Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kartlegging av den palliative pasient. Aart Huurnink Jørpeland, 21.03.12"

Siv Eriksson
8 år siden
Visninger:

1 Kartlegging av den palliative pasient Aart Huurnink Jørpeland,

2 Grunnleggende palliasjon ivaretar: Kartlegging av symptomer og plager Symptomlindring Informasjon Ivaretakelse av pårørende Terminal pleie/ den døende pasient Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene

3 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

4 Hvem har behov for palliasjon? 3 inkluderingskriterier The surprise question : Hadde du blitt overrasket hvis pasienten din skulle dø i løpet av det nærmeste året? Kliniske indikatorer ved langtkommen sykdom, som kreft, organsvikt, demens eller de skrøpelige eldre Valg /Behov: - når en pasient med langtkommen sykdom ønsker palliasjon og velger å avstå fra kurativ behandling når pasienten har et spesielt behov for palliasjon Referanse: Gold Standards Framework

5 Tidlig palliasjon nytter RCT: Randomised controlled study 151 pasienter: 1 gruppe med vanlig kreftbehandling og opplegg på poliklinikken (74) 1 gruppe med kreftbehandling og oppfølging av palliativt team (77 Resultat: livskvalitet var bedre færre pasienter med depressive symptomer 16% vs. 38% mindre aggressiv behandling ( 33% vs. 54%) lengre levetid ( median: 11,6 måneder vs 8,9 måneder)

6 Systematisk kartlegging av symptomer Edmonton Symptom Assessment Scale : ESAS- skjema Systematisk kartlegging av funksjonsnivå og endring den siste tiden: ECOG eller Karnofsky

7 Identifisering av palliative pasienter The surprise question Har pasienten skrantet den siste tiden? Har pasienten økt hjelpebehov? Har pasienten hatt hyppige sykehusinnleggelser? Klare diagnosegrupper med behov for palliasjon: Kreft, ALS,

8 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens Nevrologiske sykdommer (ALS, MS, slag?) KOLS Langtkommen hjertesvikt Kroniske nyresykdom Mange (de fleste) pasienter på sykehjem

9 Kartlegging Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå ESAS Karnofsky Kartlegge behandlingsintensitet brukersamtale, pårørendesamtale, nettverksmøte. Behov for palliative tiltak? Tverrfaglige tiltak.

10 Kronisk organsvikt kreft Alderdom, demens Hvor i sykdomsforløpet er pasienten?

11 ECOG skåre eller WHO skåre 0= Normal aktivitet 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe> 50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol > 50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.

12 Karnofsky perfomance status 100 Normal no complaints; no evidence of disease. 90 Able to carry on normal activity; minor signs or symptoms of disease. 80 Normal activity with effort; some signs or symptoms of disease.unable to work; able to live at home and care for most personal needs; varying amount of assistance needed. 70 Cares for self; unable to carry on normal activity or to do active work. 60 Requires occasional assistance, but is able to care for most of his personal needs. 50 Requires considerable assistance and frequent medical care.unable to care for self; requires equivalent of institutional or hospital care; disease may be progressing rapidly. 40 Disabled; requires special care and assistance. 30 Severely disabled; hospital admission is indicated although death not imminent. 20 Very sick; hospital admission necessary; active supportive treatment necessary. 10 Moribund; fatal processes progressing rapidly. 0 Dead

13 Karnofsky Performance Status for vurdering av fysisk funksjon BESKRIVELSE KARNOFSKY-SKÅR 100 Normal. Ingen plager eller subjektive tegn på sykdom. 90 Klarer normal aktivitet, sykdommen gir lite symptomer. 80 Klarer med nød normal aktivitet. Sykdommen gir en del symptomer. 70 Klarer seg selv, ute av stand til normal aktivitet eller aktivt arbeid. 60 Trenger noe hjelp, men klarer stort sett å tilfredsstille egne behov. 50 Trenger betydelig hjelp og trenger stadig medisinske tiltak. 40 Ufør, trenger spesiell hjelp og omsorg. 30 Helt ufør, men fare for død er ikke overhengende. 20 Svært syk, understøttende behandling nødvendig. 10 Moribund, dødsprosessen i rask frammarsj.

14 Hvor mange av deres pasienter har behov for palliasjon?

15 12 Karnofsky skår og antatt behov for palliasjon hos 39 pasienter på Boganes sykehjem ( 29 med behov for palliasjon) palliasjon ikke palliasjon

Hjemmetjeneste 264 pasienter 280 260 240 220 200 180 160 140 120

16 Hjemmetjeneste 264 pasienter total antall S erie 1 behov for pallias jon S erie 1

17 Er palliasjon en nisje? Sykehjem 39 langtidspasienter 74% av pasientene på langtidsavdelingene har behov for palliasjon til sml. : 70-80% av pasientene på sykehjem har demens diagnosen Hjemmesykepleie- 264 innskrevet ( alle aldre) 16% av pasientene med hjemmesykepleien har behov for palliasjon. Resurssykepleier er involvert i mindre enn halvparten

18 kartleggingsskjema Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon beregnet (8,6/1000) antall dødsfall/år beregnet antall dødsfall på sykehjem ( 40%) behov for palliasjon 80% beregnet antall pas med behov for palliasjon ((35% kreft *80%)+20% andre)av de som ikke dør på sykehjem kommune kommune nummer antall innbyggere ( ) kommune Eigersund Sandnes Stavanger Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Finnøy Rennesøy Kvitsøy totalt i Stavanger HF

19 kartlegging kartleggingsskjema Interkommunalt samarbeidsprosjekt i palliasjon beregnet (8,6/1000) antall dødsfall/år beregnet antall dødsfall på sykehjem ( 40%) behov for palliasjon 80% beregnet antall pas med behov for palliasjon ((35% kreft *80%)+20% andre)av de som ikke dør på sykehjem kommune kommune nummer antall innbyggere ( ) Forsand Strand Hjelmeland Finnøy Rennesøy totalt i Stavanger HF

20 Kartlegging Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå ESAS Karnofsky Kartlegge behandlingsintensitet brukersamtale, pårørendesamtale, nettverksmøte. Behov for palliative tiltak? Tverrfaglige tiltak.

21 Hva kjennetegner gode pasientforløp for palliative pasienter Tidlig identifisering Kartlegging: Hvor i sykdomsforløpet er pasienten? Hva ønsker pasienten? Hva er viktig for deg (nå)? Behandlingsintensitet? God symptomlindring Pasienten får hjelp der de ønsker det Forutseende planlegging: Hva gjør vi hvis?

22 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende og personalet: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

23 Prognose indikator for behov for palliasjon: hos den skrøpelige pasienten Komorbiditet med flere sykdommer med tegn på vansker i å fungere i hverdagen Uttalt funksjonstap som vises i for eksempel ECOG /Karnofsky Forekomst av minst 3 symptomer/funn: -slapphet -lav fysisk aktivitet -vekttap -selv rapportert utmattelse Gold Standards Framework, UK 2008

24 de skrøpelige eldre - palliative tiltak Gjør regelmessig symptomvurdering: Bruk emnene nevnt på ESAS Er det underliggende sykdommer/faktorer som kan bidra til symptomene er behandling mulig? God symptomlindring Evaluer tiltakene Redefiner behandlingsmål sammen med pas og pårørende: hva er realistisk å forvente? - hva gjør vi hvis?

25 Turning points ved KOLS Symptomer Varig dyspnoe For tungpusten for å komme seg ut av huset, eller dyspnoe ved av/påkledning Uttalt fatigue Smerter i kroppen Angst Klarer ikke å harke eller hoste opp alt slim Vil eller kan ikke spise eller drikke 2 eller flere sykehusinnleggelser i løpet av det siste året Takk til: Claes Lundgren, AHS-Viool, Skelleftå Lasaret

26 Gold standards framework The single most important predictive factor in cancer is performance status and functional ability if patients are spending more than 50% of their time in bed/lying down, prognosis is estimated to be about 3 months or less

27 Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009 PPS 50%: sitter mest i en stol, kan ikke jobbe, langtkommen sykdom, betydelig pleiebehov, normal eller redusert matinntak, mentalt adekvat, eller mer eller mindre forvirret

28 Palliative performance scale Michael Downing, MD, Victoria Hospice, B.C, Canada, 2009

29 Forhold mellom den formidlede overlevelsestid: median 90 dager, den forventede overlevelsestid: median 75 dager den virkelige overlevelsestid: median 26 dager Basert på forløpet hos 300 kreftpasienter med langtkommen sykdom Annals of Internal Medicine: Lamont EB, Christakis NA. Prognostic disclosure to patients with cancer at the end of life. Annals of Internal Medicine 2001; 134: )

30 Sykdomsforløp ved demens

31 Kartlegging Kartlegging symptomer, sykdomsutvikling og funksjonsnivå ESAS Karnofsky Kartlegge behandlingsintensitet brukersamtale, pårørendesamtale, nettverksmøte. Behov for palliative tiltak? Tverrfaglige tiltak.

32 Hva kan fastlegen gjøre? Har pas. behov for palliasjon? Hvis ja : - kartlegg behovene - bestill vurdering av hjemmesykepleien - avtal oppfølging Ved behov for tiltak: Avklare behandlingsintensitet Delta i tverrfaglige møter Avtal tilgjengelighet Individuell plan for palliasjon - oversikt over tilgjengelige ressurser og ansvarliggjøring av samarbeidspartnere

Like dokumenter

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12

Hvem er den palliative pasient? Aart Huurnink Sola, 16.10.12 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming ( an approach ) Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og