Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014"

Anne-Marie Hjelle
8 år siden
Visninger:

1 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014

2 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende er et uttrykk for viktige sider ved samfunnet vi lever i valg vi tar må ikke overstyres av hensynet til nyttevurderinger i snever forstand» Foredrag fra Sosial og Helsedirektoratet 2006 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

i valg vi tar må ikke overstyres av hensynet til nyttevurderinger i snever forstand» Foredrag

3 Viktige dokumenter og adresser etter 2000 Standard for palliasjon (2004) Retningslinjer for symptomlindrende behandling (2007) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007, revidert 2012/13) Norsk forening for palliativ medisin Norsk palliativ forening Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

kreftomsorgen (2007, revidert 2012/13) www.pallreg.no Norsk forening for palliativ medisin www.

4 Regionalt palliativ enhet UNN-Tromsø Regionalt kompetansesenter - Lindring i nord Undervisning, organisering, nettverk, fagutvikling og forskning 2,5 spesialsykepleier, 1 lege, 0,5 sekretær, 1 stilling tverrfaglig + engasjement = 5 Palliativt team 2 kreftsykepleiere og ½ lege, yrkesgrupper tilknyttet Lindrende senger i Kreftavdelingen 2-3 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

stilling tverrfaglig + engasjement = 5 Palliativt team 2 kreftsykepleiere og ½ lege, yrkesgrupper

5 Lindrende enheter og nettverk i nord Palliative enheter = palliative team/og eller senger i sykehus Sandnessjøen, Rana, Bodø, Lofoten, UNN Harstad, Narvik og Tromsø (Helse Finnmark Kirkenes) Øremerkede senger i kommuner Enkeltsenger i sykehjem i 23 kommuner i Nord-Norge Nettverk Ressursnettverk for kreftsykepleiere (43)/sykepleier i kommunehelsetjeneste og sykehus Nettverk for prester/diakoner Nettverk for lindrende enheter i sykehus PallReg:

Enkeltsenger i sykehjem i 23 kommuner i Nord-Norge Nettverk Ressursnettverk for kreftsykepleiere (43)/sykepleier i

6 Definisjon palliasjon/lindrende behandling Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet.» European Association for Palliative Care (EAPC)/WHO 1990 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.

7 Palliativ/lindrende behandling Palliativ symptomforebyggende behandling forebygge plager man vet/antar vil oppstå Palliativ symptomlindrende behandling lindre plagsomme symptomer Livsforlengende behandling forlenge livet selv om kurasjon ikke er mulig

symptomlindrende behandling lindre plagsomme symptomer

8 Palliasjon beskytte, legge en kappe om - lindre, befri, trøste Palliativ fase fra erkjennelse sykdom uhelbredelig siste tiden sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Pasientgruppen kreftsyke - 95 % av pasienter i palliative enheter ALS, hjerte/lungesyke frail/fragile eldre generell palliasjon de med spesielle behov hvor i forløpet

Pasientgruppen kreftsyke - 95 % av pasienter i palliative enheter ALS,

9 Omsorg ved livets slutt Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre. Både av hensyn til dem og til pasienten, er det vår oppgave å kjenne til hva som forårsaker smerte og plager, og hvordan vi kan behandle disse effektivt. Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorg (Cicely Sauders)

plager, og hvordan vi kan behandle disse effektivt.

10 Hvor dør vi? Hjemme 18,3% 15% Sykehus 46,2% 35,1% Sykehjem 29,4% 44,2% Annet sted 5,2% 3,8% Ukjent sted 0,8% 1,9% SSB 2010 og En naturlig avslutning på livet 2012 Agenda Kaupang/KSS

11 Å leve med alvorlig sykdom Jeg har ikke så stor angst for selve døden som for tiden før. Det langsomme tap av mellommenneskelige forhold, tap av kroppslig utseende og funksjoner, tap av selvkontroll. Å bli levende død står for meg som den største frykt Heidi Tuft

Det langsomme tap av mellommenneskelige forhold, tap av kroppslig

12 Å leve med alvorlig sykdom Sårbarhet...skallet er brutt i stykker Y Løchen Hudløshet Hjemmebane og bortebane Å gjøre en forskjell

13 Symptomer og plagsomhet Fatigue 72 % Smerter 67 % Tørr munn 66 % Anorexia 61 % Vekttap 56 % Tidlig mett 50 % Søvnproblemer 45 % Dyspnoe 43 % Søvnighet 40 % Hoste 40 % Obstipasjon 40 % Depresjon 35 % Oppstøt/raping 34 % Smaksforandringer 33 % Oppblåsthet 31 % Ødem 30 % Anxiety/uro 30 % Huske problemer 29 % Kvalme 28 % Agitasjon 26 % Forvirring 26 % + 25 til Kirkova et al. Palliative Medicine (2010) Symptom severity and distress in advanced cancer

Smaksforandringer 33 % Oppblåsthet 31 % Ødem 30 % Anxiety/uro 30 % Huske problemer 29 % Kvalme 28 % Agitasjon 26

14 Siste tiden kjennetegn Komplekse sykdomsbilder Fysisk, psykisk, sosiale åndelig/eksistensielle forhold Grunnsykdom, andre sykdommer, tidligere behandling Hyppige og raske endringer i symptombildet Akutte tilstander og komplikasjoner som krever rask vurdering og behandling Tap av fysisk funksjon og økende hjelpe- og pleiebehov Sviktende organfunsjon(er) Polyfarmasi

og raske endringer i symptombildet Akutte tilstander og komplikasjoner som krever rask

15 Hospicefilosofi Cicely Saunders ( ) Hospicefilosofi Total pain begrepet It is not possible to treat pain in isolation for we have to consider the whole person

16 Grunnleggende palliasjon fra hospicefilosofien Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon og kommunikasjon Ivaretakelse av pårørende Pleie de siste dager og timer Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon Kommunikasjon (mellom aktørene) Fagutvikling og forskning

pårørende Pleie de siste dager og timer Sorgarbeid og oppfølging av

17 Du angår oss fordi du er, du angår oss inntil ditt siste øyeblikk av ditt liv, og vi vil gjøre alt for å hjelpe deg til å dø fredfullt, men også leve til du dør Cicely Saunders Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

til å dø fredfullt, men også leve til du dør Cicely

18 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

21 ESAS-r Utgangspunkt for kartlegging av pasientens plager. Innfallsport til kommunikasjon om pasientens plager. Obs. ingen skjema kan erstatte god kommunikasjon med pasient og pårørende. Ment som verktøy. Oppfølging/evaluering av behandling og tiltak som er gjort Felles referanseramme. Brukes ved visitter og overføring av pasienter Obs ulike feilkilder og misforståelser. Må gå nøye igjennom spørsmålene med pasienten når fylt ut. Se retningslinjer for bruk av ESAS-r.

22 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

23 MOBID 2

24 Lindrende skrin

25 Planlegge den siste tiden Liverpool care pathway LCP Standarisert pasientforløp Andre skriftlige planer

26 Kompetansesenter for lindrende behandling - helseregion nord

27 Alvorlig sykdom - fremmer håp Optimal smerte- symptomlindring Følelse av å være verdsatt Betydningsfulle relasjoner til andre mennesker Erindringer og minner Humor Anerkjennelse av pasientens bekymringer Realistiske mål Tilstedeværelse av aktiv åndelig tro og praksis Busch, C. J. 2002: Håb og håbløshed som begreb i den medicinske verden. I: Almenmedicinskfilosofi. Jens Hilden (red.)

Like dokumenter

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver: