Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Transkript

1 Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling, Haukeland

2 Forutsetninger: Pasienten skal ha et like godt tilbud i kommunen som sykehusbehandling gir eller Pasienten skal ha et bedre tilbud i kommunen enn sykehusbehandlingen

3 Helhetlige Forløp «Det ideologiske grunnlaget for Samhandlingsreformen» Vidar Oma Steine Den gode dagen Pasientforløp

4 Akuttkjeden i dette helhetsbildet Akuttkjeden Den gode dagen Pasientforløp

5 Analyse av forløpet i akuttkjeden Prognose!!! Diagnose Undersøkelser Behandling Symptom

6 Nye gevinster ved sykehusbehandling de siste år Kausal behandling av hjerteinfarkt Sekundær forebygging av o Post infarkt svikt o Rytmeforstyrrelser o Tidlig død Kausal behandling av hjerneinfarkt Sekundærforebygging av o Lammelser o Sansesvikt o Kognitiv svikt

7 ? Hvilke oppgave skal løses Øyeblikkelig hjelp kravet til kommunene utvides Sengeposter for øyeblikkelig hjelp kommer Før I stedet for Etter sykehusopphold

8 Samhandlingsreformens akilleshæl: Hvem skal gi pasienten den rette diagnosen? Vitenskapelig dokumentasjon for Sykehjemsbehandling etter sykehusbehandling gir Bedre overlevelse Større autonomi Mindre invaliditet Hva er farene med Før og I stedet for sykehusopphold?

9 Avansert diagnostikk er høyspesialisert medisin Blodprøver raskt nok og med tilstrekkelig bredde Billeddiagnostikk i form av ultralyd, røntgen, CT og MR invasivt og non invasivt Elektrofysiologiske undersøkelser Spesialkompetanse i kliniske disipliner

10 Hvordan løse dette paradokset? «Vi skal ta i bruk kommunale øyeblikkelig hjelp senger men vi skal ikke gå glipp av moderne medisins enorme gevinster»

11 Alternativ 1, en pragmatisk tilnærming Ikke all diagnostikk er så avansert Primærhelsetjenestens diagnostikk er nøyaktig nok Funksjonsnedsettelse eller observasjonsmuligheter er årsak til innleggelsen Klinisk undersøkelse er styrende for behandlingen Dette er en gruppe vi med enkle midler kan overføre

12 Døden er et kulturelt ikke et medisinsk fenomen All terminal pleie ikke reserver begrepet bare for kreft Primærhelsetjenestens oppgave er å koble pasienten fra behandlingskjeden når tiden er moden Dette er en gruppe vi skal overføre til kommunen

13 Alternativ 2 Primærhelsetjenesten er eller har potensiale til å gi bedre behandling enn spesialisthelsetjenesten i behandling av Gamle og multisjuke Kronikere Opplæring på tvers av nivåene Opplæring i interaksjon mellom medikamenter og mellom sjukdommer Forutsetninger for å legge disse pasientene i kommunale akuttsenger System for å påvise forverring av kronisk sykdom Behandlingsalgoritmer for f.eks. KOLS forverring Samarbeide om diagnostikken

14 D3 Hvordan passer kommunale observasjonssenger inn i fremtidsbilde for HUS? Komm. akuttsenger D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehotell

15 Hva bør man føre statistikk på? Antall pasienter Antall DRG poeng Liggetider Antall overflytninger til sykehus Statistikk over nivået for antall innleggelser ved oppstart Ref.:

16 Resultater så langt Akuttsenger opprettet i Sund og Fjell kommuner 4 senger (2. mai) Øygarden kommune 2 senger (1.sept.) Os kommune 2 senger (1.okt.) Fusa kommune 1 seng (1.nov.) Bergen kommune Rus og akuttsenger (Virksomhetsoverføring!)

17 Kriterier for bruk av kommunale akuttsenger: Hovedvekt på Kols og pneumoni I tillegg vil det vere aktuelt med behandling av pasientar: med akutt forverring av kjent tilstand, grunna t.d. infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, der utløysande årsak er kjent som treng væskebehandling og smertebehandling. med fall utan brot som treng observasjon og behandling med avklarte infeksjonstilstandar med eliminasjonsproblem: vasslatingsvanskar, diare eller obstipasjon som treng palliativ og terminal behandling som treng medikamentjustering i påvente av transport til sjukehus for behandling, men observasjon i ØH-senga må ikkje forseinka transport som er vesentleg for den medisinske tilstanden

18 Eksklusjonskriterier Pasient som er hemodynamisk ustabil. Pasient med akutte respirasjonsproblem utan kjend årsak og som ikkje vert betre etter initialbehandling med markant forverring i O 2 -metning. Pasient som er tydeleg sliten og medteken. Pasient med akutt forverring av kjend, kronisk sjukdom, der ei vurdering av grad av alvor, komorbiditet og funksjonssvikt tilseier innlegging i sjukehus. Pasient med brystsmerter. Pasient som er uroleg eller aggressiv og som ikkje har somatisk sjukdom. Pasient etter aborttilstandar. Pasient under 18 år. Pasient med status epileptikus. Pasient med hjerneslag. Pasient med commotio cerebri Pasient med magesmerter utan kjend årsak. Pasient med klinisk mistanke om sepsis. Pasient som treng behandling for psykiske lidingar og/el. Ruslidingar.

19 Statistikk så langt: Statistikk for Øyeblikkeleg hjelp - døgnopphald,fjell 2012: Antall pasienter innlagt fra: Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt 2012 Sotra Legevakt: Fastlege: Institusjon: Gjennomsnittlig liggetid(døgn): 1,7 2,6 1,8 1,8 2,2 1,6 1,75 2,05 Årsaker til innleggelse i ØH seng: Fall: Tungpust/Kols Hjertesvikt: Infeksjon: Smerter: Dehydrering/nedsatt almenntilstand: Obstipasjon: Hypoglycemi: Annet: Antall pas. innlagt fra ulike kommuner: Fjell: Sund: Utreise fra ØH seng: Til heimen: Til sjukehus: Til sjukeheim:

20 Takk for oppmerksomheten