Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06."

Elin Berge
8 år siden
Visninger:

1 Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

2 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse

3 3 forskjellige kontekster innen onkologi 1. Kurativ behandling 2. Palliativ behandling, tumorrettet 3. Palliativ behandling, livets sluttfase

4 Kurativ behandling Pasient med svelgplager over flere måneder Påvises kreft i overgangen spiserør/magesekk 3 neoadjuvante cellegiftkurer Operasjon 3 adjuvante cellegiftkurer

5 Why do patients with weight loss have a worse outcome when undergoing chemotherapy for gastrointestinal malignancies? H. J. N. Andreyev, A. R. Norman, J. Oates and D. Cunningham European Journal of Cancer Volume 34, Issue 4, March 1998, Pages

J. N. Andreyev, A. R. Norman, J. Oates and D.

7 Primær kakeksi Metabolske forstyrrelser Faktorer hos svulsten medfører redusert appetitt muskelnedbrytning tap av fett Kan ikke reverseres

8 Informasjon om kakeksi Kreftsykdommen i seg selv forårsaker endringer i kroppen som gir nedsatt matlyst og nedsatt evne til å nyttiggjøre seg næring. Symptomene på kakeksi er kraftløshet, nedsatt matlyst, fysisk funksjonssvikt og vekttap. Ikke den nedsatte matlysten og det lave næringsinntaket som gir de andre symptomene.

Symptomene på kakeksi er kraftløshet, nedsatt matlyst, fysisk funksjonssvikt og

9 Sekundær kakeksi Normal metabolisme Redusert matinntak eller økt tap Pga. bivirkninger, obstipasjon, stomatitt, smerter, kvalme, Kan behandles

10 Informasjon/kommunikasjon Både pasient og pårørende. Uenighet om mat er vanlig og kan uroe både pasient og pårørende. Informasjon om kakeksi

12 Råd: Hva har pasienten lyst på? Energitett mat. Mye proteiner. Små, appetittvekkende måltider. Økt måltidshyppighet.

13 Hva trenger man? Oppegående: kcal/kg/dag Sengeliggende: kcal/kg/dag Eldre >70: reduser med 10 % Yngre: vurder øk 10 % Væskebehov: ml/kg/dag (obs tap)

14 Nasogastrisk sonde Førstevalg ved kortvarig ernæringsbehov

15 PEG = perkutan endoskopisk gastrostomi Førstevalg når tarmen fungerer Næringsmengden trappes opp over 3 dager Retensjon, diaré, forstoppelse

16 TPN = total parentral ernæring Førstevalg dersom tarmen ikke fungerer Behov for SVK og stell av denne Kan gis hjemme timer

17 Forsiktighetsregler ved oppstart av ernæring Overbelastningssymptomer ( refeeding syndrome ) fosfat, kalium (skal monitoreres hos underernærte ved oppstart) lungeødem, hjertesvikt Hos underernærte: trapp opp over dager

kalium (skal monitoreres hos underernærte ved oppstart)

18 Hva kan man oppnå? Ved langtkommen kreft Ofte ikke mulig å reernære Mulig å bremse utviklingen Mulig å lindre symptomer på kakeksi

19 Når bør man ikke begynne med sonde- eller iv ernæring? Ved forventa levetid <2-3 mnd NB!! Ernæring og væskebehandling er alltid en viktig del av støttebehandlingen til pasienten med mindre forventet levetid er svært kort.

20 Når avslutte ernæring? Kort forventet levetid (dager-uker) Økende katabol tilstand Økende leversvikt

21 Væskebehandling Døende pasienter trenger mindre væske fysiologisk sett Følelsesladd

22 Kan iv væske lindre tørste? McCann (1994): 62% ikke problem, lindret av munnstell og små slurker vann Ellershaw (1995): 90% tørst/tørr i munnen, men ikke sammenheng med hydreringsgrad Svar: NJEI

23 Kan iv væske føre til mindre uro? Uro vanlig i terminalfasen Nyresvikt Morfinmetabolitter Bruera (1995): Noe nedgang med væske iv opptil 1000 ml Svar: JA

24 Kan iv væske forverre dyspné og ascites? Ellershaw (1995): ingen sammenheng Musgrave (1995): ingen sammenheng Mortia (2005): Forverring >1000 ml Fritzson (2015): Forverring ved store volum Svar: NEI <1000 ml

25 Subkutan væsketilførsel Butterfly Helst buk, men også thoraks, under kragebeinet, overarm, lår NaCl eller glukose (ikke Ringer) ml, ml/t

26 Anbefalinger Små slurker vann og minimalt med mat er tilstrekkelig for å redusere tørste og sult i terminalfasen Behandling av munntørrhet er viktig Væske kan ev. gis subkutant Opptil 1000 ml kan forsøkes ved uro

28 Hvorfor er det så vanskelig å avslutte slik behandling? Svært emosjonelt Kulturelle forskjeller Liten grad av konsensus mellom legene Vanskelig å si noe eksakt om prognose Feiltolkes tidvis som aktiv dødshjelp

29 The European Association of Palliative Care Parenteral ernæring skal vurderes hos pasienter med; God allmenntilstand Forventet levetid >3mnd Hvor man antar at død kan inntreffe pga anoreksi/kakeksi, ikke av kreftsykdommen Info om kateterinfeksjoner, tromboserisiko, pneumothorax, overvæsking, leversvikt.

32 Hvis ikke konfrontert med aktuell problemstilling tidligere Etiske problemer Følelse av lovstridighet Strider mot religiøs/spirituell overbevisning Så på det som aktiv dødshjelp Følte seg dårlig informert

34 Følelser assosiert med avslutning av ernærings- og væskebehandling Hjelpesløshet Dårlig følelse ovenfor pasienten og pårørende Mangel på dialog (innad i behandlingsgruppen) Skyldfølelse Følelse av å ikke gi god nok pleie Usikkerhet Helsearbeidere med over 10 års erfaring, hadde en høyere andel etiske problemstillinger

35 God symptomlindring Hjelpe pasienten å leve den tid han har igjen: økende hjelpeløshet - plagsomme symptomer Respekten for pasientens liv innebærer også respekt for at døden for mange alvorlig syke er en befrielse, ikke den siste fiende som skal bekjempes for enhver pris. En meningsløs behandlingsinnsats de siste dager er ikke forenlig med en god legeetikk.

36 Erfaringer?

Like dokumenter

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og