Prioriteringsveileder lungesykdommer

Transkript

1 Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder lungesykdommer Publisert Sist endret

2 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. Prioriteringsveilederne Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste skal uansett vurderes. Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. Innhold og bruk av prioriteringsveilederne «Alle prioriteringsveilederne om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

3 Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

4 Innholdsfortegnelse 1 Fagspesifikk innledning lungesykdommer 2 Tilstander for lungesykdommer 2.1 Astma 2.2 Dyspnoe 2.3 Hoste 2.4 Infeksjoner 2.5 KOLS 2.6 Lungefortetninger/hæmoptyse 2.7 Pleurasykdom 2.8 Respirasjonssvikt 2.9 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

5 1 Fagspesifikk innledning lungesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen I henvisningene til lungesykdommer brukes ofte rene symptomdiagnoser, som for eksempel hoste eller dyspné. Dette er de vanligste symptomene som bringer lunge til legen, men symptomene kan være uttrykk for både helt banale og svært alvorlige tilstander. Astma Når henvises med astma, er det en viktig oppgave for spesialisthelsetjenesten å stille korrekt diagnose når det er usikkerhet om tilstanden. Tidlig intervensjon er viktig for å forhindre kroniske forandringer. Dyspné Dyspné kan være både pulmonalt og kardialt betinget, og ved kols kan begge årsaker være representert. Det er ofte ikke mulig å skille disse fra hverandre ut fra opplysningene i en henvisning. Imidlertid kan måling av probnp være til diagnostisk hjelp for å skille disse fra hverandre, i tillegg til vanlige respirasjonsfysiologiske undersøkelser. Det er grunn til å tro at slike undersøkelser i økende grad vil kunne utføres hos primærlegen. Andre ganger må en benytte mer omfattende lungefunksjonsundersøkelser og belastningstester for å påvise hva som er dominerende årsak til pasientens problem. Hoste Hoste er fellesnevner for mange sykdommer. Det kreves ofte spesialutredning hvis hosten ikke gir seg eller bedres innen rimelig tid. Også her bør muligheten for hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom ofte kunne avklares hos primærlegen før henvisning til spesialist. I de fleste tilfeller løses problemet, og som regel er det de resistente tilfeller som henvises videre. Innenfor lungemedisin vil en del tilstander være underlagt særskilt oppfølging med hjemmel i smittevernloven med forskrifter. Når det gjelder tuberkulose, vil særskilte kontrolltiltak fremgå av forskrift om tuberkulosekontroll. Ved lungesykdom kan symptomene variere over tid. Ikke minst gjelder det ved de obstruktive lungesykdommene. Det kan derfor være vanskelig å klassifisere alvorlighetsgrad uten å kjenne pasienten over tid. Noen ganger kan tilstanden forverres så raskt at akutt sykehusinnleggelse blir nødvendig. Yrkesrelatert lungesykdom Yrkesrelatert lungesykdom (astma, kols, asbestose, støvlunge) er ikke omtalt spesielt, men astma og kols har egne omtaler. Yrkesmessige forhold bør alltid vurderes med tanke på eventuell videre henvisning til yrkesmedisinsk utredning. Rehabilitering Rehabilitering er sentralt ved oppfølging av mennesker med kroniske lungesykdommer. Tidlig opptrening etter akutt forverring av kols motvirker trolig at kommer inn i en ond sirkel som følge av muskelsvinn relatert til inaktivitet og sengeleie. Rehabilitering ved lungesykdommer er ikke tatt inn som egen tilstand i prioriteringsveilederen. Det er et tverrfaglig område hvor indikasjonsstillingene er i endring. Det er også et felt hvor det må avklares hvordan de forskjellige nivåene i helsetjenesten best kan fordele oppgavene i fremtiden. Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

6 2 Tilstander for lungesykdommer 2.1 Astma Astma - kontrollert (ikke rett) Tilstand med god symptomkontroll med enkel medikasjon. Nei alvorlig allergi usikker diagnose grad av dyspné anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon multireaktivitet overfor mange ulike agens miljøeksponering rask progresjon tidligere akutte sykehusinnleggelser for ikke å gi rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses ikke å være kostnadseffektiv for ikke å sette frist for start helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Tilstanden anses ikke å være alvorlig Astma - delvis ukontrollert med moderate symptomer (veiledende frist 16 uker) Tilstand med moderate symptomer til tross for igangsatt behandling. Utredning og rask oppstart av behandling. 16 uker allergi usikker diagnose grad av dyspné anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon multireaktivitet overfor mange ulike agens Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

7 miljøeksponering rask progresjon tidligere akutte sykehusinnleggelser Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Astma - ukontrollert og uavklart med betydelige symptomer (veiledende frist 4 uker) Tilstand med betydelige symptomer til tross for medikamentell behandling. Utredning og rask oppstart av behandling. 4 uker allergi usikker diagnose grad av dyspné anfallsfrekvens og behov for anfallsmedikasjon multireaktivitet overfor mange ulike agens miljøeksponering rask progresjon tidligere akutte sykehusinnleggelser 2.2 Dyspnoe Dyspnoe (veiledende frist 12 uker) Lungesykdom, hjertesykdom, nevromuskulært, psykogent. Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

8 Utredning og rask oppstart av eventuell behandling. 12 uker grad av mistanke om alvorlig sykdom graden av dyspnoe funksjonsnivå tilleggssymptomer vektendring røntgenfunn spirometriske funn pasientens fritids- og yrkesaktivitet dyspnoens konsekvenser for utøvelsen av yrket 2.3 Hoste Hoste (veiledende frist 12 uker) Ved hyperreaktivitet/astma, infeksjon, KOLS, svulst, bronkiektasier. Utredning 12 uker røykeanamnese symptomvarighet vekttap hæmoptyse andre tilleggssymptomer miljøeksponering varighet av symptomene Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

9 tidligere behandlingsforsøk Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig 2.4 Infeksjoner Infeksjoner - latent tuberkulose (veiledende frist 12 uker) Pneumoni (residiverende, behandlingsresistente), cystisk fibrose, tuberkulose inkludert omslager. Utredning for å avklare infeksjonsagens og eventuell bakenforliggende årsak. Primært oppstart av egnet antibiotikum. Eventuelt behandling av bakenforliggende forhold. 12 uker vektendring funksjonsnivå (diabetes mellitus, immunsupprimerende behandling) smittefare redusert allmenntilstand Ved residiverende infeksjoner kan det foreligge malign lungesykdom. Barn og eldre har ofte alvorligere sykdomsforløp. Øyeblikkelig hjelp ved NLVI/pneumoni/tuberkulose og akutt forverring av CF Infeksjoner - residiverende NLVI/pneumoni uten alvorlige sykdomstegn (veiledende frist 4 uker) Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

10 Pneumoni (residiverende, behandlingsresistente), cystisk fibrose, tuberkulose inkludert omslager. Utredning for å avklare infeksjonsagens og eventuell bakenforliggende årsak. Primært oppstart av egnet antibiotikum. Eventuelt behandling av bakenforliggende forhold. 4 uker vektendring funksjonsnivå (diabetes mellitus, immunsupprimerende behandling) smittefare redusert allmenntilstand Ved residiverende infeksjoner kan det foreligge malign lungesykdom. Barn og eldre har ofte alvorligere sykdomsforløp. Øyeblikkelig hjelp ved NLVI/pneumoni/tuberkulose og akutt forverring av CF. 2.5 KOLS KOLS - stadium 1-2 (veiledende frist 24 uker) I tillegg til FEV1 må også andre deler av sykdomsbildet vurderes. Utredning med spirometri, røntgen thorax og blodgassmåling med mer. Tilpasset medikamentell behandling og rehabilitering. 24 uker O2-metning røykeanamnese rask progresjon av symptomer Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

11 grad av dyspné og usikker diagnose lav (under 50 år) Ukompliserte tilfeller forutsettes primært ivaretatt i primærhelsetjenesten og tilbys enkel utredning og behandling der. Enkelte i gruppen kan tross relativt lite fall i FEV1 ha utviklet emfysem. Helsehjelpen anses under tvil å være nyttig Helsehjelpen anses under tvil å være kostnadseffektiv Tilstanden anses under tvil å være alvorlig KOLS - stadium 3-4, og stadium 2 med FEV1 under 60 %, hyppige eksaserbasjoner og tap av FEV1 over 70 ml/år i mer enn 2 år (veiledende frist 10 uker) Utredning med spirometri, røntgen thorax og blodgassmåling med mer. Tilpasset medikamentell behandling og rehabilitering. 10 uker O2-metning røykeanamnese rask progresjon av symptomer grad av dyspné og usikker diagnose lav (under 50 år) Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv 2.6 Lungefortetninger/hæmoptyse Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

12 2.6.1 Lungefortetninger/hæmoptyse - lungekreft, ved malignitetsmistanke (veiledende frist 2 uker) Rask utredning for å avklare diagnose og alvorlighetsgrad. Igangsette behandling tilpasset årsak. 2 uker mistanke om malign sykdom mistanke om interstitiell lungesykdom smerter vekttap dyspnoe pasientforløp lungekreft residiv av kreftsykdom Lungefortetninger/hæmoptyse - ved fibrose/sarkoidose (veiledende frist 4 uker) Ved liten mistanke om kreft. Rask utredning for å avklare diagnose og alvorlighetsgrad. Igangsette behandling tilpasset årsak. 4 uker mistanke om malign sykdom mistanke om interstitiell lungesykdom smerter vekttap dyspnoe pasientforløpt lungekreft Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

13 residiv av kreftsykdom sarcoidose hyperkalsemi affeksjon vitale organer lungefibrose pulmonal hypertensjon collagensykdommer hjertesykdom 2.7 Pleurasykdom Pleurasykdom (veiledende frist 4 uker) Pleuraeffusjon, pleurafortykkelse, mesoteliom. Utredning for å avklare årsak. Behandling avhenger av aktuell diagnose. 4 uker graden av pleuraeffusjon graden av smerter og dyspné ved tilstanden graden av nedsatt allmenntilstand yrkeseksponering røyking kjent tidligere tuberkulose smertenivå kjent malignitet vektendring effekt av tidligere helsehjelp for samme tilstand Helsehjelpen anses sannsynligvis å være nyttig Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

14 2.8 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt (veiledende frist 12 uker) Utredning for å avklare bakenforliggende årsak og grad av svikt. 12 uker tilgrunnliggende sykdom rask progresjon av grunnsykdom som ved noen av de nevromuskulære sykdommene røykeslutt om pasienten er i stand til å samarbeide (eksempelvis ventilasjonsstøtte eller oksygenbehandling) prognose og sosialt nettverk/støtteapparat Helsehjelpen anses sannsynligvis å være kostnadseffektiv 2.9 Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser (veiledende frist 24 uker) Klinisk mistanke gir grunn til utredning. 24 uker symptomer på dagtid som skårer dårlig på apné/hypopnoeindeks for alvorlighet (kardiovaskulær sykdom) yrke (sjåfør, arbeid med farlige maskiner) sykelig overvekt Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert

15 BMI/vektendring familiær belastning av hjerte- og karsykdom lungesykdom / nevromuskulær sykdom / thoraxdeformitet motivasjon for helsehjelp Pasienter med overvekt og familiær belastning av hjerte- og karsykdom bør tilbys behandling også ved lett grad av sykdom. Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser - ved nevromuskulær sykdom, BMI over 35, AHI over 30, alvorlig desaturering (veiledende frist 12 uker) Utredning 12 uker symptomer på dagtid som skårer dårlig på apné/hypopnoeindeks for alvorlighet (kardiovaskulær sykdom) yrke sykelig overvekt BMI/vektendring familiær belastning av hjerte- og karsykdom lungesykdom / nevromuskulær sykdom / thoraxdeformitet motivasjon for helsehjelp Pasienter med overvekt og familiær belastning av hjerte- og karsykdom bør tilbys behandling også ved lett grad av sykdom. Bilister, spesielt yrkessjåfører, og personer som arbeider med farlige maskiner bør vurderes tidlig. Tilstanden anses sannsynligvis å være alvorlig Prioriteringsveileder lungesykdommer Sist oppdatert