Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
|
|
- Lars-Erik Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase Prosjektpresentasjon Vest-Agder
2 Hovedmål for prosjektet DEN DØENDE BRUKER OG DENS PÅRØRENDE SKAL FÅ LIK OG KVALITETSSIKRET BEHANDLING UAVHENGIG AV DIAGNOSE, ALDER,KOMMUNE OG HELSEPERSONELL Planen skal gi: Bedre symptomlindring Bedret tverrfaglighet Tryggere pleiepersonale Mer tilfredse pårørende Forbedret dokumentasjon
3 Fase 1- forberedelse Registrering av Songdalen kommune som brukersted Inngåelse av avtaler med kommunene i Vest-Agder om implementering av tiltaksplanen; informasjonsbrev og underskrift for ledelsesforankring Etablering av kontaktpersoner/ressurspersoner i alle deltakerkommunene (arbeidsgruppe) Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse med mandat Etablering av referansegruppe Utlysning for prosjektmedarbeider i Kristiansand Oppstart
4 Fase 2- gjennomføring Alle kommuner som deltar i prosjektet registreres som brukersted Ressurspersonene i deltakerkommunene utfører Base Review på sin arbeidsplass, hvor de inkluderer de fem siste dødsfall før oppstart med bruk av planen Prosjektleder Songdalen og prosjektmedarbeider Kristiansand holder oppstartundervisning for de ulike brukerstedene (også legekontor) Ressurspersoner viderefører og følger opp med internundervisninger i egen kommune Prosjektleder og prosjektmedarbeider tilbyr veiledning underveis i prosjektet
5 Fase 3- oppfølging Interkommunalt fagnettverk i lindrende omsorg som drives av USHT i Vest-Agder, Songdalen kommune, gis en sentral rolle i oppfølgingsfasen gjennom erfaringsutveksling og faglig inspirasjon til nettverkssamlingene Prosjektleder og prosjektmedarbeider innhenter opplysninger om hyppigheten av bruk av planen i deltakerkommunene i prosjektperioden, og holder kontakten med ressurspersonene for sikring av videre bruk av planen etter prosjektperioden Ressurspersonene gjennomfører tilsvarende undersøkelse som base review (audit) etter oppstart i alle deltakerkommuner og viderefører undervisning etter behov i egen kommune Erfaringskonferanse og prosjektrapport
6 Presentasjon Base Review
7 Livets siste dager- plan for lindring i livets sluttfase BASE REVIEW Sted: Audnedal, Hægebostad, Kristiansand, Kvinesdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral, Lyngdal, Lindesnes, Farsund Datainnsamling i perioden: November 2013-Desember 2013 (Oktoberdesember 2014) Vurderingsgrunnlag: De 5 siste dødsfall på hvert brukersted (Kristiansand har valgt ut 2 store og 2 små sykehjem) før oppstart med LCP, til sammen 88 reviewer
8 Demografi (n=88) Variabel Antall Kjønn Menn Kvinner 34 (38,64%) 54 (61,36%) Alder Gj.snitts Alders spredning 84,
9 Diagnoser Diagnoser (n=88) Kreft-type: Pankreas (3), Genitalis (2), Lunger (6), Lymfer (2), Blod (1), Prostata (3), Mage/tarm (2), Hjerne (2), Livmorhals (1), Nyrer (1), Bryst (1) Hjertesvikt (17), Andre hjerte/karsykdommer (5) Antall 24 (27,27%) 22 (25%) KOLS (7), Slag (9) 16 (18,18%) Demens (18), Alle andre ikke-kreft diagnoser (8) 26 (29,55%)
10 Del 1 Første vurdering, behandling og pleie
11 Delmål ved første vurdering Mål 1 Mål 2 Mål 3 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp for ulike symptomer etter avdelingens prosedyrer Uhensiktsmessige tiltak seponeres
12 Delmål ved første vurdering (n=88)
13 Innsikt/forståelse Mål 4 Mål 5 Mål 6 Mål 7 Mål 8 Mål 9 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pasienten Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pårørende Innsikt i pasientens tilstand er vurdert hos pasienten Innsikt i pasientens tilstand er vurdert hos pårørende Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pasienten Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pårørende
14 Innsikt/forståelse & åndelig omsorg (n=88)
15 Kommunikasjon Mål 10 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 11 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Mål 12 Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Mål 13 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pasienten Mål 14 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pårørende
16 Kommunikasjon (n=88)
17 Dokumentasjon av avklaringer gjort i første vurdering
18 DEL 2 Fortløpende vurderinger og pågående behandling og pleie
19 Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie Smerter, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspne Munnstell, vannlating, medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning, tarmfunksjon
20 Vurdering av pågående pleie (hver 4./12. time)
21 Vurdering av pågående pleie (hver 4./12. time)
22 DEL 3 Omsorg ved dødsfallet- delmål etter dødsfallet
23 Delmål etter dødsfallet Mål 15 Fastlegen er informert om dødsfallet Mål 16 Avdelingens prosedyrer ved mors og stell av døde er fulgt Mål 17 Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Mål 18 De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Mål 19 Sykehjemmets prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Mål 20 Nødvendig informasjon er gitt til rette vedkommende Mål 21 Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015 Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager USHT Vest-Agder, Songdalen.
24 Delmål etter dødsfallet (n=88)
25 Konklusjon Base review: Ser kun på det som er dokumentert; vi gjør nok mye som ikke dokumenteres Vi dokumenterer mest på symptomlindring ift smerter og uro, utelater ofte kvalme, surkling og dyspne Vi dokumenterer lite i forhold til munnstell, vannlatningsbesvær og tarmfunksjon Kommunikasjon med pårørende er lite dokumentert, spesielt i forhold til åndelige/eksistensielle behov Vi kommuniserer lite med pasienten i forhold til plan for videre behandling (i mange tilfeller kan dette begrunnes med at pasienten ikke er kontaktbar) Skriftlig materiale til pårørende etter dødsfall er utlevert i liten grad
26 Presentasjon Audit
27 Livets siste dager- plan for lindring i livets sluttfase AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Datasamling i perioden: juli 2015 oktober 2015 Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store og 2 små sykehjem i Kristiansand kommune og 4-5 sykehjem/hjemmetjenester i øvrige kommuner etter oppstart med bruk av LCP. Totalt 88 Audit.
28 Bruk av tiltaksplanen Tid brukt: Under 24 timer: 19 ( 1-23t ) = 21,59 % Mellom timer: 19 ( t ) = 21,59 % Over 48 timer: 50 ( t ) = 56,82 % Fra 1 t-456 t, gjennomsnittlig 70,47 timer Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015 Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager USHT Vest-Agder, Songdalen
29 Demografi (n=88) Variabel Antall Kjønn Menn Kvinner 39 (44,32%) 49 (55,68%) Alder Gj.snitts Alders spredning 87,76 (45-100)
30 Diagnoser Diagnoser (n=88) Kreft: Skjelett (3), Øsofagus (1), Colon (7), Leukemi (1), Lunger (7), Lymfer (2), Hjerne (4), Urinveieier (2), Malingt melanom (1), Pankreas (1), Lever (1), Prostata (2), Rectum (1) Hjertesvikt (18) Andre hjerte-kar sykdommer (2) Demens (22), Alle andre ikke-kreft tilstander (7) Antall (37,5%) (20,45%) (2,27%) (25%) (7,96%) Nevrologiske lidelser (1) (1,14%) Nyresvikt (2) (2,27%) Slag (2) KOLS (1) (2,27%) (1,14%)
31 DEL 1 Første vurdering, behandling og pleie
32 Delmål ved første vurdering Mål 1 Mål 2 Mål 3 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke essensielle medikamenter seponert Behovsmedikasjon til s.c. administrasjon er skrevet opp etter avdelingens prosedyrer Uhensiktsmessige tiltak seponeres
33 Delmål ved første vurdering (n=88) Mål 1 Mål 2 Mål 3 Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt
34 Innsikt/forståelse og åndelig omsorg Mål 4 Mål 5 Mål 6 Mål 7 Mål 8 Mål 9 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pasienten Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos pårørende Innsikt i pasientens tilstand er vurdert hos pasienten Innsikt i pasientens tilstand er vurdert hos pårørende Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pasienten Religiøse/åndelige behov er vurdert hos pårørende
35 Delmål ved første vurdering (n=88) Mål 4 Mål 5 Mål 6 Mål 7 Mål 8 Mål 9 Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt
36 Kommunikasjon Mål 10 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Mål 11 Pårørende er gitt informasjon om sykehjemmet Mål 12 Pasientens fastlege er klar over pasientens tilstand * Mål 13 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pasienten Mål 14 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med pårørende (*Punkt 12: Årsaken til at det er krysset for «nei» eller «ikke utfylt» i noen planer er at korttidspasientene fortsatt har fastlege, men det er tilsynslegen som har ansvaret for LCP i avdelingene. Spørsmålet er definert slik: «Pasientens fastlege er informert om pasientens tilstand)
37 Delmål ved første vurdering (n=83) (*Punkt 12: Årsaken til at det er krysset for «nei» i eller «ikke utfylt» i noen planer er at korttidspasientene fortsatt har fastlege, men det er tilsynslegen som har ansvaret for LCP i avdelingene. Spørsmålet er definert slik: «Pasientens fastlege er informert om pasientens tilstand») pasientens tilstand) Mål 10 Mål 11 Mål 12 Mål 13 Mål 14 Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt
38 Dokumentasjon av avklaringer gjort i første vurdering Ja 40 Nei 30 Ikke aktuelt 20 Ikke utfylt 10 0 Dokumentasjon
39 DEL 2 Fortløpende vurderinger og pågående behandling og pleie
40 Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie Smerter, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspne Munnstell, vannlating, medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning, tarmfunksjon
41 Delmål ved første vurdering (n=88) Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt
42 Delmål ved første vurdering (n=88) Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt
43 DEL 3 Omsorg ved dødsfallet- delmål etter dødsfallet Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015, Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager, USHT Vest-Agder, Songdalen.
44 Delmål etter dødsfallet Mål 15 Fastlegen er informert om dødsfallet Mål 16 Avdelingens prosedyrer ved mors og stell av døde er fulgt Mål 17 Avdelingens prosedyrer etter dødsfall er fulgt Mål 18 De pårørende er gitt informasjon om rutiner ved dødsfall Mål 19 Sykehjemmets prosedyrer vedr. pasientens verdisaker og eiendeler er fulgt Mål 20 Nødvendig informasjon er gitt til rette vedkommende Mål 21 Skriftlig informasjon til etterlatte er gitt til de pårørende
45 Delmål etter dødsfallet(n=88) Mål 15 Mål 16 Mål 17 Mål 18 Mål 19 Mål 20 Mål 21 Ja Nei Ikke aktuelt Ikke utfylt Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015 Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager USHT Vest-Agder, Songdalen.
46 Konklusjon Audit: Generelt svært god bedring i forhold til dokumentasjon og systematisk observasjon av pasienten og ivaretakelse/inkludering av pårørende, spesielt i forhold til: surkling, kvalme og dyspne, men også smerter og uro Behandling/prosedyrer som munnstell, vannlatningsbesvær, tarmfunksjon Kommunikasjon med pasient og pårørende i forhold til åndelige/religiøse behov (spesielt pårørende, men vi har enda en vei å gå.) Rutiner rundt dødsfall, spesielt utdeling av etterlattekonvolutter Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015 Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager USHT Vest-Agder, Songdalen.
47 Funn base review/audit Base review Vi dokumenterer symptomer som kvalme, surkling og dyspné i liten grad Vi dokumenterer munnstell, vannlatingsbesvær og tarmfunksjon i liten grad Vi dokumenterer lite i forhold til kommunikasjon med pårørende, spesielt på ivaretakelse av åndelige/eksistensielle behov Vi dokumenterer lite i forhold til kommunikasjon med pasientene, spesielt plan for videre behandling (i mange tilfeller kan dette begrunnes med at pasienten ikke er kontaktbar Skriftlig materiale til pårørende etter dødsfall er utlevert i liten grad Audit Svært god bedring på dokumentasjon i forhold til symptomer som kvalme, surkling og dyspné Svært god bedring på dokumentasjon i forhold til munnstell, vannlatingsbesvær og tarmfunksjon God bedring på dokumentasjon i forhold til kommunikasjon med pårørende på ivaretakelse av åndelige/eksistensielle behov (men vi har enda en god vei å gå) Noe bedret dokumentasjon i forhold til kommunikasjon med pasientene i forhold til plan for videre behandling (fortsatt utfordring med at pasienten i mange tilfeller ikke er kontaktbar) Skriftlig materiale til pårørende etter dødsfall er utlevert i stor grad Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015, Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager, USHT Vest-Agder, Songdalen.
48 Tall for bruk av tiltaksplanen i Vest-Agder (unntak Kristiansand) januar 2014 til september 2015 Kommune Oppstart med bruk av LCP Totalt antall dødsfall på sykehjem/i hjemmetjenesten Antall dødsfall MED bruk av LCP Antall dødsfall UTEN bruk av LCP Prosentvis bruk av LCP Audnedal ,3 % Farsund ,6 % Hægebostad % Kvinesdal ,4 % Lindesnes % Lindesnes hj.s % Lyngdal ,4 % Mandal ,17 % Marnardal ,7 % Sirdal % Songdalen % Søgne % Åseral ,4 % Totalantall dødsfall ,95 % Erfaringskonferanse Livets siste dager 12.november 2015, Kamilla Steinsvåg, prosjektleder implementering av Livets siste dager, USHT Vest-Agder, Songdalen.
Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015
AUDIT Sted: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Audnedal, Åseral og Marnardal kommuner Vurderingsgrunnlag: De 4-10 siste dødsfall på 2 store
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerTiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009
Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009 Den døende pasient/beboer Hvordan kan vi sikre kontinuitet, oppfølging, behandling
DetaljerTakk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP
Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP Diagnose: døende bedring Pas er døende død sorgarbeid Diagnose pasienten er døende : en viktig klinisk ferdighet Er pasienten døende? Hva taler
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator Livets siste dager -en gjennomgang
DetaljerEn forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015
LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død
DetaljerAKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2014
AKTIVITETSPLAN PROSJEKTMEDARBEIDER KRISTIANSAND, 20%, 2013 Oktober 2013: Samarbeidsmøte med LCP prosjektleder og leder av utviklingssenteret i Songdalen November 2013: Møter og informasjon om LCP prosjektet
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council for
DetaljerLivets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet skrift.
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Referanser: The National Council
DetaljerDeath and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre
Death and Life - gjennomgang, nåværende status og veien videre Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2014 Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerLivets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie
Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Pasientdata Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie Bruksveiledning: Alle mål er skrevet med uthevet
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerImplementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013
Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013 Bakgrunn for LCP Å få den palliative tankegangen inn i avdelinger hvor fokuset er et annet enn
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerMedikamenter og tiltaksplan ved livets slutt
Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerFræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.
PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerIndikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid
Indikatorer for kjønnslikestilling. Grunnlagstall, etter region, statistikkvariabel og tid 2012 2013 Landsgj.snitt 1001 Kristiansand Andel barn 1-5 år i barnehage (prosent) 91,5 89,1 90 Kvinneandel blant
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerVirkestatistikk fra SKOG-DATA AS
Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Vest-Agder m/kommuner Dataene i rapporten er hentet fra databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger av skogavgift. Rapporten er laget med Business
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerTIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)
TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerRegistreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerRAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014
RAPPORT IMPLEMENTERING AV LIVERPOOL CARE PATHWAY LCP I FREDRIKSTAD KOMMUNE OG SPREDNING AV LCP I ØSTFOLD 2012-2014 Vedlegg... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Sammendrag... 4 3.0 Bakgrunn for prosjektet.... 5
DetaljerKompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011)
Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. (Tilkuddsmidler 2010-2011) STATUSRAPPORT LCP FASE 1 Videreføring til fase 2 Tittel på tiltak /prosjekt: Liverpool Care Pathway
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerUSHT Vest- Agder. Olga Rugsland Espegren 04.juni 2019
USHT Vest- Agder Olga Rugsland Espegren 04.juni 2019 Om Utviklingssenteret ABC Nettverk Fagdager Prosjekter HELSE OG SOSIAL HVA? Bidra til styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene ut i fra lokale
DetaljerSystematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia
Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerTRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge
TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
DetaljerÅ ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
DetaljerBLINDHEIM OMSORGSSENTER
BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerHelsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerPROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale
PROSJEKTRAPPORT Forbredende samtale Innhold Bakgrunn... 3 Mål... 3 Tiltak... 3 Resultater... 4 Utviklet materiell... 4 Vedlegg 1 plakat... 5 Vedlegg 2 - flyer... 6 Prosjektansvarlig: Sissel Johnsrud Braaten
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerElektronisk arkiv hos IKAVA
Elektronisk arkiv hos IKAVA Lars-Eivind Bjørtvedt Litt bakgrunn Kommunene og fylkeskommunene har store utfordringer med å sikre og gjøre tilgjengelig bevaringsverdig dokumentasjon. Svakheter ved elektroniske
DetaljerImplementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune.
Rapport publisert 13.des.2016 Implementering av tiltaksplan for døende og deres pårørende i sykehjem i Nome og Porsgrunn kommune. Kompetanse og samhandling om lindrende behandling og omsorg til døende
DetaljerProsjekt lindrende behandling Odda Kommune Rett kompetanse på rett sted til rett tid
Prosjekt lindrende behandling Odda Kommune 2018-2020 Rett kompetanse på rett sted til rett tid Dette har vi aldri gjort før, så det klarer vi sikkert 2 Hovedmålet Hovedmålet med prosjektet er å øke kompetansen
DetaljerHVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN
HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer i Extranett)
Sluttrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: 5 Gruppeleder: Måleansvarlig: Gruppemedlemmer: Veileder: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registrerer
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER
RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN
DetaljerLiverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende
I Agder: Interkommunalt fagnettverk i lindring Liverpool Care Pathway- en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 13.02.13 www.isipalliasjon.no
DetaljerErfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no
Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 06.11.12 Læringsmål: Kunnskap: den døende pasient symptomlindring Ferdigheter: å stille diagnose døende å sette i gang
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av
DetaljerLCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
DetaljerProsjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013
Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer
Detaljerprimærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerKREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.
KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;
DetaljerREFERAT FRA MØTE I INTERKOMMUNALT FAGNETTVERK LINDRING 26/10 11
REFERAT FRA MØTE I INTERKOMMUNALT FAGNETTVERK LINDRING 26/10 11 Tilstede: Christine Marnadal, Synnøve Åseral, Camilla Songdalen, Elin Mandal, Bente SSHF, Wenche SSHF, Erik Songdalen, Solfrid Vennesla,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerMitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme
Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerEtablering av offentlig-offentlig samarbeid. Gro Anita Grelland
Etablering av offentlig-offentlig samarbeid Gro Anita Grelland Etablering av offentlig-offentlig samarbeid Viser til tidligere informasjon: Sept. 2016 og mai 2017. Mal for samarbeidsavtale, økonomi/betaling
DetaljerREFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra
REFERATER Ref. 07/13 Agder Sekretariat, protokoll fra fellesmøte kontrollutvalgsledere 23.04.13 Ref. 08/13 Kommunerevisjonen Vest, protokoll fra representantskapsmøte 23.04.13 Ref. 09/13 Agder Sekretariat,
DetaljerEngen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)
Statusrapport Deltakende enhet: Engen Sykehjem USHT Hordaland Tallfestet mål: Se pkt 1. Gruppeleder: Måleansvarlig: Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerVedtekter for DDV Strategi Det Digitale Vestre Agder
Det Digitale Vestre Agder Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Sirdal, Hægebostad, Lyngdal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Styringsgruppas innstilling til kommunestyrene vedtatt 18.1.2013 Innholdsfortegnelse:
DetaljerHusdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra
Husdyrholdet i Vest-Agder- Statistikk fra 2-214 Oppdatert 2.11.215 Fylkesmannen i Vest-Agder, landbruksavdelingen Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter
DetaljerGJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08
GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08 FORBEDRINGSOMRÅDER 1.Kvalitet på tjenester 2.Spesialavdelinger og spesialfunksjoner.
DetaljerOm FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten
Om FoU-arbeid og pådriverrollen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten Gro Anita Fosse Prosjektleder Fagkoordinator velferdsteknologi 05.03. 2015 Om å være pådriver..en pådriver går foran og
DetaljerHva gjør vi og hva kan vi bidra med?
Hva gjør vi og hva kan vi bidra med? 26. september 2013 Pleie- og omsorgssjef Vigdis Galaaen Presentasjon av Trygg lindrende omsorg i hjemmet i Hamar kommune Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Spredningsarbeid
DetaljerSluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»
1 Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM 9502 «Undervisningsfilmer for helsepersonell» Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp i samarbeid med Kreftforeningen 2 Forord Rapporten beskriver arbeidet
DetaljerSELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS
SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring
DetaljerErfaring med LCP i Nedre Eiker kommune
Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune Prosjektansvarlig for LCP, kreftkoordinator og palliativ sykepleier Ann Karin Johannesen Prosjektleder for LCP og palliativ sykepleier Ragnhild Tronhus Rhoden Kreftsykepleier
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
Detaljer