Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen"

Inger Thomassen
7 år siden
Visninger:

1 Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS

2 Hvordan blir den siste tiden?

3 Palliativ eller lindrende behandling er aktiv, helhetlig behandling for pasienter med en sykdom som ikke lenger svarer på kurativ (helbredende) behandling. Lindring av smerte og andre symptomer samt tiltak rettet mot psykologiske, sosiale og eksistensielle problemer er de mest sentrale elementer i palliativ behandling. Lindrende behandling hverken fremskynder eller utsetter døden. Målet for lindrende behandling er å legge til rette for best mulig livskvalitet for pasientene og deres familier». WHOs definisjon sier at palliativ behandling skal være tilgjengelig tidlig i sykdomsforløpet. WHO definerer palliasjon slik:

4 Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer, med bakgrunn i både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle forhold, står sentralt. Pasienten og familien trenger en bred tilnærming fra mange profesjoner. Lege og sykepleier vil være de mest sentrale, men prest, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog, ergoterapeut og psykolog kan alle gi viktige bidrag i et behandlingsteam. Nærhet til hjemmet står sentralt i planlegging av behandling, pleie og omsorg. Palliativ medisin er vitenskapelig basert på samme måte som andre medisinske fagområder. Det er et stort behov for forskning og fagutvikling hos denne pasientgruppen. (Norsk forening for palliativ medisin) Palliasjon som medisinsk fagfelt

Cicely Saunders 1918-2005 «Total Pain» «Du angår oss fordi du er.

5 Cicely Saunders «Total Pain» «Du angår oss fordi du er. Du angår oss inntil det siste øyeblikk av ditt liv og vi vil gjøre alt for å hjelpe deg til å dø fredfullt, men også til å leve til du dør.»

6 «Det er alltid noe å gjøre» Integrering av menneskets fire dimensjoner (total pain) Tverrfaglighet Pasienten er sjef i eget liv Omsorg for pasient og pårørende Så nær hjemmet som mulig Omsorg for etterlatte Omsorg for omsorgs-yterne Sentrale begreper i palliativ omsorg

7 Hjertesvikt en progredierende tilstand Det anslås en 30-40% dødelighet, ett år etter bekreftet diagnose Ingen kurativ behandling for hjertesvikt Hjertesvikt: harde fakta

8 Den palliative hjertesviktpasienten blir ofte en svingdørspasient -Skyldes ofte sykdomsutviklingen. -Skyldes også ofte manglende informasjon og dårlig tilrettelegging av hjemmesituasjonen.

9 Hvorfor er palliasjon «vanskelig» på Hjerteavdelingen?

10 Murray et al. BMJ April 30; 330(7498): Når integrere palliativ medisin?

11 Guidelines fra European Society of Cardiology Hvordan skal vi kunne identifisere de pasientene som trenger et palliativt tilbud?

12 Hjertesviktpasientenes situasjon kan sammenlignes med kreftpasientenes når det gjelder prognose, forekomst av plagsomme symptomer og dårlig livskvalitet. Pasienter og pårørende som får et godt, palliativt tilbud, opplever bedre symptomlindring, øket mestring og bedre livskvalitet. Et godt palliativt tilbud er kostnadsbesparende fordi det kan få ned antall re-innleggelser og forlenge perioden pasienten kan være hjemme mellom hver innleggelse. Hvorfor skal vi gi et palliativt tilbud til hjertesviktpasientene?

13 Hjertesviktpasienten trenger: -God og ærlig informasjon. -Grundig kartlegging av plagsomme symptomer og lindring av disse. -God planlegging av utskrivelse og tilrettelegging av hjemmeforhold. -Oppfølging etter utskrivelse (Hjertesviktpoliklinikk). Hva skal tilbudet inneholde?

Ved uhelbredelig sykdom er det viktig at både pasient og pårørende for god og ærlig informasjon. Informasjonen bør gis av lege og sykepleier sammen.

14 Ved uhelbredelig sykdom er det viktig at både pasient og pårørende for god og ærlig informasjon. Informasjonen bør gis av lege og sykepleier sammen. Samtalen bør bygge på det pasient og pårørende allerede vet fra før. Informasjonen bør være konkret og inneholde faktorer som antatt videre sykdomsforløp, hvilke tilbud som kan gis, og i samtalen bør det også vektlegges hvilke ønsker og behov pasient og pårørende har for den siste tiden. Informasjon

15 Esas-r og den gode samtalen Kartlegging av plagsomme symptomer Et utfylt ESAS-r er et godt utgangspunkt for samtale. Bruk av ESAS-r gir også en god evaluering av de tiltakene vi iverksetter.

16 The Art of Nursing Dyspnoe Smerter Uro Kvalme/dårlig matlyst Obstipasjon Sår/hudproblemer Fatigue.med god hjelp av andre faggrupper Slimproblemer i luftveiene Angst/sorg/tapsfølelse Økonomiske bekymringer Eksistensielle spørsmål Åndelige behov Symptombehandling/lindring

17 Planlegging av hjemreise -Hjemmesykepleie -Hjelpemidler

18 Hjertesviktpoliklinikk Informasjon og veiledning ( pasient, pårørende, ekstern behandler) Observasjoner. Medikament justering (foretas i samråd med lege) Være telefonisk tilgjengelig, og tilgjengelig for raske tilsynstimer. Bindeledd mellom sengepost og hjemmet

19 I Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon blir det fremhevet at individuell plan for palliative pasienter skal inneholde: Pasientens skriftlige samtykke En koordinator, for eksempel hjemmesykepleier eller fastlege Pasienten sitt mål En ansvarlig utøver på hvert omsorgsnivå Kontaktoversikt og ansvarsfordeling inkludert natt, kveld og helg Avtalt oppfølging Klare retningslinjer for hvor og hvordan eventuell innleggelse skal ordnes. Dersom åpen retur-begrepet blir brukt, skal dette være klart definert Retten til en individuell plan er hjemlet i lov av om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Individuell plan

20 Hva hvis hjertesviktpasienten ønsker å dø hjemme? -Krever at familien/pårørende er grundig informert. -Forutsetter godt og avklart samarbeid mellom hjemmesykepleie, hjem og fastlege. Hjemmedød

21 I møtet mellom spesialkompetansen på hjertesvikt og spesialkompetansen på palliasjon vil våre pasienter få det beste tilbudet.

22 «En dag skal vi dø. Men alle de andre dagene skal vi leve.» Henning Mankell

Like dokumenter

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med