ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss"

Dag Lindberg
5 år siden
Visninger:

1 ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

2 HVA SKAL DU SITTE IGJEN MED GJØR ÅRSKONTROLL! Det er nyttig, enkelt og en spennende utfordring for medarbeidere å ta ansvar for det

3 INNHOLD I KOLS ÅRSKONTROLL 1. VITALE MÅLINGER (OBS. SpO2 OG FØREKORT) 2. SPIROMETRI (OBS. FEV1 OG FØREKORT) 3. CAT SKJEMA 4. FORVERRING/EKSASERBASJONER 5. VAKSINERING 6. RØYKESTATUS 7. ERNÆRING 8. FYSISK AKTIVITET 9. KOMORBIDITET 10. KOLSMEDISINER 11. LEGEKONSULTASJON

4 INNHOLD I ASTMA ÅRSKONTROLL 1. BEKREFTELSE AV DIAGNOSE 2. VITALE MÅLINGER 3. SPIROMETRI (Fev1 + Fev1/Fvc (>0,75-0,80 (barn 0,90)): 4. ASTMA KTR. TEST 5. FORVERRINGER SISTE ÅR 6. VAKSINERING 7. RØYKESTATUS 8. KOSTHOLD 9. FYSISK AKTIVITET 10. MEDISINER 11. LEGE INN PÅ SLUTTEN AV KONSULTASJONEN

5 OPPFØLGINGSRUTINER HOS ALLMENNLEGE Minst en gang i året ved stabil mild til moderat sykdom Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig sykdom Innen fire uker etter sykehusinnleggelser Mål: sikre at pasienten får optimal behandling

6 HVORDAN FINNE PASIENTENE Gjør avtale med legen(e): fast ukedag, halv dag? Gjør datasøk for å finne alle pasientene med kols Sende innkalling (be dem ta med inhalasjonsmedisiner) Beregne 45 min. på hver årskontroll

7 1. VITALE MÅLINGER Blodtrykk Puls (regelmessig/uregelmessig) Pulsoksymetri (SpO2). Normalverdi % Høyde Vekt - Vurder vekthistorie, vektendring og under- og overvekt BMI - Bør være mellom 21-25

8 2. SPIROMETRI RIKTIG TEKNIKK! Inhalasjon og ekspirasjon: Fyll lungene maksimalt ved rolig innpust Pust ut med maksimal kraft og innsats i minst 6 sekunder Behov for reversibilitetstest? Demonstrer gjerne for pas. Før han/hun utfører prøven

9 3. CAT SKJEMA (KOLS VURDERINGSTEST) dex_norway.htm

12 4. FORVERRING / EKSASERBASJON «En forverring (eksaserbasjon) er økning av tungpusthet, hoste, oppspytt med eller uten farge og/eller andre symptomer fra øvre (tett nese, snue, nesesekresjon) og nedre luftveier (pip i brystet) hos en person med kols». Kolsforverring: mild, modert eller alvorlig Antall forverringer siste år

13 RISIKO FOR FORVERRING VED ASTMA Manglende symptomkontroll Stort forbruk av symptombehandling Bruk av device Psykosisiale problemer Røyking Overvekt/allergi Graviditet En alvorlig forverrelse siste 12 mnd/innleggelse astma

14 5. VAKSINERING To randomiserte studier (1960 og 1998) viser mulig mindre risiko for forverring Observasjonsstudie (2009) viser Lavere mortalitetsrisiko ved influensavaksiner Ingen signifikant effekt av pneumokokkvaksiner

15 HVA ER DET FØRSTE DU TENKER PÅ NÅR DU MØTER EN PASIENT MED KOLS?

16 6. RØYKESTATUS Nei: Gi ros! Ja: Hvor mange? Hvor lenge? Tilby hjelp med røykeslutt: Motiverende intervju og medisiner/nep-preparater Praktisk prosedyre: CO-måling

17 7. ERNÆRING Næringsdrikker for pas. som er underernærte (blåresept?) Vektreduksjon ved overvekt Næringsstoffer kan forebygge infeksjoner. Løser opp slim Vitamin A og C bør anbefales Eksempler (a): melon, søtpotet, gulrøtter, salat, brokkoli, grapefrukt, osv. Eksempler (c): kiwi, paprika, sitrus frukt, jordbær, melon, blomkål, osv.

18 8. FYSISK AKTIVITET Trening er sammen med røykeslutt det viktigste ikke-farmakologiske tiltaket i behandling av pasienter med kols. Bedrer kondisjonen Styrker muskler Bedrer blodsirkulasjonen Styrker skjelettet (positivt for andre tilleggssykdommer) Åpner luftveier Utgir endorfiner mindre angst og depresjon Behov for fysioterapi? Egenandelstak 2: 1990 kr

19 LUNGEREHABILITERING KOLS Særlig nyttig ved: Tungpust Behov for livsstilsendringer Liten sykdomsinnsikt Dårlig mestring av sykdommen Hyppige forverringer Betydelig angst knyttet til angst/tungpusthet Ernæringsproblemer (under- og overvekt som påvirker sykdommen) Planlagte større kirurgiske inngrep Vansker med å opprettholde arbeidsevne eller viktige roller i dagliglivet

20 INNHOLD I LUNGEREHABILITERING Trening Undervisning (forverringer, medisinbruk, ernæring) Sosial funksjon De aller fleste har nytte av det

21 9. KOMORBIDITET (samtidige andre sykdommer) Aterosklerose (myokardinfarkt, slag, angina) (Eventuelle undersøkelser: EKG, røntgen thorax, pro-bnp, AEKG, ultralyd av hjertet?) Muskeldysfunksjon Osteoporose Lungekreft Diabetes Underernæring Søvnforstyrrelser Angst og depresjon Anemi

22 Komorbiditet: ATEROSKLEROTISKE HJERTE-KAR SYKDOMMER Bergen: 40-60% av folk med kols har kardiovaskulære sykdommer + høyt BT Antall sykdommer øker med: alder, lav utdannelse og høyere BMI USA, Sverige og Danmark: Lav lungefunksjon => økt risiko for kardiovaskulær død

23 KOMORBIDITET: MUSKELTAP OG MUSKELDYSFUNKSJON Undersøkelser fra Danmark: Pas. med KOLS og lav BMI har kortere levetid enn pas. med KOLS og normal BMI Minne pas. om viktigheten av litt styrketrening i hverdagen

24 KOMORBIDITET: OSTEOPOROSE OG FRAKTURER Ca. 70% pas. med alvorlig KOLS har osteopeni eller osteoporose Ca. 40% pasienter med KOLS har kompresjonsbrudd i ryggen Inaktivitet, mangel på D vitamin og kalsium gir økt risiko for brudd Tobakksrøyking har negativ effekt på bein Perorale kortikosteroider gir økt beintap og økt bruddrisiko

25 Komorbiditet: Lungekreft 3035 personer fikk lungekreft i 2015 i norge. 8 av 10 som får lungekreft er pga. tobakksrøyking (Kreftregisteret) Overlevelsen forverres med økende antall pakkeår hos røykere Det nytter å slutte å røyke!

26 KOMORBIDITET: KREFT OG RØYKESLUTT RØYKESLUTT ØKER SJANSEN FOR: FORTSATT RØYKING ØKER RISIKOEN FOR: BEDRE BEHANDLINGSRESULTAT MINDRE BIVIRKNINGER REHABILITERING FÆRRE INFEKSJONER KOMPLIKASJONER BEDRE RESPIRASJON OG SIRKULASJON MER ENERGI OG BEDRE LIVSKVALITET REDUSERT EFFEKT AV BEHANDLINGEN POSTOPERATIVE KOMPLIKASJONER OG LENGRE KARDIOVASKULÆRE OG RESPIRATORISKE TILBAKEFALL AV KREFT SEKUNDÆR KREFTSYKDOM ØKT OVERLEVELSE KORTERE LEVETID (Helsebiblioteket, 2014) Metaanalyse viser at ca. 70% de som får påvist små-cellet lungekreft i tidlig stadium og slutter å røyke kan øke sjansen med å leve med 5 år etter at de har fått diagnosen. (BMJ, 2010)

27 KOMORBIDITET: DIABETES Perorale glukokortikoider (eks. Prednisolon) øker risikoen for DM. Risikoen øker ved større doser og lengre varighet. Prednisolonbehandling ved kolsforverring øker risikoen for hyperglykemi God kontroll av blodsukkeret under forverringer

28 KOMORBIDITET: DEPRESJON OG ANGST Fysiske begrensninger Fravær av sosiale aktiviteter Isolasjon Gir lengre og hyppigere sykehusopphold Reduserer livskvaliteten Gir tidligere død Depresjon: tung pust, generell tretthet, søvnforstyrrelser Aktuelt med gruppetrening?

29 10. INHALASJONSMEDISINER Ta med inhalasjonsmedisiner Hvordan fungerer medisinene? Vurder effekt og eventuelle bivirkninger RIKTIG BRUK AV DEVICE RIKTIG BRUK AV DEVICE RIKTIG BRUK AV DEVICE RIKTIG BRUK AV DEVICE

30 11. LEGEKONSULTASJON Går gjennom alle punktene Gjennomgang av inhalasjonsmedisiner. Bør disse endres? Behov for spesialhelsetjeneste? Behov for kommunehelsetjeneste? Behov for rehabilitering? Obs. Førekortattest (fev1 < 30 % + spo2 < 90 %)

31 TAKSTER VED KOLS ÅRSKONTROLL 2AD KONSULTASJON 2DD SPES. TAKST SPIRO: 507C + 10B (SPIRO BD: 507D) + EVENTUELT BLODPRØVER/EKG

32 TAKSTER VED ASTMA ÅRSKONTROLL 2AD: KONSULTASJON 2DD: SPES. TAKST SPIRO: 507C + 10B (SPIRO BD: 507D) EVENTUELT BLODPRØVER/EKG

33 Oppsummering: INNHOLD I KOLS ÅRSKONTROLL 1. VITALE MÅLINGER (OBS. SpO2 OG FØREKORT) 2. SPIROMETRI (OBS. FEV1 OG FØREKORT) 3. CAT SKJEMA 4. FORVERRING/EKSASERBASJONER 5. VAKSINERING 6. RØYKESTATUS 7. ERNÆRING 8. FYSISK AKTIVITET 9. KOMORBIDITET 10. KOLSMEDISINER 11. LEGEKONSULTASJON

34 Oppsummering: INNHOLD I ASTMA ÅRSKONTROLL 1. BEKREFTELSE AV DIAGNOSE 2. VITALE MÅLINGER 3. SPIROMETRI (Fev1 + Fev1/Fvc (>0,75-0,80 (barn 0,90)): 4. ASTMA KTR. TEST 5. FORVERRINGER SISTE ÅR 6. VAKSINERING 7. RØYKESTATUS 8. KOSTHOLD 9. FYSISK AKTIVITET 10. MEDISINER 11. LEGE INN PÅ SLUTTEN AV KONSULTASJONEN

35 HVA SKAL DU SITTE IGJEN MED GJØR ÅRSKONTROLL! Det er nyttig, enkelt og en spennende utfordring for medarbeidere å ta ansvar for det

Like dokumenter

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom