Den døende pasient/beboer Endring av fokus: Fra å opprettholde viktige livsfunksjoner/aktiviteter ( for eksempel mat, drikke, trening) og ha håp om å leve en stund Til å innse at livet begynner å ebbe ut - begynner å legge til rette for at livet kan avsluttes på en verdig måte i tråd med pasientens ønsker, og på en måte som gjør at pårørende kan mestre denne fasen best mulig.

Til å innse at livet begynner å ebbe ut - begynner å legge til rette for at livet kan

7 Kriterier for å bruke LCP 1. Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. 2. Det tverrfaglige teamet (i hvert fall lege og sykepleier) er enige i at pas er døende, og 2 av følgende observasjoner er gjort: pas er sengeliggende pas er i lengre perioder ikke kontaktbar pas klarer bare å drikke en liten slurk pas kan ikke lenger svelge tabletter

Det tverrfaglige teamet (i hvert fall lege og sykepleier) er enige i at pas er døende, og 2

8 LCP- tiltaksplanen består av tre deler/seksjoner Seksjon 1 Første vurdering (ved inklusjon) Helsetilstand og vurderinger Er delmålene oppnådd? Seksjon 2 Fortløpende vurderinger: Er delmålene oppnådd? Seksjon 3 Ved dødsfallet Er delmålene oppnådd?

9 LCP seksjon 1 Første vurdering (ved inklusjon) Aktuell medikasjon er vurdert og ikke-essensielle medikamenter seponert Eventuell subkutan medikasjon for følgende symptomer er skrevet opp etter avd. prosedyrer: Smerter, forvirring/uro, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspnoe

medikasjon for følgende symptomer er skrevet opp etter avd.

10 LCP seksjon 1 forts. Symptomer og funn Innsikt/forståelse Åndelig omsorg Kommunikasjon med de pårørende Kommunikasjon med primærhelsetjenesten Sammendrag

12 LCP seksjon 2 Fortløpende vurderinger: Er målene nådd? Pasienten skal vurderes hver 4. time (noen hver 12.time) og det skal dokumenteres i forhold til følgende områder Smerter Uro/forvirring Surkling i luftveiene Kvalme og oppkast Tungpusthet Munnstell Vannlatingsbesvær Medikasjon Liggestilling Tarmfunksjon Forståelse/Innsikt Åndelig omsorg Ivaretakelse av pårørende

time) og det skal dokumenteres i forhold til følgende områder Smerter Uro/forvirring

14 LCP seksjon 3 Ved dødsfallet: Fastlegen er informert om dødsfallet Avdelingens prosedyrer ved mors og ved stell av døde er fulgt Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Pårørende er gitt informasjon om avdelingens prosedyrer Avdelingens prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Offisiell informasjon er gitt til rette vedkommende Skriftlig informasjon for etterlatte er gitt til pårørende Personalet er ivaretatt

avdelingens prosedyrer Avdelingens prosedyrer vedr.

16 LCP Hvis målene i tiltaksplanen ikke nås, (eks. Mål: Pasienten er smertefri), skal det fortløpende dokumenteres hvorfor målene ikke ble nådd og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene. Kvalitetssikrer omsorg ved livets slutt, gir samtidig mulighet til å identifisere områder for forbedring.

målene ikke ble nådd og hvilke tiltak som er iverksatt for å nå målene.

17 Far Vel den siste tiden 2009/2010 Samarbeidsprosjekt mellom HIØ og 4 sykehjem i Østfold. (Halden sykehjem, Kruseløkka sykehjem, Borge sykehjem og Glemmen sykehjem USH) Bakgrunn for Far Vel - prosjektet Erfaringer fra innføring av LCP - prosjektet

(Halden sykehjem, Kruseløkka sykehjem, Borge sykehjem og

18 Far Vel den siste tiden. Erfaringer fra LCP prosjektet: Bruk av LCP innebærer at helsepersonell må ha et bevisst forhold til når pasienten er terminal og tiltaksplanen skal iverksettes. LCP tydeliggjør viktigheten av en åpen samtale mellom alle parter, lege, sykepleier, pasient og pårørende, om døden som nær forestående. Den vanskelige samtalen, den nødvendige samtalen, den modige samtalen.

til når pasienten er terminal og tiltaksplanen skal iverksettes.

19 Far Vel den siste tiden. Erfaringene fra LCP- prosjektet viste et behov for økt refleksjon og veiledning for ansatte og økt samarbeid med sykehjemslegene.

20 Tiltak i Far Vel prosjektet Refleksjonsgrupper ved 4 sykehjem i Østfold. Veileder Ragnhild U. Velund, HIØ. Kruseløkka sykehjem, Sarpsborg, Halden sykehjem, Borge sykehjem og Glemmen sykehjem USH, Fredrikstad. Seminar: 26. november 2009 Seminar: våren 2010

Kruseløkka sykehjem, Sarpsborg, Halden sykehjem, Borge sykehjem

21 Å sette diagnosen døende Å sette diagnosen døende krever blant annet at alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand er vurdert. Hvis det ikke har tatt stilling til tidligere: I denne fasen dukker ofte spørsmålet om ikke å sette i gang, eller å avslutte, livsforlengende behandling opp.

22 Ny nasjonal veileder Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende tar opp disse vanskelige temaene og gir veiledning til helsepersonell, pasient og pårørende som står i disse situasjonene.

Like dokumenter

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter