Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Transkript

1 Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

2 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er det etablert konsensus om at arbeidet med alvorlige syke og døende mennesker skal baseres på hospicefilosofien, som innebærer en helhetlig omsorgstanke rundt pasient og pårørende for å avhjelpe behov og problemer. Dette er også forenelig med Samhandlingsreformen (st. meld. nr.47) om et helhetlig forløp for pasienten. Det sentrale blir god smerte- og symptomlindrende behandling, pleie/omsorg, følelsesmessig støtte og åndelig/eksistensiell hjelp. God informasjon og kommunikasjon er viktig i slike situasjoner. Pasientens behov og ønsker må settes i sentrum. Utfordringene hos denne pasientgruppen kan være mange, ofte både av fysiske, psykiske, sosiale, åndelig/eksistensiell natur. Disse problemene må tilnærmes ved tverrfaglig samarbeid og helsepersonell med kompetanse innen lindrende behandling, pleie og omsorg. Faguttrykk som beskriver denne omsorgen er hospicefilosofi, lindrende og omsorg/palliasjon. Hva er Hospicefilosofi: bekrefte livet og betrakte døden som en naturlig prosess verken fremskynde eller utsette døden lindre smerte og andre symptomer integrere omsorgens psykologiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle aspekter tilby støtte fore å hjelpe pasienten til å leve så aktivt som mulig inntil døden tilby støtte til pårørende under pasientens sykdom og i sorgen etter tapet Hva er lindrende omsorg/palliasjon? Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel 1 sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle problemer for pasient og pårørende. Målet med all behandling og omsorg er best mulig livskvalitet for pasient og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. European Association for Palliative Care (EAPC)/Verdens helseorganisasjon (WHO) 1 Ikke mulig å behandle

3 2. Bakgrunn Den demografiske og epidemiologiske utviklingen i Norge er i likhet med andre Vest- europeiske land, i stor endring. Det blir flere eldre og flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander. Når vi nå omtaler helsetilbud til alvorlig syke og døende finner vi tall om at bl. annet Kols og kreft sykdommer; er i sterk vekst. Dette er grupper med store og dermed økende samhandlingsbehov. Frem til 2030 forventes en vekst med % av sykdomsgrupper som for eksempel kreft Samhandlingsreformen medfører kortere liggetid i sykehus, mer spesialisert behandling og mer dagbehandling. Kommunen vil få økende medisinske utfordringer i hjemmetjeneste og institusjon. Da en del oppgaver overføres fra 1. til 2. linjetjenesten. Dette forutsetter av Kommunen at vi har fagpersonell med solid medisinske og sykepleiefaglige kunnskaper, tilstrekkelige instrumentelle ferdigheter og observasjonskompetanse. 3. Ringerike kommune har følgende spesifikke tiltak rettet mot alvorlig syke og døende: a) Austjord Behandlingssenter Ringerike kommune åpnet et hospicetilbud i egen avdeling ved Austjord Behandlingssenter 6. september 2004 med fire døgnplasser. Dette ble utvidet med ytterligere 4 plasser juli Det har i perioder vært ledig kapasitet ved denne avdelingen som har gjort det mulig å gi tilbud til pasienter i nabokommunene. Det foreligger avtale med Hole Kommune om å kunne benytte seg av Kommunens tilbud. Enhetens målsetting: Være en enhet med spesialkompetanse innen lindrende pleie, omsorg og behandling til pasienter med langtkommen kreftsykdom og andre sykdommer med kort forventet levetid. Et sted å være inntil døden, der andre alternativer ikke er aktuelle. Gi helhetlig pleie og omsorg i et fagmiljø som er levende, med rolige omgivelser og med respekt for pasienten og pårørendes spesielle behov. Være et kompetansesenter i Kommunen og kontinuerlig arbeide for kompetansehevning. Ha et godt tverrfaglig samarbeid med sykehus, fastleger, hjemmesykepleien, sykehjem og annet aktuelt personell i og utenfor kommunen. Inkludere frivillige i det daglige arbeid. Det innebærer bidrag fra enkelt personer og samarbeid med frivillige organisasjoner. b) Ressurs sykepleie nettverk innen palliasjon og kreftomsorg

4 Ringerike Kommune har sykepleiere med videreutdanning i kreftsykepleie, palliasjon/lindrende behandling, psykiatri og i aldring og eldreomsorg. Samt Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere med etterutdanning i kreft og lindrende omsorg. Det er også i Kommunen velfungerende ergoterapi og fysioterapiteam; med bred kompetanse innen fagområdet. Pasienter med alvorlig sykdom som utskrives eller er i kontakt med Ringerike sykehus får tilbud om kontakt med sykepleier i Kommunen. Dette er et lavterskeltilbud og koordineres av kreftkoordinator i Ringerike Kommune. Ringerike kommune har i hver enhet i hjemmesykepleien og på noen av sykehjemmene ressurssykepleiere. Disse er organisert i et kompetansenettverk og ledes også av kreftkoordinator i kommunen. Disse er igjen knyttet til et kompetansenettverk i Vestre Viken Helseforetak. Ansvaret for drift av dette nettverket har leder av Palliativt enhet ved Drammen sykehus sammen med palliativt team ved Kongsberg og Ringerike sykehus. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra sykehus, kommuner og Kreftforeningen bistår med gjennomføring av 2-3 fagdager for ressurssykepleierne per år. I perioden er Ringerike Kommune representert i denne gruppen ved Dora Hafnor. C) Hjemmebasert tjeneste Hjemmetjenesten har høsten 2012 startet et formidabelt arbeid med å få opp kompetanse i tjenesten, slik at man har et forsvarlig og kompetent tilbud hele døgnet, alle dager i året. Det er mange utfordringer innen palliasjon. Organisering av tjenestene er svært viktig for at riktig kompetanse er på plass der pasienten er. Pasient og pårørende må oppleve trygghet og faglig kvalitet skal de klare å håndtere utfordringene de står i. Mange pasienter ønsker å ha mest mulig hjemmetid og om mulig få dø hjemme. Hjemmetjenesten må i livets sluttfase være tilstede der det er ønskelig. Det krever at hjemmetjenesten har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å kunne stille opp. Kontinuitet er også viktig og det bør tilstrebes at pasienten har færrest mulig tjenesteytere å forholde seg til, dette fordrer en godt koordinert tjeneste. D) Frivillighet Termik Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Termik er frivillige i omsorgen for alvorlig syke i institusjon eller hjemme. Frivillige i denne omsorgen er en ressurs og et tilbud til pårørende om avlastning. Dette konseptet er utarbeidet av Vefsen kommune med statlige midler fra Helse og rehabilitering. Det er viktig at denne omsorgen er kvalitetssikret ved at de

5 frivillige har gjennomført et 5-6 kvelders kurs, får kontinuerlig veiledning og jevnlige personalmøter. Bruk av frivillige etter Termik prinsippet har vært utprøvd på Hospice Austjord i 7,5 år med godt resultat. Det er et godt samarbeid mellom Røde Kors Besøkstjeneste, Frivillighetssentralen og kommunen. Enhetsleder har hatt veilednings og undervisningsansvar, mens administrasjon har vært på Frivillighetssentralen. b) Sorg & Omsorg Frivillighet sentral i Ringerike og Hole Kommune har en egen gruppe som drifter sorggruppe arbeid. Disse har et styre bestående av Diakon, helsesøster, kreftkoordinator og frivillige. Det gjennomføres en temakveld i året; som er åpen for publikum i Ringeriksregionen. 4. Fremtidige satsningsområder Kompetansesenter med uteteam Hospiceenheten ved Austjord Behandlingssenter bør være et kompetansesenter innen lindrende omsorg og pleie både i egen kommune og Ringeriksregionen. Det bør i tråd med Samhandlingsreformen fokuseres mer på å etablere et ute team. Man kan organisere dette med utgangspunkt i Hospice, tett knyttet opp til ressurssykepleienettverket innen palliasjon og kreftomsorg. Teamet skal ha en koordinerende og veiledende funksjon og bistå sykehjem og hjemmetjeneste slik at alle pasienter får god symptomlindring. Oppfølging av pårørende er også en viktig funksjon. Hjemmebaserte tjenester Pasienter som ønsker å være hjemme lengst mulig eller dø hjemme, må få en reell mulighet til dette ved at de er trygge på at kommunen har god nok kompetanse hele døgnet. Dette forutsetter at det ikke kuttes ytterligere i midler til hjemmebaserte tjenester ved budsjettprosess. Det å være pårørende til alvorlig syke og døende er en særs krevende oppgave. Skal de klare å stå i dette løpet ut, forutsetter dette at de har mulighet for avlastning. Avlastning i hjemmet eller ved institusjon må det derfor legges en forutsigbar plan på. Sykehjemmene Sykehjemmene bør, på lik linje som hjemmetjenesten ha resurssykepleiere i lindrende omsorg. Disse har som oppgave å tilrettelegge for god lindrende omsorg, følge opp pårørende og veilede ansatte. Pasienter i sykehjem har i tillegg til somatiske diagnoser også demens og det har vist seg at denne pasientgruppen ikke får god nok lindring i de siste levedager Legetjenesten Alle legene i Ringeriksregionen, i kommune og i sykehus bør ha en grunnleggende og nødvendig faglig kompetanse innen lindrende behandling ved livets slutt (palliasjon).

6 Det bør være leger i vårt distrikt med spesialkompetanse innen palliativ medisin, geriatri og onkologi, da primært i spesialisthelsetjenesten. Det bør satses på nettverksbygging. Kapasiteten og kvaliteten på legetilbud i sykehjem må bedres i tråd med Stortingsmelding 25. Kommunen må legge til rette for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, fastlege/tilsynslege og hjemmesykepleien/institusjoner. Dette er omtalt i OMSORGSPLAN Medikamentskrin Det er utarbeidet et medikamentskrin som inneholder retningslinjer, prosedyrer og medikamenter til bruk de siste dager og timer pasienten lever. Dette skrinet innføres i alle enheter i Ringerike kommune. Lege og sykepleiere informeres og læres opp i bruk av skrinet. Ressussykepleier i enheten har ansvar for at skrinets innhold alltid er fylt og fastlege/ tilsynslege har ansvaret for resepter som skal brukes. Dette medikamentskrinet er utviklet gjennom Kompetansesenteret for palliasjon og kreft Helse Vest. Vestre Viken ønsker å innføre dette i hele vår region. 5. Andre utfordringer Mange pasienter og pårørende har behov for veiledning og praktisk hjelp i økonomiske spørsmål. Denne tjenesten har tidligere vært ivaretatt av omsorgsombud/sosionom. Det er viktig at man innenfor et helhetlig omsorgsbegrep også kan tilby sosionomtjenester og juridisk bistand. Kostholdsproblematikk er også ofte fremtredende i denne fasen. Nært samarbeid med ernæringsfysiolog vil være viktig En ser klart fordel av å ha fysioterapeut med spesialisering innen lymfedrenasje internt i Kommunen. Dette finnes per i dag kun ved institutt. Videreutvikling av samarbeidet med de frivillige Koordinering og opplæringsansvar for de Termikfrivillige ligger nå hos kreftkoordinator i Kommunen. Det er ønskelig å videreutvikle dette tilbudet. 6. Viktige og nødvendige samarbeidspartnere Hospicestiftelsen Angelique Kompetansesenter for palliasjon/lindrende behandling ved UiO avd. Ullevål og Vestre Viken Drammen Sykehus Palliativt team Ringerike sykehus, samt kreftpoliklinikken Kreftforeningen Frivillighetssentralen