Tungpust dyspné hva er nå det?

Transkript

1 Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

2 Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra første leveår til voksne) Ortopné: Pustevansker i liggende stilling Nokturnal dyspné: Pasienten våkner på natten pga pustevansker

3 Dyspné Tungpust er et enkelt begrep men: Uklart fordi det kan være utrykk for en rekke prosesser. Alt fra dårlig kondisjon til livstruende sykdom. Som symptom møter vi det daglig: Hvordan vi oppfatter det er avgjørende for den videre behandling. Husk: Allmennpraktikeren møter mennesker som klager over tung pust, mens spesialisten pasienter som allerede har en diagnose.

4 Dyspné: Tungpust er en subjektiv følelse av ubehag ved pusting Kvalitativt distinkte opplevelser som kan variere i intensitet. Forskjellene kan forklares neurofysiologisk. Modell: Det sendes ut signaler fra luftveiene = Følelse Signalene oppfattes som unormale = Symptom Dersom det er nødvendig med medisinsk tilsyn = Sykdom

5 Hvor vanlig er dyspné? Oslo 1972: 16% tungpustet i motbakke, 2% i ro. HUNT 2010: 12% ett eller flere anfall med tungpust siste 12 mdr. 2 4 % av konsultasjoner i allmennpraksis. 10% av kontakter er dyspné en del av problemet

6 Årsaker til tungpust 90% hjerte eller lungesykdommer. Lunger og luftveier ca 70% av disse! Fra Hollandsk allmennpraksis: Praksispopulasjon og pasient - 70 år gammel, 25% akutt eksrøyker, bronkitt gradvis tungpust? 10% hjertesvikt 9% astma 8% ØLI 24% astma 15% kols 14% hjertesvikt 12% kronisk bronkitt 10% akutt bronkitt

7 Viktige årsaker til tungpust: Lunge: Astma, kols, akutt bronkitt, pneumoni, laryngitt, lungeemboli, bronkiolitt, pneumothorax, fremmedlegeme, epiglotitt, interstitiell lungesykdom, lungekreft. Hjertesykdom: Hva tenker pasienten? Hjertesvikt, hjertearytmi, klaffefeil Andre sykdommer: Angst/depresjon, anemi

8 For å hjelpe oss å skille: Anamnesen Gir mange holdepunkter og det arbeides med spørreskjema som skal kunne hjelpe oss å skille mellom forskjellige tilstander. For eksempel ved kols: Skyldes tungpusten hyperinflasjon - luften fanges i lungene og selv ved lett anstrengelse opplever pasienten det slitsomt å få nok luft. Deres opplevelse er alltid at de må ta i, bruke krefter på pustingen.

9 Fra anamnesen: Akutt eller kronisk Kvaliteten på tungpust Tungpust eller kortpust Inspiratoriske eller ekspiratoriske plager Noen spesielle diagnoser.

10 Akutt eller kronisk. Akutt: Kan være livstruende Akutt hjertesvikt, astma, pneumoni, lungeemboli, angst. Akutt og alvorlig: Vitale tegn som BT, puls, sikulasjon.

11 Kronisk tungpust. Tid til å utrede over flere konsultasjoner 1/3 mer enn en årsak! Kan være vanskelig å skille: Hjerte eller lunge? Viktige faktorer: Alder, risikofaktorer, tidliger sykdommer

12 Kvaliteten på tungpust, hvordan oppleves den? De vanligste opplevelsene har med pust og anstrengelse å gjøre: pusten er tung, krever arbeid. Andre opplever stramming/tyngde. Opplevelsen er et utrykk for den underliggende sykdomsmekanisme Kan brukes for å skille mellom diagnosegrupper.

13 Anamnese: Hvordan opplever pasienten plagene? Ved astma Pasientene har en følelse av tetthet tranghet i brystet Opplevelse er ofte ikke anstrengelsesrelatert Ved lungefibrose: Pasientene karakteriseres ved at de puster raskt og overfladisk Ved hjertesvikt Pasientene har følelsen av å bli kvalt ved ekspirasjon. De er også følsomme for stillingsforandringer.

14 Anamnese: tungpustet eller kortpustet? Kortpustethet (takypné) Sees ofte ved: Graviditet, feber, overvekt, smerte i brystet, acidose, anemi og angst. De opplever sjelden dyspné og har ofte symptomer i hvile. Anfallsvis tungpust: Sees ved astma og ved nattlige plager hos pasienter med hjertesvikt Gradering av pustevansker: Lett å fylle ut for pasientene Gir godt utrykk for endringer fra gang til gang. Flere skjema er i bruk; MRC Dysponea Index

15 Inspiratoriske plager Dyspnoe oppleves ofte i begge respirasjonsfaser. Inspiratorisk dyspnoe Sees ved problemer i øvre luftveier. Hos barn ved falsk krupp, fremmedlegemer, glottisødem, larynxspasmer- tumor eller kompresjon av luftveiene (glandelsvulst, struma)

16 Ekspiratoriske plager Er typisk for obstruktiv lungesykdom, men oppleves også av hjertesyke. Plagene forverres oftest ved anstrengelse og kan være stillingsbetinget særlig ved hjertesykdom.

17 MRC gradering av tungpust. Grad 1: Ingen dyspné annet enn ved kraftig anstrengelse Grad 2: Dyspné ved gange opp en liten bakke. Grad 3: Dyspné begrenser gange (går saktere enn andre) og må stoppe for å hvile. Grad 4: Må stoppe for å hvile etter ca 100 meters gange på flatmark. Grad 5: Dyspné hindrer pasienten å gå ute og klare daglige aktiviteter.

18 Hyperventilasjon: emosjonelt preget klinisk bilde Ofte år Mangeartete kroppslige plager Fravær av disposisjon for hjertesykdom Empatisk og lyttende holdning God interaksjon vil roe ned bildet. Puste i pose eller oksimetri.

19 Dyspné hos barn Nesten 100% grunnet infeksjoner eller astma Hoste, piping forekommer hos >60% av barn Alt er ikke astma! Andre muligheter: Husk på øvre luftveier. Bronkiolitt, aspirasjon, fremmedlegemer, krupp, stemmebåndspareser. Andre sjeldne årsaker kan være misdannelser og retrosternale oppfyllinger,hjertesykdom eller iblant refluks øsofagitt. Ha en lav terskel for å gi forsøksbehandling med antiastmatika, Husk å seponere eller å gå ned i doser over tid.

20 OBS: Lunge embolier Er vanskelige å diagnostisere. De følger ikke noe bestemt mønster og kan ligne nesten alle andre tilstander Bør mistenkes der det er et stort misforhold mellom funn og symptomer Mange blir oversett!!

21 Kasuistikk Pasienten er en 54 år gammel mann. Han jobber som vaktmester, tidligere mild hypertensjon ellers forøvrig frisk. Medisiner: Norvasc 5 mg x 1 Røyker 20 pr dag. Høyde 173 cm, vekt 98 kg. BMI = 32 Kommer for sykemelding, opplever at arbeidet er blitt for tungt. Finner ikke noe spesielt ved vanlig klinisk status, bortsett fra lette ankel ødemer.

22 Videre anamnese Pasienten lever et sedat liv. Har i mange år hatt røykhoste om morgenen Siste 2 år opplevd at han blir tungpusten i trapper, fortere sliten enn før. Hoster ikke om natten, ligger flatt i sengen. Ingen allergi eller eksemplager Hva tenker du??

23 Mulige diagnoser: Lungesykdom: Astma? Kols? Hjertesykdom: Hjertesvikt? Angina? Andre??

24 Spirometri:

25 Konklusjon Dyspne er vanlig symptom i allmennpraksis. Kan tyde på en rekke sykdommer alt fra akutte og livstruende til kroniske livsstilssykdommer Systematisk anamnese vil gi nyttige opplysninger. Ofte nødvendig med tilleggs undersøkelser