Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er 65-80 slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100."

Marthe Stene
8 år siden
Visninger:

1 Kols er en sykdom som pasient og pårørende må lære seg å leve med. Som sykepleier er du en viktig ressurs for å hjelpe til med dette. Det er viktig å ta seg tid til å bli kjent med pasienten. Gjennomfør en god datainnsamling. Da vil du ha et godt utgangspunkt for tidlig å oppdage symptomer på forverrelse. Under enkelte punkter har vi valgt å føye til noe bakgrunnsinformasjon, slik at dokumentet blir mer brukervennlig i klinisk praksis. Som sykepleier er det viktig at du observerer og gjennomfører følgende tiltak ved behov: Observasjoner Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100. Viktig evt gi beskjed til fastlege hvis hvilepulsen er høyere enn normalt. Respirasjon Hva er pasientenes respirasjonsfrekvens? Normal pustefrekvens er pr minutt. Vi ser ofte at kols pasienter normalt kan ligge høyere. Tell respirasjonsfrekvens: Rådfør deg med fastlegen ved respirasjonsfrekvens over normalt. Legg evt. hånden på pasientens nedre del av brystkassen/ øvre del av mellomgulv eller hold hånden foran nese/ munn Tell antall respirasjoner i 60 sekunder og sørg for at du tydelig ser at brystkassen hever og senker seg Hvordan er pasientens pust? hvesende pust, kan tyde på obstruktive trange luftveier tungpust, kan være tegn på flere ting, trange luftveier, mye slim, anemi( lav hemoglobin), hjertesvikt piping, kan tyde på obstruktive trange luftveier bruk av hjelpemuskler, tegn på at pasienten sliter tungpust når de snakker tungpust i hvile tungpust ved aktivitet Se til at pasienten får i seg sine inhalasjonsmedisiner på riktig måte, sjekk inhalasjonsteknikk. Ta pauser, tempo ikke større enn pasienten har pust til, Planlegge stell /måltider godt

Under enkelte punkter har vi valgt å føye til noe bakgrunnsinformasjon, slik at dokumentet blir mer brukervennlig i klinisk praksis.

2 Slimproblematikk Hvordan er mengde, farge og konsistens på pasientens slimproduksjon? Hoster pasienten mye? Normalt skal slimet være løst og klart på farge, men mange kolspasienter har grått, rustbrunt/lys gult uten at det nødvendigvis betyr en infeksjon. Se egen fysioterapi prosedyre, slimmobilisering over. Luftveisutvidende medisiner tas som forordnet av lege, varme drikker, slimløsende midler, evt. Saltvann på forstøver, bevegelse av armer/bryst. Seig og produktiv hoste Obs hvis pasienten bruker diuretika, kan dette gjøre slimet seigere. Varme drikker, kaldt vann, pastiller,( evt hostestillende, kun i samråd med lege.) Tørr irritasjonshoste Anbefal pasientene å holde seg unna steikeos, parfyme, kald luft osv. (Se også fysioterapiprosedyre, anfallsmestring over) Hudfarge: Hvordan er pasientens hudfarge? Cyanose: blålig farge på lepper og øreflipper. Kan være tegn på at de har gått lenge med for lavt oksygennivå. Ved måling av oksygenmetning kan en få feilmålinger da pasienten er dårlig oksygenert. Grågusten: kombinert med tungpust og dårlig allmenntilstand kan tyde på alvorlig hjertesykdom. Blek: kan tyde på anemi Kontakt fastlege. Evt legevakt hvis kommet i løpet av siste dager. Mål evt oksygenmetning Oksygenmetning: Har pasienten hypoksemi? (for lite oksygen i blodet?) Normalt er %. Ved målinger under 90 % informer fastlege. Kjører pasienten bil bør en henvise for vurdering allerede ved oksygenmetning under 92 %. Motorisk og mental uro: Er pasienten urolig eller uklar? Dette kan for eksempel være tegn på hypoksemi (lav oksygenmetning),kognitiv svikt. Pasienten bør få time hos fastlegen. Mål evt oksygenmetning

Se egen fysioterapi prosedyre, slimmobilisering over. Luftveisutvidende medisiner tas som forordnet av lege, varme drikker, slimløsende midler, evt. Saltvann på forstøver, bevegelse av armer/bryst.

3 Perifere ødemer: Har pasienten hovne ankler/ben? Dette kan være tegn på begynnende hjerteproblemer. Fastlege bør informeres Smerter: Mange med kols snakker om "et belte av ubehag" rundt brystkassen. Kan være muskulært. Muskelspenninger spesielt i nakke/skuldre kan gi smerter, ofte kronisk Benskjørhet er ikke uvanlig hos kolspasienter og kan gi smerter. Andre smertetilstander kan påvirke pusten i negativ retning. Utelukke hjerteploblematikk. Vurdere smertestillende i samråd med fastlege. Hvilestillinger, fysioterapi med trening og massasje. Benskjørhet bør utelukkes/ behandles Bør diagnostiseres og behandles Blodsukker: Hyppige prednisolon kurer kan gi økt blodsukker og utvikling/ forverring av en diabetes. Måle blodsukker ved legekontroll Diabetikere bør måle blodsukker hyppigere ved prednisolonkurer og evt øke bruk av diabetesmedisin etter forordning av lege Aktivitet: Aktivitet kan være alt fra trening til spising, ivareta personlig hygiene, toalettbesøk og lignende. Mange kols pasienter trenger god tilrettelegging og mye hjelp i forbindelse med stell da pusten er en begrensende faktor. Ordinerte luftveisutvidende medisiner bør tas ca 15 min før aktivitet. Eventuelt øke oksygenmengden som forordnet. Hjelpe pasienten med personlig hygiene. Bruk god tid, snakk minst mulig. Minn om pusteteknikker, hvilestillinger, evt hjelpemidler. Trening Det er viktig for kolspasienten å bevege seg og være aktiv. Spesielt for å forebygge muskelsvinn og videre utvikling av sykdommen. Evt legge til rette/ hjelpe pasienten til å gjennomføre sine treningsplaner.

Andre smertetilstander kan påvirke pusten i negativ retning. Utelukke hjerteploblematikk. Vurdere smertestillende i samråd med fastlege. Hvilestillinger, fysioterapi med trening og massasje.

4 Hvile/søvn: Noen kolspasienter har dårlig nattesøvn på grunn av tungpust, angst, pustestopp, snorking. Det kan også være andre grunner til dårlig nattesøvn og vil være like viktig å kartlegge/behandle, men det berøres ikke her. Gode hvilestillinger, heve evt hodeenden, thoraxleie, optimalt medisinert, utelukke søvnapne( pustestopp). Samtale rundt angst. Ernæring: Viktig å kartlegge pasientens ernæringsstatus for å kunne tidligst mulig forebygge/behandle både overvekt og undervekt. Måle høyde, vekt og BMI Hud: Mange kolspasienter kan få tynn/ skjør/ blåflekkede/ tørr/ smertefull hud, ofte på bakgrunn av prednisolonbruk. Dette kan medføre økt sjanse for hudavskrapning/ utvikling av sår. Ved oksygenbehandling kan nesebrillen gi utfordringer. Hudlotion, drikke rikelig, obs prednisolonbruk. Vask/berøring med LETT hånd. Eliminasjon: Obstipasjon: Da mange kolspasienter er i mindre fysisk aktivitet kan obstipasjon hyppig forekomme. På bakgrunn av tungpust kan dette være en ekstra stor påkjenning og dermed viktig å forebygge. Kan også gi økt tungpust i seg selv ved press opp mot thorax. Diare: Som følge av antibiotikakurer kan de lett få diare Urininkontinens: Dette kan ha mange forskjellige årsaker og grader, men for kvinnlige kolspasienter som plages med mye hoste kan det blir en ekstra utfordring. drikke rikelig, aktivitet, sviske, fiken, yoghurt, avførende midler. Biola, evt stoppende medisiner, bytte antibiotika, følge med på væskeinntak, allmenntilstand, obs dehydrering(stående hudfolder) Hjelpmidler( bleier), bekkenbunnsøvelser, evt utredning.

Gode hvilestillinger, heve evt hodeenden, thoraxleie, optimalt medisinert, utelukke søvnapne( pustestopp). Samtale rundt angst.

5 Sopp i munn og svelg: Ved bruk av betennelsesdempende inhalasjonsmedisiner og eventuelt mangelfull skylling av munn. Hvitt belegg i munnslimhinnen/ på tunge, sårhet. Kan ofte ha vondt når de spiser. Mycostatin, hibitane, munnspray, smøre med leppepomade, skylle munnen Bruke spray med kammer ved inhalasjon av medisin som inneholder kortison Forebygge forverrelser: Viktig del av oppfølging er å hjelpe pasienten å forebygge forverrelser. Sesonginfluensa-,evt pneumokokk vaksine. Forordnede betennelsesdempende medisiner, unngå irritanter, motivere til aktivitet/trening, god ernæringsstatus, mestring av livssituasjonen. Hvis pasienten har egenbehandlingsplan er det viktig å følge opp denne. Kilde: Almås, Hallbjørg, Klinisk sykepleie 1, 3 utgave, 1 opplag, 2001 Kols, Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging, 2012

hjelpe pasienten å forebygge forverrelser. Sesonginfluensa-,evt pneumokokk vaksine.

Like dokumenter

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er