Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi"

Bendik Hoff
7 år siden
Visninger:

1 Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

2 Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og sykdomsprognose (kurativ eller palliativ setting, forventet levetid) Symptomer/forhold som gjør at fysioterapi er kontraindisert/må utøves med forsiktighet Bolig, jobb, familie/sosialt nettverk Kontakt med offentlige/ frivillige instanser?

forventet levetid) Symptomer/forhold som gjør at fysioterapi er kontraindisert/må utøves

3 Samtale Bruke tid og bli kjent Hva er viktig for pasienten? Hva er pasientens største utfordring? Hvilke ressurser har pasienten? Hva er pasientens forventning, motivasjon og ønske?

4 Klinisk undersøkelse Pasientens innsikt i egen situasjon, motivasjon for behandling, ønsker og behov. Generell funksjonsevne: ADL, forflytting, gangfunksjon/gangdistanse. Spesiell funksjon: Muskelstyrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon, avspenningsevne, nevrologisk funksjon: perifer sensibilitet og pareser. Symptomer (ESAS) Smerter (smertekart) Lungefunksjon

Spesiell funksjon: Muskelstyrke, bevegelighet, balanse, koordinasjon, avspenningsevne,

5 Skjelettmetastaser ved lungekreft Begrenser levetid Smerter Lytiske. I hovedsak aksialt Kan føre til nedsatt bevegelighet, patologiske frakturer, innklemming av nerver. Medullakompresjon Strålebehandling (44%)

6 Fysisk funksjon (FF) Kreftbehandling og symptomer kan redusere FF betydelig. Mange kreftpasienter er redde for å gjøre noe galt og blir overdrevent passive. Inaktivitet fører til ytterligere tap av funksjon Lungekreftpasienter er ofte eldre, mange har levd et passivt liv før de blir syke.

Mange kreftpasienter er redde for å gjøre noe galt og blir overdrevent

7 Fysiske og psykiske plager Tungpust Smerter Hoste- og piping i brystet Nedsatt matlyst og vektreduksjon Depresjon og søvnvansker Fatigue: «Jeg har sittet på sofaen og sett tomt ut i luften i to måneder»

8 Fysisk aktivitet (FA) Generelle positive effekter av å være fysisk aktiv. Tidligere ble gjerne kreftpasienter rådet til å holde seg i ro. En økende antall studier viser at FA er gunstig også for kreftpasienter FA reduserer sjansen for å føle seg trett, gir bedre selvfølelse, livskvalitet og psykisk velvære. Et riktig forhold mellom aktivitet og hvile er svært viktig Individuell tilnærming

En økende antall studier viser at FA er gunstig også for kreftpasienter FA reduserer sjansen for

9 Studie; Trening av pasienter opr. for lungekreft Elisabeth Edvartsen, Norges Idrettshøgskole, 2010 Testing av lungekreftpasienters form; pre-oprativt, etter 6 uker og 6 mnd. 69 lungekreftopererte som skulle trene styrke og kondisjon 3x pr uke i 20 uker. Kontrollgruppe med 30 personer som ikke skulle trene. God effekt på postoperativ hard trening.

lungekreftpasienters form; pre-oprativt, etter 6 uker og 6 mnd.

10 Lungefunksjon Dyspnoe Respirasjonsleie og frekvens Thorax; form og elastisitet Bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur Hoste- og støt-teknikk, evne til å løsne og fjerne lungesekret O2-tilførsel? Sekret; lokalisasjon, mengde og konsistens Smerte Hva forverrer dyspne?

støt-teknikk, evne til å løsne og fjerne lungesekret O2-tilførsel?

11 Respiratoriske panikkanfall Terapeuten bør opptre rolig, men bestemt. Være kroppsnær, prøve ut ulik berøring. Rolige bevegelser. Prøve å lede respirasjonen basalt for å påvirke til en roligere inspirasjon. Pasienten trenger ofte morfin/ beroligende midler. Pårørende må trygges under anfall.

Prøve å lede respirasjonen basalt for å påvirke til en roligere

12 Smerter Smerteanamnese: Lokalisasjon, utstråling, karakter, intensitet, varighet, variasjon. Benytte selvrapportert smertekart og ESAS. Observasjon av smerter ved aktivitet.

13 Andre symptomer Fatigue Kvalme Depresjon og angst Kognitiv svikt Utfordringer med ødem/ sirkulatoriske forhold. Parastesier/polynevropati i fingre/hender

14 Aktuelle tiltak Funksjonell trening, øvelser Lungefysioterapi Symptomlindring Avspenningsteknikker

15 Funksjon Optimalisere funksjon, mest mulig selvstendighet og verdighet. Bedre, vedlikeholde, kompensere, tilrettelegge. Tilleggsgevinster: redusert kvalme, fatique, søvn, depresjon, med mer.

16 Hvordan ivareta funksjon? Trening av styrke, bevegelighet, stabilitet og utholdenhet. Bruke gode faser. Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet Veiledning og oppmuntring til egentrening Veiledning av pasient, pårørende, pleiepersonell i forflytning m.m Obs på pasientens begrensninger, uttrøtting og kontraindikasjoner.

Funksjonstrening, vektbæring/belastning av skjelettet Veiledning og oppmuntring til

17 Hjelpemidler Hjelpemidlene passiviserer ikke, men kan gi muligheter. Aktuelle hjelpemidler kan være Skinner, strømper, belter, nakkekrage, forflytningshjelpemidler, ganghjelpemidler, rullestoler, ståseng Ha respekt for pasientens reservasjoner!

18 Lungefysioterapi Aktive øvelser Ulike øvelser Aktiv syklus Dype innpust Leppeblås Sekretmobilisering Bruk av ulike hjelpemidler; f.eks. mini-pep.

19 Lungefysioterapi Aktive øvelser PEP-fløyte (mini-pep/pusterør) Forlenger utpust Et redskap i slimmobilisering 10 dype inn- og utpust. (Gjerne en gang i timen)

Lungefysioterapi Slimmobilisering Hente og løsne Flytte slimet oppover i luftveiene forbi stemmebåndene Fjerne slimet med minimal belastning på luftveier

20 Lungefysioterapi Slimmobilisering Hente og løsne Flytte slimet oppover i luftveiene forbi stemmebåndene Fjerne slimet med minimal belastning på luftveier Fjerne Skjer ved hosting og støteteknikk SEKRET- MOBILISERING Løsne Skjer ved innpust, inhalasjon og fysisk aktivitet Flytte Skjer ved utpust, PEP og støt

luftveier Fjerne Skjer ved hosting og støteteknikk SEKRET- MOBILISERING

21 Lungefysioterapi Passive øvelser- med bistand. Aktivt ledede bevegelser Skulderbladmobilisering Taktil stimulering Lette vibrasjoner under avslutningen av ekspirasjonsfasen Hostestøtte Obs! Skjelettmetastaser Drenasjestillinger

22 Symptomlindring Varme Berøring/massasje Passive bevegelser Avspenningsteknikker Lymfedrenasje Tens mot smerte og kvalme Colonmassasje

23 Når skal man trekke seg ut?

24 Takk for oppmerksomheten!

25 Hva kan vi alle gjøre

26 Bruk av måleredskaper ESAS; Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) Smertekart Breathless Assessment Guide; kartleggingsredskap, utarbeidet for palliative pasienter med dyspnè

27 WHO/ECOG-status 0 = Normal aktivitet. 1 = Begrensning ved fysisk aktivitet. Oppegående, kan gjøre lett arbeid. 2 = Oppe >50% av dagtid. Selvhjulpen, kan ikke arbeide. 3 = I seng eller stol >50% av dagtid. Noe hjelpetrengende. 4 = Helt sengeliggende. Helt hjelpetrengende.

28 Edmonton Symptom Assessment System (ESAS-r) Vennligst sett ring rundt det tallet som best beskriver hvordan du har det NÅ: Ingen smerte Verst tenkelig smerte Ingen slapphet(slapphet = mangel på krefter) Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet(døsighet = å føle seg søvnig) Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon Verst tenkelig depresjon (depresjon = å føle seg nedstemt) Ingen angst (angst = å føle seg urolig) Verst tenkelig angst Best tenkelig velvære Verst tenkelig velvære (velvære = hvordan du har det, alt tatt i betraktning) Ingen Verst tenkelig. Annet problem (f.eks. forstoppelse)

Like dokumenter

Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase

Fysioterapi til kreftpasienter i palliativ fase Spesialist i onkologisk fysioterapi og kreftkoordinator, May-Britt Asp Fagdag for helsepersonell i Verran, Inderøy, Snåsa og Steinkjer 16.09.09 Den palliative