Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier"

Sofie Rasmussen
7 år siden
Visninger:

1 Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

2 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r

3 Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer «Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen»

4 Palliasjon Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (European Association for Palliative Care, EAPC, og Verdens helseorganisasjon, WHO)

5 Palliasjon Moderne kreftbehandling medfører at flere pasienter lever lenger med sin sykdom. Det fører til at antall pasienter med behov for palliativ behandling, pleie og omsorg øker. Mange kreftpasienter har andre sykdommer i tillegg til kreftsykdommen, og dette fører ofte til at behandlingen og omsorgen blir mer komplisert.

6 Palliasjon Prinsippene for grunnleggende palliasjon gjelder alt helsepersonell som arbeider med alvorlig syke og døende pasienter, uansett fagområde, behandlings- og omsorgsnivå. Grunnleggende palliasjon ivaretar; kartlegging av symptomer og plager symptomlindring informasjon til pasient og pårørende pårørende terminal pleie sorgarbeid og oppfølging av etterlatte dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

7 Palliasjon Den palliative fasen kjennetegnes ved ; komplekse symptombilder med bakgrunn i både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle forhold. Disse skyldes først og fremst pasientens aktuelle sykdom og situasjon, men andre kroniske sykdommer og/eller tidligere behandling kan virke inn. hyppige og raske endringer i symptombildet akutte tilstander og komplikasjoner som krever rask vurdering og behandling tap av fysisk funksjon og økende hjelpe- og pleiebehov sviktende organfunksjon(er). endret famakokinetikk/-dynamikk

8 Symptomkartlegging i palliativ medisin Effektiv symptomlindring forutsetter god kartlegging av pasientens plager. Dette innebærer en grundig anamnese, adekvat klinisk undersøkelse og målrettet utredning ut fra hva som vil ha konsekvenser for pasientens behandling. Utredningen må være minst mulig plagsom, foregå i forståelse med pasienten og ta hensyn til allmenntilstand, forventet levetid og gevinst. Det krever god kunnskap om pasientens grunnsykdom og om behandlingsmulighetene.

9 Symptomkartlegging i palliativ medisin Symptomer er subjektive. Studier har vist at systematisk kartlegging av symptomer er en viktig forutsetning for optimal symptomlindring. I palliativ medisin er ESAS det mest brukte skjemaet for kartlegging av symptomer (Edmonton Symptom Assessment System). Det siste reviderte ESAS-r.

10 Hva er ESAS? Kartleggingsverktøy som dekker åtte av de vanligste symptomene ved langtkommen kreftsykdom. Skjemaet er utviklet i det palliative fagmiljøet i Canada. Skjemaet er oversatt til norsk og innført som standard symptomregistrering i Norge. I 2010 revidert til å hete ESAS-r. ESAS skal brukes som et ledd i en klinisk vurdering og kan ikke erstatte kommunikasjon med pasientene.

11 ESAS-r MÅLET ; Oppnå best mulig symptomlindring for pasientene. Lette beskrivelse av symptom, gi felles referanseramme i kommunikasjon og rapportering av pasientene sin tilstand. Forenkle og standardisere dokumentasjonen for den enkelte pasient. Bidra til økt kvalitet på behandling og pleie

12 ESAS-r som kartleggingsverktøy Fordeler ; Lett å bruke, lite tidkrevende Godt utgangspunkt for kommunikasjon. Gjør det lettere å prioritere innsats. Kommer raskere i mål med lindring. Godt redskap i pre visitt Viktig redskap i evaluering av behandlingstiltak Pasienten mer aktiv part Pasienten føler seg tatt på alvor, sett og hørt. Ved bruk av ESAS vil pasienten oppleve økt grad av kontinuitet ESAS kan brukes i kvalitetsarbeid og i forskning Skaper refleksjon og bevissthet hos helsepersonell Vi som helsepersonell vil se/tolke ulikt

13 ESAS-r Begrensninger ved ESAS Dekker ikke alle symptomer Det kan være vanskelig å sette et tall Pasientens tilstand (kognitiv svikt, alder etc.) Misforståelser kan oppstå Mulighet for at vilkårlighet kan prege svarene - mangel på informasjon - mangel på oppfølging - pasienten liker ikke skjemaet Utfordring at ikke behandlere alltid er like flinke til å bruke svarene.

14 Hvordan går det med deg?? Hvordan har du det i dag?

15 Hvordan bruke ESAS-r i møte med pasienten? Informer pasienten om hvorfor skjemaet benyttes. Fortell at hans/hennes egen vurdering av plagene er viktig for å kunne gi best mulig behandling og pleie. Dette vil kunne motivere pasienten til å fylle ut skjemaet og redusere sjansen for at vilkårlighet preger svarene. Ved introduksjon av ESAS til pasienten kan du for eksempel si : Vi registrerer plager på denne måten for å kunne hjelpe deg best mulig. Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det. Vi kan dermed bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene og hva slags behandling som er best

16 Pasienten skal ikke anstrenge seg og tenke seg svært godt om for å gi et "riktig svar". Du kan oppmuntre pasienten til å gi et umiddelbart, "raskt", omtrentlig svar. Det er da viktig å understreke at det ikke dreier seg om "riktig" eller "feil" svar. Be pasienten om å svare slik han/hun har det i øyeblikket. For noen kan dette være vanskelig, særlig fordi symptomintensitet ofte varierer i løpet av en dag.

17 Du kan evt hjelpe pasienten med å fylle ut skjemaet. Men vær bevisst måten du stille spørsmål på slik at du ikke påvirker svarene. VAS større enn 3 krever ekstra tiltak og at du kanskje går enda mer inn i problemet. Gå gjennom skjemaet i etterkant med pasienten, og still ekstra spørsmål på de symptomene som krever tiltak. Eks ; ved kvalme. Spør om variasjoner i løpet av dagen, hva hjelper, erfaringer fra tidligere, kaster han opp, hvordan er det han evt kaster opp o.l.

18 Hvor ofte skal ESAS-r brukes? Alle pasienter som har plagsomme symptomer bør kartlegges ved innleggelse og utskrivelse. Hyppighet av videre registrering avgjøres individuelt, avhengig av situasjonen og hvor mye plager pasienten har. ESAS- skjema kan også fylles ut forbindelse med polikliniske konsultasjoner. Det viktigste er at det er enighet om når ESAS skal registreres, og hvor ofte, slik at skjemaet ikke blir brukt tilfeldig.

19 Avslutning Det er vist at helsepersonell har en tendens til å undervurdere pasientens symptomer. Systematisk kartlegging er derfor viktig i palliasjon for å lindre pasientene best mulig. ESAS-r er et nyttig verktøy for å nå dette målet. Vi som helsepersonell må ta ansvar, og jeg oppfordrer dere til å bruke ESAS-r i den kliniske praksis.

20 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon