Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv"

Olav Ole Ødegaard
8 år siden
Visninger:

1 Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS

2 Disposisjon Bakgrunn Bieffekter Hva sier forskningen intervensjonsstudier Hva er pasientens behov? Utfordringer

3 Presentasjon av forskningsfeltet - bakgrunn Økende forekomst av kreft Tarm Prostata Bryst Lunge Gynkreft

4 Kreftbehandlingen Mer bruk av multimodal behandling gir flere bivirkninger Kreftbehandlingen medfører nesten alltid bivirkninger og redusert fysisk aktivitet over kortere eller lengre tid Enkelte bivirkninger kan vare lenge

alltid bivirkninger og redusert fysisk aktivitet over

5 Vanlige bieffekter (voksne) Aldringsprosesser i kroppen kan fremskyndes Smerter i muskel/skjelett systemet (aromatasehemmere) Redusert muskelkraft/muskelatrofi Nedsatt fysisk funksjon Lymfødem og nedsatt bevegelighet i skulder/arm Fibrose, uelastisk bløtvev (stråleterapi) Fatigue Insomnia Vektøkning (forandring i kroppssammensetning) Polynevropati (taxaner) Angst/depresjon/kognitiv svikt/humørsvingninger

nedsatt bevegelighet i skulder/arm Fibrose, uelastisk bløtvev (stråleterapi) Fatigue Insomnia

6 Kreftbehandlingen Kirurgi Strålebehandling (forskjellig latenstid) Medikamentell behandling - Kjemoterapi - Antihormonterapi (over lang tid 3-5år) - Immunterapi

7 Definisjon av rehabilitering Rehabilitering skal gi kreftpasienter bedre muligheter til å håndtere endringer som skyldes sykdom, behandling eller langtidsfølger, og skal forbedre og gjenoppbygge tapte funksjoner. (Kreftforeningens definisjon av rehabilitering)

skyldes sykdom, behandling eller langtidsfølger, og skal

8 Sammenligning kreftpasienter og normalbefolkningen FAFO-studie en norsk registerstudie kreftoverelevere diagnostisert i 1999 matchet mot kontroller I arbeid 3-5 år etter diagnose Kreftpasienter 64 % kontroller 69 % Tungt arbeid, høy alder, lav utdannelse, ko-morbiditet og visse kreftformer predikerer utfall fra arbeidslivet

532 kontroller I arbeid 3-5 år etter diagnose Kreftpasienter 64 % kontroller 69 %

9 Relevant forskning kreft-rehab

10 Forskning trening/fysisk aktivitet og kreft : 17 kliniske studier / RCT studier 0 meta-analyser : 78 kliniske studier / RCT studier 1 meta-analyse : 556 kliniske studier/ RCT studier 39 meta-analyser

1991-2000: 78 kliniske studier / RCT studier 1

11 Meta-analyse- Effekt på fatigue ved styrketrening vs uten trening prostata- og brystkreft (Cramp 2010)

12 Meta-analyse- Effekt på fatigue ved utholdenhetsstrening vs uten trening (Cramp 2010)

13 Effekt på muskelstyrke av 3 mnd systematisk trening under pågående hormonbehandling ved prostatakreft Muskelstyrke Trening Control (Segal 2003)

hormonbehandling ved prostatakreft 44 43

14 Review: Sammendrag av effekt av styrketrening/utholdenhetstrening (Speck 2009) 66 studier ble inkludert Lengde intervensjon: 40% hadde >3 mnd intervensjon Type intervensjon: Utholdenhetstrening /styrketrening Mengde trening: Moderat til høy (30-45min 3-4 g pr uke eller 3-5 timer pr uke). I snitt 3 mnd Gjennomsnittlig deltagere: 40 pasienter i hver gruppe RCT studier: 90%

Utholdenhetstrening /styrketrening Mengde trening: Moderat til høy (30-45min 3-4 g pr uke

15 Forts: sammendrag av effekt av styrke- /utholdenhetstrening 80% brystkreft, resten lunge, prostata og tykktarm Resultater Fysisk aktivitetsnivå (16): signifikant P<0.01 Muskelstyrke (7) Vekt (14) Fettprosent (5) BMI (16) Fatigue (14) Utholdenhet (14) signifikant P<0.05 Livskvalitet sumskår (16) Body image. Mentale forhold ikke signifikant Redusert nivå insulin (4) Smerte

01 Muskelstyrke (7) Vekt (14) Fettprosent (5) BMI (16) Fatigue (14) Utholdenhet (14)

16 Lymfødem og styrketrening - brystkreft Forfattere/ Publ årstall Ahmed 2006 Courneya 2007 Sagen 2008 Schmitz 2009 Intervensjon/ type aktivitet Styrketrening m/ vekter 2x i uken 6 mnd 1)Styrketrening m/vekter 2)Utholdenhetstrening 3)Ingen trening 3x i uken 4 mnd 1)Styrketrening m/ vekter 2) Ingen trening 2-3 g i uken 6 mnd 1)Styrketrening m/ vekter 2) Ingen styrketrening Resultater Forekomst av lymfødem Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem eller armvolum i løpet av 6 mnd Ingen sign forskjell i hvor stor andel som fikk lymfødem i de 3 gruppene Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem i de to gruppene etter 2 år Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem i de to gruppene etter 1 år

vekter 2) Ingen styrketrening Resultater Forekomst av lymfødem Ingen sign forskjell i forekomst av lymfødem eller armvolum i løpet av 6 mnd Ingen sign forskjell i hvor stor

17 Effekt av yoga på mentalt stress hos kreftpasienter (6 RCT-studier) Forskjeller mellom kontroll og yogagruppe: Bedre søvn Mindre engstelse og depresjon Mindre stress Økt energinivå Økt velvære (Smith et al. Review 2009 Psycho-Oncology)

Bedre søvn Mindre engstelse og depresjon Mindre stress Økt

18 Meta-analyse: Effekt av trening påoverlevelsehos brystkreftpasienter (Ibrahim 2010) Konklusjon: Pasienter med brystkreft som trener har signifikant redusert risiko for ådøav brystkreft. Gjelder grupper som trener med både middels og høy intensitet. Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Subtotal Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Subtotal Middels intensitet Middels/høy intensitet Holmes 2005 Irwin 2008 Holick 2008 Sternfeld 2009 Høy intensitet Total skåre (N=10127)

Gjelder grupper som trener med både middels og høy intensitet.

19 Fysisk aktivitet og overlevelse etter tykktarmkreft (Meyerhardt 2006) Høy fysisk aktivitet Lav fysisk aktivitet Moderat fysisk aktivitet

20 Hva etterspør kreftpasientene? Forskjellige behov for rehabilitering 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % No need Some need Large need Physical therapy Physical training Psychological counseling Supportive group sessions Admittance to a convelecent home Consultation with social worker Occupational therapy N=ca 1300 Alder % kvinner 30 mnd. postdiagnose Thorsen et al., NCRS 2010

Some need Large need Physical therapy Physical training Psychological counseling Supportive group

21 Antall behov rapportert Antall (%) 0 behov 482 (37%) (23%) (15%) (10%) 4 79 (6%) 5 51 (4%) 6 35 (3%) 7 30 (2%) Totalt 1297 (100%)

22 Bruk av rehabiliteringstilbud 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % offered - used offered - not used not offered - needed not offered - not needed Thorsen et al., NCRS 2010 Physical therapy Physical training Psychological counseling Consultation with social worker Supportive group sessions Occupational therapy Admittance to a convalencent home

23 Interesse for treningsveiledning N = ca 1300 (67% svar), 7 diagnoser fra Radiumhospitalet, gj.snitt 3.5 år etter behandling Resultater: Ca 75% interessert i treningsveiledning De fleste ville ha det fra personlig trener på kreftsenter De fleste ville ha veiledningen < 3 mnd etter behandling Større behov: Ung alder, kjemoterapi, andre plager, høy utdanning (Gjerset et al 2011)

24 Konklusjoner Fysisk aktivitet ser ut til være et viktig redskap for å redusere bivirkninger som mange pasienter behandlet for brystkreft lever med Flere studier indikerer at trening og fysisk aktivitet reduserer ulike bivirkninger hos kreftpasienter Fysisk aktivitet etter behandling for bryst- og tarmkreft har vist økt overlevelse i flere studier

25 Utfordringer Forskning med tema fysisk aktivitet er begrenset til få kreftdiagnoser og nye bieffekter er ikke studert Hvordan/hvem gir informasjon om bieffekter etter kreftbehandlingen? Hvilke rehabiliteringstiltak skal settes inn? Når skal eller bør tiltak iverksettes? Er dagens tilbud tilpasset brukernes egenrapporterte behov?

26 Forslag til forbedring Innføre rutiner for kartlegging av rehabiliteringsbehov etter kreftbehandling (sjekkliste) Tilbud om poliklinisk dagrehabilitering i alle områdesykehus Etablere kompetansetjeneste/-senter for rehabilitering etter kreftbehandling

27 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre?

Radiumhospitalet Fatigue, hvordan kan fysioterapi lindre? Spesialfysioterapeut Gro Haugen med god hjelp av Inger-Lise Nesvold, Merethe Lia Johansen og Dagmar Moseby Likheter fatigue og lymfødem Begge en