BLINDHEIM OMSORGSSENTER
|
|
|
- Gunhild Lisa Marthinsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe med åtte plasser for personer med demenssykdom. 2. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe med åtte plasser. Av disse er seks plasser for lindrende behandling og to for korttidsopphold. Lindrende enhet ble etablert i 2006 med to plasser, og vi har i løpet av disse årene arbeidet systematisk for å øke antallet plasser. Enheten fremstår i dag som en kompetansebase innen lindrende behandling i Ålesund kommune. Lindrende enhet har spisskompetanse innen kreftomsorg. Flere sykepleiere har videreutdanning i kreftomsorg, palliasjon og smertebehandling. Enheten har også et nært samarbeid med palliativt team ved Ålesund Sykehus.
2 UNDERVISNINGSPLAN LINDRENDE BEHANDLING, PLEIE OG OMSORG Rokilde sykehjem og Blindheim omsorgssenter Tema LINDRENDE ENHET GENERELL INFORMASJON - historikk - forankring - målgruppe - ressurser - samarbeidspartnere - fysiske forhold/ fasiliteter MÅLSETTING Hospitanten har innsikt i oppbygging, organisering og funksjon ved lindrende enhet. FORELESER Virksomhetsleder TIDSRAMME 45 min* Omfang : 6 timer LINDRENDE BEHANDLING - fokus og mål - kjennetegn palliativ fase - det helhetlige menneskesyn - holdninger og etikk - pårørenderollen og ivaretakelse av pårørende Hospitanten har kunnskap om lindrende behandling, pleie og omsorg Lege Kreftsykepleier Palliativ sykepleier 60 min* INNKOMSTRUTINER VED LINDRENDE ENHET - innkomstsamtale - legevisitt - kartlegging, ønsker og mål - kommunikasjon med pasient og pårørende Hospitanten har innsikt i arbeidsmetoder og fokus ved lindrende enhet Lege Kreftsykepleier Palliativ sykepleier 60 min* SYMPTOMLINDRING - smerte - dyspnoe - munntørrhet - kvalme - obstipasjon - delir - angst og depresjon Hospitanten har kunnskap om kartlegging og lindring av de mest vanlige symptomene innen lindrende behandling Lege Kreftsykepleier Palliativ sykepleier 60 min* TERMINALPLEIE OG SORGARBEID - terminalfasen - fokus og mål ved livets slutt - terminal symptomkontroll - kommunikasjon i det sårbare - pårørende - rutiner ved dødsfall - etterlattebrosjyrer og etterlattesamtaler - ivaretakelse av personalet Hospitanten har kunnskap om behandling, pleie og omsorg ved livets slutt Hospitanten har kunnskap og innsikt i verdier, holdninger og etisk refleksjon i møte med alvorlig syke og døende Lege Kreftsykepleier Palliativ sykepleier 90 min* SPESIFIKK DIAGNOSE SYKEPLEIETEKNISK PROSDEYRE - etter nærmere avtale Hospitanten har økt kunnskap om aktuell diagnose /sykepleieteknisk prosedyre Lege Kreftsykepleier Palliativ sykepleier 45 min* * tidsforbuk kan tilpasses
3 Søknadsskjema hospitering Lindrende enheter Blindheim omsorgsenter og undervisningssykehjemmet i Møre og Romsdal Rokilde sykehjem Navn: Arbeidsplass / kommune: Kontakttlf: Tittel/stilling: Ditt personlige mål med hospiteringen: Spesielle ønsker for undervisning: Hospiteringsønske - tidspunkt og antall dager: Taushetsløfte: Fylles ut første dag Arbeidsklær: Ta med egne sko og navneskilt Kontaktinfo ved avdelingene: Blindheim omsorgssenter: : Liv Sunde Braaten tlf / Mailadresse: [email protected] Undervisningssykehjemmet i Møre og Romsdal Rokilde sykehjem: /kreftsykepleier : Vibeche Fahsing tlf / Mailadresse: [email protected] Søknad sendes via e-post.
4 HOSPITERING BLINDHEIM OMSORGSSENTER KART OG OVERNATTINGSFORSLAG Best Western Baronen Hotell Kanalveien Ålesund Tlf: E-post: [email protected] Rica Parken Hotell Storgt Ålesund Tlf: E-post: [email protected]
5 Lindrende enhet Rokilde sykehjem Lindrende enhet ved Rokilde sykehjem ble etablert fjerde september Enheten ble startet med én plass, som ble utvidet til fire i løpet av en toårsperiode. Avdelingen har til sammen 16 plasser, hvorav fem senger nå utg jør lindrende enhet. Tilbudet g jelder for kommunens innbyggere, og størsteparten av pasientene kommer fra sykehjemmet og lokalsykehuset. Det er pasienter med kreft som utg jør den største pasientgruppen, men avdelingen tar imot alle pasienter som har behov for lindrende behandling og som har kort forventet levetid. De siste årene har pasientgruppen med andre sykdommer økt, eksempelvis med pasienter med KOLS, ALS og andre nevrologiske sykdommer. Enheten driver avansert symptomlindrende behandling og symptomkontroll, og samarbeider tett med palliativt team og kreftpoliklinikken ved sykehuset i Kristiansund. Samarbeidet med lokalsykehuset ble formalisert i 2002, da det ble etablert en ordning hvor en lege og en sykepleier fra kreftpoliklinikken var med på felles visitt en gang per uke. Dette ble et intermediært tilbud, hvor vi g jorde oss gode erfaringer, og hvor kompetanse er blitt utvekslet mellom behandlingsnivåene til det beste for pasientgruppen.
6 HOSPITERING Lindrende enhet Rokilde sykehjem KART OG OVERNATTINGSFORSLAG Rica Hotel Kristiansund Storgaten Kristiansund Tlf: E-post:
7 Evaluering av hospiteringsopphold ved lindrende enhet Rokilde Undervisningssykehjem / Blindheim omsorgssenter Lindrende enhet ved henholdsvis Rokilde sykehjem og Blindheim omsorgssenter tilbyr hospiteringsopphold for autorisert helsepersonell i Møre og Romsdal som ønsker å øke sin kompetanse innenfor lindrende behandling og pleie. Rokilde og Blindheim har som de eneste sykehjem i fylket etablerte l indrende enheter, og innehar høy kompetanse og lang erfaring innen fagfeltet. Hospitering er en måte å utvikle og dele denne kompetansen på. Det er viktig å forstå hvordan hospitantene opplever oppholdet sitt, og hvilke erfaringer som er verdifulle. På den måten kan vi tilpasse hospiteringsordningen slik at vi tilbyr et lærerikt og nyttig opphold som oppleves givende. Vennligst svar på alle spørsmål ved å sette ring rundt svaralternativet som best beskriver din mening. Les hvert spørsmål nøye og svar etter beste evne. Det er ingen riktige eller gale svar. Vi er interessert i din personlige mening. Alle innsamlede skjemaer behandles anonymt. Når du svarer på spørsmål, husk følgende: - svar på alle spørsmål, ikke utelat noen - sirkle aldri mer enn ett nummer per svar
8 1. Informasjonen jeg mottok før jeg startet hospiteringen var 2. Hvordan ble du mottatt? 3. Hvordan var ble du veiledet/fulgt opp underveis? 4. Hvordan fungerte samarbeidet med personalet? 5. I hvilken grad kunne du bidra med utveksling av erfaringer mellom lindrende enhet og din institusjon? 6. I hvilken grad ble dine mål for hospiteringen oppfylt? 7. I hvilken grad ble dine forventninger for hospiteringen oppfylt? 8. Hvordan vil du beskrive kvaliteten på behandlingen pasienter mottar på lindrende enhet sammenlignet med behandlingen i din kommune? 9. Hvilket totalinntrykk sitter du ig jen med etter oppholdet?
9 Vi vil også stille deg noen åpne spørsmål vedrørende ditt hospiteringsopphold 10. Hva var dine mål forut for hospiteringen? 11. Hva var dine forventninger forut for hospiteringen? 12. Hva har du hatt mest utbytte av? 13. Hva har du hatt minst utbytte av? 14. Hva kan/burde vi g jøre annerledes? 15. Hva vil du ta med deg tilbake til din egen arbeidsplass?
10 16 Hva opplevde du å kunne bidra med til utveksling av erfaringer mellom lindrende enhet og din kommune? 17. Hvilke kvaliteter har lindrende enhet som din kommune ikke har? 19. Hvor arbeider du? sykehjem hjemmesykepleien sykehus annet: 20. Hvilken erfaringsbakgrunn har du innen lindrende behandling? ingen noe en del 21. Har du andre kommentarer?
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase
Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013
UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette
PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere 27.03.2012. Lindrende enhet i Vågan kommune
Vågan Nordland Svolvær Lindrende enhet i Vågan kommune Svolvær 27.mars 2012 Anita B. Brendeford Vågan kommune Digermulen Bakgrunn Vågan kommune ca 9 500 innbyggere 75 km til lokalsykehuset. Sentrale føringer-
1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier
Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune
Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er
I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
Palliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008
Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten
Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN
Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg
HELSENETTVERK LISTER - 2011
Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling
Velkommen til læringsnettverk i lindrende behandling 1 Hovedmål for ordningen Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fag- og tjenesteutvikling, kunnskapsspredning
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
Palliativ Plan - å være to skritt foran..
Palliativ Plan - å være to skritt foran.. Advance Care Planning (APC) Tanja Alme, kreftsykepleier, Kreftkoordinator Sula kommune Bardo Driller, overlege Kreftpoliklinikk / Palliativt team Molde Palliasjon
Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I
KOMPETANSEPLAN FOR RESSURSSJUKEPLEIARAR I NETTVERK, KREFTOMSORG OG LINDRANDE BEHANDLING Mål : Gi ressurssjukepleiaren grunnleggande kunnskapar, ferdigheiter og haldningar innan kreftomsorg og palliasjon.
DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
Trengs det leger på sykehjem?
Trengs det leger på sykehjem? Knut Erling Moksnes, geriater Sykehjemslege 60% Marka helse- og omsorgssenter, avdeling 2 Dagskurs / nettverksmøte Fylkesmannen i Hedmark, mai 2013 1 Akutt geriatri Falltendens
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
Nordreisa kommune. Velkommen til hospitering på Sonjatun Omsorgssenter
Nordreisa kommune Velkommen til hospitering på Sonjatun Omsorgssenter Vedtatt for perioden 2013-2016 Nordreisa kommune. Nordreisa kommune er arealmessig størst i Troms, med 3.434km2. Nordreisa grenser
Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering
Når er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
Fra medikamentskrin til LCP og
Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin
Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner
Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,
Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/2964-2 Dato: 26.02.2008 PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg
Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
Verdighetsgarantien. Stein Husebø
Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt
Prosjektskisse: Den lille forskjellen
Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder 2013-2015 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?
Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015
Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde
Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder
HELSE & REHABILITERING
HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,
LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER Tysvær, 28.2.2018 1 «Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden» -Simone Weil 2 Juridisk-medisinsk
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet»
Innstilling fra arbeidsgruppe «Lindrende enhet» Arbeidsgruppa «Lindrende enhet» har fått i oppdrag å vurdere om det er hensiktsmessig å flytte «Lindrende enhet» fra Åse Bo- og aktivitetssenter til Sandnes
Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
Palliativ koordinator i Molde Kommune
MOLDE KOMMUNE Sluttrapport for kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Pleie og omsorg i Molde kommune 2012-2015. Palliativ koordinator i Molde Kommune Gjelsten Anne
TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune
12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål
Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:
Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund: Kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre ivareta pårørende
LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold
Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 [email protected]
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 [email protected] Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
Borte bra, men hjemme best?
Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan
Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har
Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse
Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn
Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010
Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)
Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24) Din mening om ditt familiemedlems siste innleggelse i en intensivavdeling. Ditt familiemedlem har vært pasient i vår intensivavdeling.
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen. Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal. 3. september 2014.
DESENTRALISERT SPESIALISTHELSETJENESTE FOSEN/RISSA-MODELLEN: Kreftklinikk Fosen Praksiskonsulentkonferansen Stjørdal 3. september 2014 Terje Engan Kreftklinikken for Fosen [email protected] Bakgrunn Pasienter
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune
Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer
