Sluttrapport Kort og godt. Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

Transkript

1 Sluttrapport Kort og godt Utvikling av et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort knyttet til kapittel 4A i pasientrettighetsloven.

2 Bakgrunn, formål og målgrupper Bakgrunn: Et nytt kapittel i pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar Helsedirektoratet utlyste derfor våren 2009 et tilskudd til undervisningssykehjemmene i alle fylker til kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapittel 4A - helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Glemmen sykehjemundervisningssykehjemmet i Østfold søkte høsten 2009 om midler med bakgrunn i ønsket om å utvikle et undervisningsopplegg med bruk av refleksjonskort. Fokus på kompetanseheving og opplæring i pasientrettighetsloven kapittel 4A. Glemmen sykehjem USH Østfold har også knyttet dette prosjektet til KS prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving. Formål: En adgang til å bruke tvang i utøvelse av helsehjelp innebærer etiske utfordringer og dilemmaer. Formålet med prosjektet er at helsepersonell skal få økt kompetanse og kunnskap om kapittel 4A i pasientrettighetsloven. Prosjektet ønsker med enkle midler å sette i gang etisk refleksjon blant ansatte vedrørende temaene tvang, samtykkekompetanse og tillitskapende tiltak. Målgrupper: Helsepersonell i sykehjem, der en stor gruppe av pasientene til enhver tid berøres av pasientrettighetsloven kapittel 4A oppholder seg. Hvorfor refleksjonskort som undervisningsopplegg? Bruk av refleksjonskort på arbeidsplassen utfordrer hver enkelt til å sette ord på egen praksis og å veie hensyn mot hverandre. Når man reflekterer sammen i gruppe bidrar det til at man klatrer på hverandres tanker og det skapes en bevisstgjøring rundt det aktuelle emnet. Ulike belysninger og innfallsvinkler om et emne fører til nye erfaringer og kunnskap og som igjen kan bidra til en bedre og styrket praksis (Juell, 2003). Metoder for gjennomføring Jeg startet hele prosessen med å orientere meg om hva som allerede hva blitt gjort tidligere av arbeid rundt det nye lovverket. Jeg henvendte meg derfor til andre undervisningssykehjem som allerede var i gang med prosjekter knyttet til endringene i pasientrettighetsloven. Ett av undervisningssykehjemmene jeg var i kontakt med var Haugetun Omsorgssenter i Gjøvik, USH i Oppland. De har blant annet etablert en etisk komité der komiteen har utarbeidet refleksjonskort knyttet til generell etikk. Jeg fikk der for litt tips og råd for hvordan jeg kunne gå frem i utarbeidelsen av refleksjonskortene. Jeg var også i kontakt med USH i Vestfold som også har prosjekt knyttet til pasientrettighetsloven kapittel 4A om informasjonsspredning. Noe av det som kom frem under samtalen med prosjektleder der var at de tidlig i informasjonsspredningen hadde gjort seg erfaringer med at flere helsepersonell var usikre rundt dette med hvordan vurdere samtykkekompetansen til pasienter. De måtte derfor starte undervisningen der. Dette fant jeg som et veldig nyttig tips, da dette sa noe om hva jeg burde vektlegge av temaer i utarbeidingen av refleksjonskortene. Metoder og type tiltak som er iverksatt for kompetanseheving er utarbeiding av refleksjonskort, utprøving av refleksjonskort, utarbeiding av brukerveileder, brosjyre og boks.

3 1. Utarbeiding av refleksjonskort Refleksjonskortene ble utarbeidet hovedsakelig gjennom prosjektgruppa. Prosjektgruppa brukte pc og prosjektor ved utarbeidelsen av tekstformuleringer til kortene. Vi begynte hele prosessen med brainstorming. Prosjektleder hadde på forhånd kategorisert fem emner eller temaer som går igjen i lovverket og som vi systematisk utarbeidet tekst formuleringer til. De fem emnene eller temaene som vi har utarbeidet tekstformuleringer til er; tvang, samtykkekompetanse, tillitskapende arbeid, sentrale begreper og case. 2. Utprøving av refleksjonskort For å kvalitetssikre arbeidet rundt tekstformuleringene til refleksjonskortene hadde vi utprøving av 20 refleksjonskort ved 3 avdelinger på Glemmen sykehjem. Vi valgte å prøve dem ut i to langtidsavdelinger for personer med somatiske lidelser, og i en langtidsavdeling for personer med demens. Vi hadde kjøpt inn 3 søte bokser som vi la kortene i. Vi hadde også utarbeidet en liten brukerveileder for hvordan kortene var tenkt å brukes. De 20 kortene var laminert i forskjellige farger ut fra hvilket emne/tema de hørte innunder. Sykepleier og vernepleier i prosjektgruppa hadde ansvaret for utprøving av refleksjonskortene i sine avdelinger hvor de jobber til daglig. Den som var ansvarlig for utprøvingen på den tredje avdelingen var en sykepleier utenom prosjektgruppa. På den måten kunne vi sammenligne hvordan refleksjonskortene ble tatt imot fra noen som ikke hadde vært med og utarbeidet dem. Refleksjonskortene ble prøvd ut i 14 dager og på flest mulig rapporter. De som hadde ansvaret for utprøvingen fikk også tildelt et evalueringsskjema utarbeidet av prosjektleder. Dette skulle besvares ut i fra erfaringene i avdelingen gjort rundt bruk av kortene. Prosjektgruppa arbeidet videre med refleksjonskortene ut i fra evalueringene som ble gjort. 3. Utarbeide brukerveileder for refleksjonskort Prosjektleder har utarbeidet en veileder til bruk av refleksjonskortene. Brukerveilederen har vært til gjennomlesing av prosjektgruppa og styringsgruppa. Den har blitt redigert og justert etter tilbakemeldinger, og deretter til ny gjennomlesing. Brukerveilederen inneholder momenter som bakgrunnen for refleksjonskortene, hva refleksjon er, oppbygging av kortene, instruksjon for bruk av kortene og anbefalt litteratur. 4. Utarbeide brosjyre for bruk av refleksjonskort Prosjektleder og styringsgruppen har utarbeidet en brosjyre om bruk av refleksjonskortene. Brosjyren har overskrifter med relevante spørsmål med underliggende tekst. Overskrifter som: Bruker du tvang? Prøv dette! Refleksjonskort som kompetansetiltak. Slik gjør du.

4 Den inneholder også kontaktinformasjon om hvor man kan henvende seg for å kjøpe eller bestille refleksjonskortene. 5. Utarbeide boks/beholder til refleksjonskort Det var en utfordring å finne frem til hvordan vi skulle løse dette med bokser eller beholdere til refleksjonskortene. Prosjektleder undersøkte med flere steder om muligheten til å få trykket opp bokser, og med en bestemt layout for boksen. Vi var også avhengig av at det måtte være et firma som har boksene inne hele tiden, da vi på forhånd ikke vet når og hvor mange som kommer til å kjøpe eller bestille refleksjonskortene. Etter å ha gått gjennom med styringsgruppa hvordan vi tenkte oss utseende på boksen, hadde prosjektleder et møte med Inpublish som tok på seg jobben videre med denne. 6. Vurdere layout og utseende på refleksjonskort, brukerveileder, brosjyre og boks. Når vi vurderte hva slags layout vi ønsket oss for refleksjonskortene, var det viktig for oss å komme frem til noe som var fengende og inspirerende hos de ansatte. Samtidig ønsket vi at det skulle være en rød tråd gjennom layouten på refleksjonskortene, brukerveilederen, brosjyren og boksen. Som helhet ønsket vi også at refleksjonsmaterialet skulle ha et fellestrekk med layouten til informasjonsmaterialet til Glemmen Sykehjem, USH. Organisering og styring For å lykkes i dette prosjektet og for å få refleksjonskortene mest mulig praksisnære var det viktig at medlemmene i prosjektgruppa hadde god erfaring med sykehjemspasienter. Både sykepleier og vernepleier i prosjektgruppa jobber i sykehjem og står ofte tett opptil etiske problemstillinger og dilemmaer knyttet til det nye lovverket. Prosjektleder jobber som spesialsykepleier i demensteamet i kommunen, men har erfaring fra arbeid i somatisk langtidsavdeling og skjermet avdeling for personer med demens. Prosjektorganisering: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Styringsgruppe: Maria Svennberg, spesialsykepleier. Glemmen sykehjem, USH. Siv Marit Ultvedt, vernepleier. Glemmen sykehjem, USH. Ida Emelie Strand Bertheussen, sykepleier. Glemmen sykehjem, USH. Birgitte Skauen Kopperud, virksomhetsleder. Glemmen sykehjem, USH. Elisabeth Østensvik, prosjektleder FoU avdelingen. Glemmen sykehjem, USH.

5 Resultatvurdering i forhold til mål Det har blitt utarbeidet 100 refleksjonskort med både brukerveileder og brosjyre til. Pr dags dato er brukerveilederen, brosjyren og boksen til trykking. Vi har derfor ikke fått begynt spredning av undervisningsopplegget ennå bortsett fra gitt informasjon om selve prosjektet i ulike samlinger. 20 av refleksjonskortene har derimot vært til utprøving ved 3 avdelinger på Glemmen sykehjem. Evalueringen av utprøvingen viser blant annet at refleksjonskortene ble tatt godt imot på alle de tre avdelingene hvor de ble prøvd ut. De fleste ansatte var positive til å lære å få økt kunnskap om pasientrettighetsloven kapittel 4A. Flere ansatte opplevde det også godt å få et faglig forum på avdelingen hvor det var rom for å diskutere etiske problemstillinger. Ved siden av refleksjonskortenes temaer og emner bidro kortene også til økt refleksjon omkring andre temaer i avdelingen. Helhetlig sett ble flere ansatte mer bevisste på viktigheten og nytten av refleksjon. De fikk kjennskap og kunnskap til kapittel 4A, og noen fikk også lyst til å lære mer om lovverket. Glemmen sykehjem, USH har mottatt flere henvendelser fra andre som ønsker refleksjonskortene, blant annet fra to nabokommuner. Ressursbruk Prosjektleder har vært ansatt i ca 20 % stilling over 18 uker. Prosjektleder har i høst deltatt på diverse kurs for kompetanseheving i pasientrettighetsloven kapittel 4A og kurs i refleksjonsarbeid på Nordpå i regi av KS prosjektet samarbeid om etisk kompetanseheving. Både prosjektgruppen og styringsgruppa har hatt 4 møter. I tillegg har det vært gitt fortløpende oppdateringer og mulighet for å stille spørsmål når vi har truffet hverandre f. esk i lunsjpausen og lignende. Se eget budsjett. Andre ressurser: Informasjonsavdelingen i Fredrikstad kommune har arbeidet med layout og design på refleksjonskortene, brukerveilederen og brosjyren. Hustrykkeriet i Fredrikstad kommune har trykket opp refleksjonskortene. Inpublish har utarbeidet boksen til refleksjonskortene og stått for layout og trykking av denne. Planer for videreføring, formidling av erfaringer og evaluering Når hele undervisningsopplegget om bruk av refleksjonskort er klart, skal det implementeres internt på Glemmen sykehjem, USH. Dette gjøres gjennom avdelingsledermøter, personalmøter, fagdager. Det planlegges et implementeringsprosjekt fra høsten 2010 som det søkes midler til gjennom KS.

6 Se egen søknad. Glemmen sykehjem, USH har en rekke samarbeidspartnere og målgrupper som vi tenker vi kan spre informasjon om refleksjonskortene gjennom. Vi tenker en spredning gjennom ulike konferanser og samlinger som postmøter, temadager, kontaktmøter og informasjonsmøter. Vi tenker også å bruke kommunikasjonskanaler som fylkesmann, KS samarbeid om etisk kompetanseheving, SME ( seksjon for medisinsk etikk), nyhetsbrev, høyskolen i Østfold, hovedundervisningssykehjemmet og internettsiden til Glemmen sykehjem. FoU- leder har presentert Kort og godt prosjektet på parallellsesjon -kongress Omsorg 2010 i Trondheim. Det er laget en poster til prosjektet. Prosjektleder har utarbeidet en powerpoint presentasjon av prosjektet som kan tas i bruk i overnevnte foraer. Forlaget Aldring og Helse er kontaktet for videre opptrykk og distribusjon av refleksjonskortene.