«Den gode død i sykehjem»

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«Den gode død i sykehjem»"

Ådne Evensen
8 år siden
Visninger:

1 «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no

2 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i egen bolig. Offentlige publikasjoner og fagrapporter samt nordiske forskningsartikler relatert til palliativ omsorg er relatert til sykehuspasienter

3 Tabell 1.Andel kreft dødsfall vs. andre årsaker etter dødssted, Norge totalt (Agenda Kaupang 2012 kilde SSB). Diagnoser Hjemme/ Sykehjem Sykehus Totalt Utenfor institusjon Kreft 12% 40% 48% 100% Ikke kreft 22% 44% 34% 100% Totalt 19% 43% 38% 100%

4 Utvalg av kommuner Vi ønsket å lære mer om forventede dødsfall, og valgte andel kreftpasienter som over en femårsperiode hadde dødd hjemme. Vi valgte tre kommuner med en andel < 10 % hjemmedød og tre kommuner med > 20 % hjemmedød. (Kvam, Kristiansand og Stjørdal vs. Eidsvold, Ski og Bærum)

5 Metode (sykehjem, N=70) Sykehjem i de utvalgte kommunene ble kontaktet. Ledelsen fikk skriftlig og muntlig informasjon. Kort etter et dødsfall ( ) ble en sykepleier intervjuet pr. telefon (det internasjonale vurderingsskjemaet for palliativ omsorg RAI-PC (

The RAI-PC An Assessment Instrument for Palliative Care in all settings Generell informasjon Sosialt nettverk Smerter og andre symptom Kognitiv

6 The RAI-PC An Assessment Instrument for Palliative Care in all settings Generell informasjon Sosialt nettverk Smerter og andre symptom Kognitiv evne og kommunikasjon Stemningsleie Funksjonsstatus (ADL) Spesielle ønsker Åndelige behov Formelle tjenester/ omsorgsbehov Selve dødsøyeblikket 6

7 Diagnose: Innleggelse i sykehjem Innleggelsesdiagnose vs dødsårsak Innleggel se % Dødsårsa k % Alzheimer/annen demens Hjertesvikt Lungebetennelse Slag 17 6 Kreft KOLS 9 4 Hoftebrudd? 7

8 Figur 1. Botid i sykehjem

9 Figur 2. Forventet dødsøyeblikk

10 Utskrivningsklar? M, ca 90 år (0 mnd).pasienten ble overført fra sykehus til sykehjemmet i ambulanse med diagnosen hjertesvikt og lungebetennelse. Pleieren mente at aldri skulle vært overført, han døde noen timer senere av hjerteinfarkt.

11 Døde i sykehus K, ca 90 år (1 mnd) Pasienten hadde svelgvansker etter hjerneslag. Hun fikk så aspirasjonspneumoni og ble innlagt i sykehus, hvor hun døde kort tid senere.

12 Pneumoni K, ca100 år, (0 mnd) Hun kom fra sykehus og levde bare tre dager etter at hun kom til sykehjemmet. Hun knep munnen sammen, ville ikke ha mat eller antibiotika. Pasienten sovnet stille inn hun var rolig og smertefri.

13 Hva med evt. medisiner jus? K, ca. 90 år, 80 mnd. Hun fikk antibiotika for sin lungebetennelse. Hun hadde problemer med å svelge, selv om tablettene ble knust. Sykepleieren spurte sønnen, som var blitt tilkalt, hva han ønsket at de skulle gjøre. Sønnen svarte «Bare at mor ikke skal ha smerter.» Sykepleieren ringte Legevakten og fikk forordnet morfin. Sykepleieren fortalte i intervjuet at det burde vært unødvendig og ringt legevakten for å få morfin. Sykehjemmet skulle hatt det i beredskap.

14 Lårhalsbrudd II Mann ca. 80 år, han hadde bodd ni år i sykehjem. Han hadde et sammensatt sykdomsbilde. Han deltok hver dag på alle måltider i spisestua inntil han brakk lårhalsen. Han lå to uker i sykehus for så å komme tilbake til sykehjemmet. Han kom seg aldri etter sykehusoppholdet og fikk en lungebetennelse og ble akutt svært dårlig. Han ble innlagt i sykehus med ambulanse som øyeblikkelig hjelp. Tilsynslegen var ikke til stede, så sykepleierne våget ikke vente på medisinsk faglig bistand. Han ble så liggende ca. 1 uke før han døde på sykehuset.

15 Kreft I Mann ca. 65 år, han hadde ikke oppsøkt lege for sine plager og da han til sist fikk diagnosen hjernetumor med spredning, var det ingen livsforlengende behandling å tilby. Han ble overført til sykehjem, men ville ikke ta i mot noe hjelp. Han benektet at han var syk. Han ønsket bare å få være i fred. «Alt var bra», sa han «han hadde ingen smerter.» Pasienten var oppe til dagen før han døde. han reiste seg opp, selv om beina ikke kunne bære han, var svimmel. Han var svært avmagret. Han spiste vanlig kost men fikk i seg lite, men fikk i seg drikke.

16 Kreft I forts. En uke før han døde spurte sykepleier om han hadde vondt noen steder. Da svarte han "Ja, i hele kroppen". Han ville ikke ha smertestillende, men var glad for morfinplaster. Han tok også imot hostestillende. Den dagen han døde gikk han ogspå morfininjeksjon. Etter tre uker i sykehjem død pasienten stille og rolig.

17 Tabell. Ulike plager og symptomer. N=70 Ulike plager % Tretthet (fatigue) 62 Tørr munn 59 Smerter 57 Tungpustenhet 41 Angst og uro 39 Vansker med å hoste opp seigt slim 33

18 Siste tre levedøgn. 85+, sykehjem(n=48) og sykehus (N=89)

19 Siste tre levedøgn 2012 Karakteristika Kreft Andre diagnoser Sykdomsdiagnose 1 14% 86% Alder Mn (Sd) 81 (8,7) år 88 (9,2) år Kvinner 30% 72% Liggetid Mn (Sd) 1,2 (2,6) år 2,7 (3,1) år Alzheimers eller annen demens 10% 58% Fall siste 30 dager 10% 7% Perifere ødemer 20% 19% Trykksår - 20% Åndenød 40% 41% Fatique 70% 61% KMI 3 (< 20,5kg/m 2 ) 33% 63% Dehydrert 60% 48% Morfin scopolamin s.c. 70% 45%

20 Underernært, men gammel og mett av dage

21 Tabell 4: Kroppsmasseindeks som illustrerer ernæringsstatus. N=49. Angitt i prosent.

22 Figur 6 4 Siste tre levedøgn. Ulike symptomer i sykehjem, 85+ (N = 48) og sykehus (N = 89) 90% 89% 80% 70% 67% 71% 63% 66% 78% 66% 60% 52% 50% 40% 40% Sykehjem Sykehus 30% 27% 27% 20% 17% 10% 0% Tretthet Smerter Tørrmunn Åndenød Seigt slim Delir

23 Tabell Medikamenter Ulike typer medikamentgrupper % Antipsykotisk/Neuroleptika 10 Angstdepende 15 Antidepressiva 3 Sovemedikamenter 9 Smertestillende 80* Kvalmestillende 10 * Av disse var det 64 % som fikk morfin s.c.

24 «De er så lette de som blir båret ut av sykehjemmet» (Peter F. Hjort)

25 Personlige ønsker (familien) Finnes ikke 1. Finnes i journalen 2. Muntlig avtale (1 eller 2) a. Livstestamentet ingen gjenopplivning 33% b. Ingen intubering --- c. Ingen sykehusinnleggelse 37% d. Ingen intensiv behandling i sykehus 27% e. Ingen sondemating eller hydrering 14% f. Medisineringsrestriksjoner 3% g. Andre behandlingsrestriksjoner 4% h. Spesielle ønsker 26%

26 Behandling i sluttfasen En fikk kunstig væsketilførsel Ingen intravenøs, im. eller sc. Antibiotika Evt. knusing av tabletter Når pasienten ikke lengre kan svelge er evt. medikamenter seponert. Morfin evt. skopolamin ble benyttet hos 64%, i hvert fall en dose.

27 Hvem var tilstede i dødsøyeblikket?

28 Historien om min død Inger-Johanne Martens (83) kjente døden komme. Hun ønsket at det skulle gå raskt og smertefritt. Det gikk seks dager fra hun satt hos frisøren til livet var over på St. Paulus sykehjem ks/artikkel.php?artid=

29 Den gode død Smertefri Rolig og fredfylt Ingen alvorlig åndenød eller surkling Pårørende tilstede Evt. en pleier tilstede

30 Oppsummering Mange av pasientene hadde en lav kroppsvekt, var dehydrerte og plaget av munntørrhet. Samtaler om døden og planer for sluttfasen kunneblitt dokumentert bedre. En større klinisk innsikt i å se når dødsøyeblikket nærmer seg vil kunne gi tid til samtale med pasienten og bedre informasjon til de pårørende. Når det imidlertid ble klart at dødsøyeblikket nærmet seg, hadde flere av sykehjemmene et terminalregime. Det var 80 % som hadde fått smertestillende medisiner, og av disse fikk 64 % morfin sub cutant.

31 Takk for oppmerksomheten! 31

Like dokumenter

Palliasjon en innføring i omsorg ved livets slutt. Liv Wergeland Sørbye, professor Diakonhjemmet høgskole

Palliasjon en innføring i omsorg ved livets slutt. Liv Wergeland Sørbye, professor Diakonhjemmet høgskole Disposisjon Kort historikk Viktige prinsipper i palliativ omsorg Aktuell forskning Den moderne