Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon"

Transkript

1 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

2 November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10

3 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig livskvalitet, når de står ovenfor problemene relatert til en livstruende sykdom gjennom forebygging og lindring av lidelse med hjelp av -tidlig identifisering -god ( impeccable ) kartlegging - og god behandling av smerter og andre problemer, både av fysisk, psykososial og åndelig/eksistensiell ( spiritual ) karakter

4 "Uhelbredelig. Og likevel. Prosjektkonferansen Sola kulturhus 19.april.

5 Ved oppstart: Hva er nytt i prosjektet? Aktivt identifisere pasienter med behov for palliasjon i flere kommuner Gi tilbud om en individuell plan tilpasset pasienter med behov for palliasjon for å -øke forutsigbarheten: oversikt over aktuelle behov og tilgjengelige ressurser til enhver tid -ansvarliggjøre de aktuelle samarbeidspartnere -kunne gi god palliasjon også etter kl kunne bruke ressurser interkommunalt Tverrfaglige (inter-) kommunale møteplasser i hverdagen

6 Hvem har behov for palliasjon? 3 inkluderingskriterier The surprise question : Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre Valg /Behov: - når en pasient med langtkommen sykdom ønsker palliasjon og velger å avstå fra kurativ/tumorrettet behandling når pasienten har et spesielt behov for palliasjon Referanse:

7 Identifisering av palliative pasienter The surprise question Har pasienten skrantet den siste tiden? Har pasienten økt hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sykehusinnleggelser?

8 Hvem har behov for palliasjon? Sykehjem 53-74% av pasientene på langtidsavdelingene har behov for palliasjon til sml. : 70-80% av pasientene på sykehjem har demens diagnosen Hjemmesykepleie- 16%-20 av pasientene med hjemmesykepleien har behov for palliasjon. Resurssykepleier er involvert i mindre enn halvparten

9 Delmål 1. Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om Individuell plan for å sikre et koordinert og tverrfaglig tjenestetilbud. 2. Kompetansen heves for alle faggrupper som er involvert i arbeidet rundt den palliative pasient og hans/hennes pårørende, tilsvarende nivå B i Nasjonalt handlingsprogram. 3. Bruker eksisterende spesialkompetanse interkommunalt. 4. Tilgjengelighet etter kontortid er avklart. 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering

10 fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst Gode pasientforløp, Tilbud om individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

11 Delavtale palliasjon er vedtatt

12 Tilpasset pasientens behov

13 Tilpasset pasientens behov Sett fra hvilket ståsted : system eller pasient?

14 Når er pasienten utskrivningsklar? - Administrative kriterier Sykehus: Unngå overbelegg, rask utskrivning Kommune: Ikke betale 4000 per dag, rask overtagelse - Lov og forskrift: Pasientens verdighet Tilpasset den enkeltes behov og individuelle helsefaglige vurderinger

15 fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst Gode pasientforløp, Tilbud om individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

16 Hva kjennetegner gode pasientforløp for palliative pasienter Tidlig identifisering Kartlegging: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva ønsker pasienten? Hva er viktig for deg (nå)? God symptomlindring Pasienten får hjelp der de ønsker det Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis?

17 6. 1 Samhandling om palliative forløp Individuell plan er grunnleggende verktøy for samhandling og kontinuitet, dersom ikke annet anses som mer formålstjenlig for den enkelte pasient Forslag: en palliativ individuell plan for hele helseforetaksområde, alle sykehusavdelinger og alle kommuner Vi ønsker derfor i resten av prosjektperioden i samarbeid med SUS og alle involverte kommuner å innføre en papirbasert IP (Helse Vest IP, KLB) for den palliative pasientgruppen

18 fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving, målrettet kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

19 Delmål 2: tverrfaglig kompetanseøkning Bjerkreim,Egersund, Sokndal, Lund Hå Klepp 4x 35 4x 50 4x35 1x 60 Finnøy, Hjelmeland, Strand 1x 70 Sandnes Stavanger 4x200 4x 65 SUS 4x50 Rennesøy, Randaberg Finnøy, Kvitsøy 4x 65 Time, Gjesdal 4x 65 Egersund, Bjerkreim Lund, Sokndal 4x 65 Sola 4x 30 Hjelmeland, Strand, Forsand, 4x 60 Høst 2010 Vår 2011 Høst2011 Vår 2012 Høst 2012

20 evaluering tverrfaglig kompetanseheving Deltakere mener at de har fått økt kompetanse på flere områder innenfor palliasjon. Det har skjedd en endring i behovet for videre opplæring, selv om det har gått kort tid: økt læringsbehov for palliasjon hos pasienter med ikke kreftsykdommer, ( bl.a. demens) Suksesskriterier for sykepleiere viser det samme: Økt kompetanse og økt trygghet. Suksesskriterier skåres høyest på palliasjon som fagfelt, og smertebehandling og annen symptomlindrende behandling.

21 Tiltak 2 : Målrettet kompetanseheving LCP Behandlingsintensitet Hospitering og praksisbesøk, bl. på Lindrende Enhet, Boganes sykehjem Høstkurs for leger (palliasjon og etikk i geriatri) Etikk: Kurs for nettverk ressursspl.

22 behandlingsintensitet Vurder et kompleks av faktorer/kjennetegn Sykdomsrelaterte faktorer Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva kan vi gjøre noe med? Pasienten Funksjonsstatus, hva sier pas?, symptomer,.. Personalet Teamarbeid, kompetanse, ressurser Hva sier personalet? Felles forståelse: språk: hva menes med. Relasjon til pårørende Familierelasjoner Utviklingen over tid Hva er annerledes nå enn før

23 Kommunikasjon "Det var ikke særlig klokt sagt Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: "Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.."

24 Et møte med forskjellige verdisyn Forskjellige behov i et multikulturelt samfunn: Pasientens: fortelle sannheten? Pårørendes: forskjellige behov, hvem tar avgjørelser, hvem skal få info Personalets forventninger og kultur, bl.a om behandlingsintensitet Relasjonsbygging er ofte nøkkelen for å kunne gi god informasjon

25 Delmål 3 : interkommunalt Delmål 4: avklare tilgjengelighet Samle erfaringer med tverrfaglig interkommunalt samarbeid Veiledning gruppe pasient Hjemmebesøk Møter med legene felles hjemmebesøk på legekontorene i smågrupper, på AllmennlegeUtvalg Palliativt forum 4x i året Nettverk for sykehjemsleger 4x i året

26 Phone to needle responstid 1. Ny oppstått problem 2. Akutt funksjonsvikt /endring 3. En kommer ikke i mål med symptomlindring Tidsfristen som settes, er tiden fra henvisningen mottas, til iverksetting av vurdering og eventuell behandling, dvs. til pasienten faktisk mottas eller tilses. Hvor lang tid går det fra problemet ble nevnt til tiltaket er satt i gang?

27 fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

28 fremdrift fra oppstart høsten 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst Gode pasientforløp, Bruk av individuell plan 2. Tverrfaglig kompetanseheving 3. Interkommunalt, bl.a. veiledning. 4. Tilgjengelighet etter kontortid D e l a v t a l e 5. Lindrende senger/senger på lindrende enheter kan brukes interkommunalt. 6. Evaluering?????

29 Evaluering og forskning Prosjektet er blitt evaluert av Senter for Omsorgsforskning på Gjøvik :en evaluering av tilskuddsmidlene Helsedirektoratet har delt ut til kommunene for kompetansehevning av lindrende behandling. Fafo, på oppdrag av helsedepartementet: Hvordan systematisere og lære av de gode erfaringene innenfor pleie- og omsorgssektoren Formidlet kontakt for forskning om hjemmeboende kreftpasienter Evaluering av kursene og vurdering av egen opplæring Oversettelse POS Planlagt: evaluering av individuell plan (master oppgave)

30 Veien videre Delavtale palliasjon Palliativ enhet på sykehuset Individuell plan: en felles plan som eies av pasienten Kompetanse grunnleggende palliasjon Fagdager med kombinasjon av fokus på tverrfaglighet og fagspesifikk kompetanseutvikling Etisk kompetanse (tverrfaglighet fremmer økning etisk kompetanse) Samhandling: Behandlingsintensitet Kliniske (etiske) beslutningsprosesser Kommunikasjon: utvikling av et felles språk Hvem står i sentrum når avgjørelsen tas? Tilgjenglighet, også etter kl Hvem kan vi kontakte når vi ikke kommer i mål??? Ta vare på personalet

31

32 Takk for oppmerksomheten

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Definisjon Et nettverk av ressurspersoner med definert ansvarsområde og funksjon

Detaljer

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2

Tiltak Introdusere kriterier fra Gold Standards Framework Utvikle kartleggings skjema. Tiltak 1.1. Tiltak 1.2 Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon ( kommunene i Stavanger HF) 5.0 FRAMDRIFTSPLAN Delmål 1 Alle pasienter med behov for palliasjon har tilbud om IP for å sikre et koordinert og

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og

Detaljer

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø

Innledning og resultater. 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø Innledning og resultater 3-årig interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon. Prosjektkoordinator Arnt Egil Ydstebø ..å gi et helhetlig og kvalitetsmessig godt tilbud til pasienter som trenger lindrende

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no

Etikk. geriatrikurs høsten-2012. Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12. aart.huurnink@stavanger.kommune.no Etikk geriatrikurs høsten-2012 Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem 04.10.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Rett medisinsk behandling og pleie og omsorg av rett kvalitet til rett tid med begrensede

Detaljer

LCP fra legens ståsted

LCP fra legens ståsted LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan for palliative pasienter Kompetanseprogram i palliasjon 20.09.11. Kristin Eikill Individuell plan St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Delavtale nr. 2d MOTTATT 12 JAN 2018 Dokumentavdelingen SSD Helse Stavanger HF Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasj on Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning,

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge TRONDHEIM KOMMUNE KLÆBU KOMMUNE Kompetanseplan for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge Mål Å bidra til at ressurssykepleier opparbeider kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Detaljer

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon?

Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Grunnleggende palliasjon Hvilke pasienter kan ha behov for palliasjon? Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Kompetanseområde lindrende behandling Sola Sjukeheim Mange takk til Aart Huurnink Hva er

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon -Tek kvar og ein sin vesle stein, er snart vår åker rein - Arne Garborg Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommunene og sykehus i Helse Stavanger HF om

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Sykepleie til alvorlig syke og døende pasienter MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner Samarbeid Oslo kommune og Kreftforeningen Utarbeidet av følgende bydeler i Oslo; Alna, Bjerke, Grorud, Stovner,

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning Kris5ansand, april 2015 Geir Andvik, Styremedlem NPF Avdelingssjef, krecavdelinga Helse Førde Bakgrunnsdokumentasjon: NOU 1984:30 Pleie og omsorg for alvorlig syke

Detaljer

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN ADVANCED CARE PLAN TANJA ALME - KREFTKOORDINATOR SULA KOMMUNE / PROSJEKTLEDER BARDO DRILLER - LEGE

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon Tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom kommuner og sykehus i Helse Stavanger HF om kompetanseheving, individuell plan, samhandling og interkommunalt

Detaljer

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Hvordan kan individuell plan og koordinator støtte opp om mestringstiltak for personer med KOLS? Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Koordinerende

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING

Detaljer

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»

primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» «Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting

Detaljer

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest lindrende behandling Helse Bergen foretaksområde Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder av driftsgruppen for fysio- og ergoterapinettverket Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. ÅRSRAPPORT 2017 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling på alle nivå i helsetjenesten, slik at kreftpasienter i alle faser av sykdommen, pasienter med behov for lindrende

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Vestlandsløftet i Rogaland

Vestlandsløftet i Rogaland Rådmannsmøte Bryne 14.6.2013 Vestlandsløftet i Rogaland Prosjektleder Egil Rasmussen, Stavanger kommune Rogaland og ehelse Stavanger og Karmøy sammen med sine respektive sykehus la fra 2003 grunnlaget

Detaljer

Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar

Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Fagdag om skrøpelege eldre Lindrande behandling hos eldre etiske betraktningar Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes Sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune

Detaljer

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,

Detaljer

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2017 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12

Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Kartlegging av den palliative pasient Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde Målsetting Etter denne timen skal du: Ann-Kristin Øren leder av driftsgruppen for sykepleienettverket Tone-Lise Frantzen leder

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 065 2,8 1 588 29 Delvis ledige 1 775 0,7 218 14 Arbeidssøkere på tiltak 659 0,3-146 -18 Kvinner av Helt ledige 2 782 2,4 512 23

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april

KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR. Rmontebello 8 april KREFTFORENINGENS SATSNING KREFTKOORDINATOR Rmontebello 8 april Om Kreftforeningen Over 111 000 medlemmer og ca 17 000 frivillige Kreftforeningen jobber for at: Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer

Detaljer

Prosjektskisse: Den lille forskjellen

Prosjektskisse: Den lille forskjellen Prosjektskisse: Den lille forskjellen Bakgrunn: Hjemmetjenesten har vært et lovpålagt tilbud i kommunene siden 1984. I løpet av denne tiden har tjenesten utviklet seg til å bli en svært avansert tjeneste

Detaljer

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket.

Ved årsskiftet 2016/2017 er det 130 ressurssykepleiere i nettverket. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål ÅRSRAPPORT 2016 Formål med nettverket: Bidra til kompetanseheving og bedre samhandling

Detaljer

Fagråd delavtale 9 (IKT-samarbeid) Rapport til Samhandlingsutvalget

Fagråd delavtale 9 (IKT-samarbeid) Rapport til Samhandlingsutvalget Fagråd delavtale 9 (IKT-samarbeid) Rapport til Samhandlingsutvalget 30.3.2016 Mandat Fagråd delavtale 9 skal følge opp delavtale 9 i praksis, vurdere og bidra til at avtalen fungerer. Gruppen skal gi innspill

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø Hva er tverrfaglighet og hvorfor så avgjørende for palliasjon? Palliativt Team NLSH Bodø som eksempel på tverrfaglig

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Janet Bakken Leder av driftsgruppen

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde. Janet Bakken Leder av driftsgruppen Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde Janet Bakken Leder av driftsgruppen Målsetting med undervisningen Kunnskap om Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold

Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Vestfold Palliasjon i kommunehelsetjenesten - erfaringer fra Generelle erfaringer Status og utfordringer Prosjekter innen palliasjon Kreftsykepleier Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme

Mitt SULA. Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme Mitt SULA Auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg PALLIATIV PLAN ETISK REFLEKSJON - Kunnskap gjennom utvikling Tanja Alme PALLIASJON Kva tenker vi når vi hører ordet? Livet? Døden? Livskvalitet?

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet.

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet. Kunnskap Samarbeid Trygghet mot felles mål Nettverk for ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Stavanger foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen bygger på: Drift av nettverk

Detaljer

Generasjonsanalyse, metode

Generasjonsanalyse, metode Generasjonsanalyse, metode Ut fra de nasjonale ungdata- undersøkelsene som NOVA gjennomfører nasjonalt har jeg laget en analyse om hvordan ungdom i Rogaland forteller at de har det. 14.310 ungdomsskoleelever

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer